Norge

Her er rådene til de nye, muslimske stemmene

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Faten Mahdi Al-Hussaini (19) vedgår at det er kontroversielt i en del muslimske miljøer å ta så tydelig avstand som hun gjorde i går. - Det er mange som jeg skjønner at har en ekstremistisk tankegang, og vegrer seg for å ta avstand fra IS. Når jeg argumenterer mot dem, kaller de meg «vantro». Det er veldig trist, sier Al-Hussaini. Foto: Ørn E. Borgen

  • Ikke gi deg, men ta vare på deg selv, er rådene fra erfarne, muslimske samfunnsdebattanter til Faten Mahdi Al-Hussaini (19) og andre unge minoritetsstemmer i offentligheten.

— Vi må passe på og støtte de nye, unge, muslimske stemmene, sier Linda Alzaghari, daglig leder i tankesmien Minotenk.

Hun har selv har mottatt mye hets og hatmeldinger fordi hun lenge har frontet arbeidet mot ekstremisme og radikalisering. I likhet med mange andre ble Alzaghari imponert av appellen til 19-årige Faten Mahdi Al-Hussaini.

— Hennes appell var nok en av de sterkeste, den kom fra hjertet. For oss erfarne er det en oppgave å være gode støttespillere for de nye, unge, muslimske stemmene. Vi må ikke miste dem, må la dem vite at vi er der for dem, sier Alzaghari.'

Les også:

Les også

- Kommer ikke til å stoppe selv om jeg får hundre hatmeldinger

— Må ta vare på seg selv

For flere av de kvinnelige, muslimske stemmene Aftenposten har snakket med, vedgår at det kan være tøft å ta ordet i offentligheten.

- Miljøet Faten kritiserer ønsker å tie oss ihjel. Men så lenge vi står sammen, kan de ikke true alle til taushet. Når det er sagt, er det utrolig viktig å ta vare på seg selv. Når man uttaler seg fra grasrota, har man mye ansvar for seg selv, og det er ikke nødvendigvis slik at man skal gå ut i mediene med alle truslene, sier Bushra Ishaq, lege og samfunnsdebattant.

Bushra Ishaq Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Hun fikk Fritt Ord-prisen i 2010 for sitt engasjement, men har også selv hatt pause fra offentligheten i perioder etter relativt dramatiske opplevelser.— Man får meldinger fra begge kanter, både høyreekstreme og dette miljøet med radikale islamister. Jeg vet ikke hva som er verst, sier Ishaq.

Medisinstudent, blogger og spaltist Warsan Ismail sier at man på den ene siden har noen som vil mene at man svikter sin religion, mens man på den andre siden gjerne blir anklaget for å være islamist.

— Det skal «guts» til for å være en praktiserende, muslimsk kvinne som engasjerer seg offentlig, og ikke minst tålmodighet. Man må akseptere at man blir misforstått og være hardhudet, og at man hele tiden blir konfrontert med sin religion, uansett hva man uttaler seg om, sier hun.

Hun forteller at positive tilbakemeldinger man får fra folk man ikke kjenner også betyr mye.

— Dessuten tror jeg det er veldig viktig at man ikke blir båssatt, og får mulighet også til å ta opp andre ting enn bare minoritets- og religionsspørsmål. Det kan være veldig belastende å hele tiden være en representant, og ikke et menneske med mange forskjellige interesser, sier Ismail.

Les også

Les appellen Faten Mahdi Al-Hussaini (19) holdt utenfor Stortinget

«Måtte du bli et offer for ISIL»

Faten Mahdi Al-Hussaini slo i sin tale fast at «halshugging og voldtekt er å følge djevelen, ikke islam».

Dagen etter er hun klar på at hun ikke akter å la seg kneble. Selv om hun har mottatt respons som dette etter talen sin: «Måtte Allah forbanne deg, ditt shiasvin. Måtte du bli et offer for ISIL og håper vi ser deg på dommedagen med de hyklerne som sto der med deg i går».

— Når jeg ser at de virkelig blir provosert, blir jeg bare mer motivert. Selv om jeg får hundre hatmeldinger eller blir slått ned på gaten, vil jeg ikke stoppe, sier Al-Hussain.

Hun har iraksk bakgrunn, og bor på Tveita i Oslo. Hun forteller at hun har vært engasjert i flere politiske ungdomspartier og organisasjoner, og alltid vært opptatt av politikk og menneskerettigheter.

Til vanlig tar hun opp fag ved Sonans, etter at hun var ferdig på Bjørnholt videregående skole i Oslo i 2013.

Warsan Ismail

Al-Hussain understreker at hun har fått veldig mange positive tilbakemeldinger.— Jeg har alltid vært en som tar ordet, og jeg blir kalt for «den frekke» blant folk. Jeg er ikke redd for å stå frem, og kan være personen som tar det første steget.

KOMMENTAR:

Les også

Profetens Ummah og Ubaydullah Hussains budskap ble revet i filler

— Nettverk er viktig

Ismail forteller at hun opplever mye hets fra folk som har sterke motforestillinger mot islam.

- På den andre siden er mistilliten mot mediene sterk i muslimske miljøer. Noen mener derfor at man nærmest må ha solgt sjelen sin dersom man i det hele tatt skriver for et ikke-muslimsk publikum, sier Ismail.

Både Ismail, Alzaghari og Tina Shagufta Kornmo fremhever viktigheten av å ha et nettverk.

— Skaff deg støttespillere som er der når du blir trakassert. Og ikke gi deg, da har de andre vunnet, sier Kornmo.

Mina Adampour (26), spaltist i Aftenposten, har vært aktiv samfunnsdebattant siden hun var 15 år.

Mina Adampour Foto: Morten Uglum

— Vi trenger de modige, som tenker nytt, som har holdninger og tanker om hvordan skape et bedre samfunn. Hun oppfordrer de unge til å oppsøke kunnskap og å gå utenfor komfortsonene.- Tål å bli motsagt, kritisert og å ta feil. Erkjenn at du ikke har svar på alt. Og tør å gi ros til meningsmotstandere, sier Adampour.

- De fleste holder ut

— Noen trekker seg, men hele tiden blir det rekruttert nye samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn, sier Knut Olav Åmås.

Han rekrutterte selv mange nye minoritetsstemmer da han var kultur- og debattredaktør i Aftenposten.

- Min erfaring er at noen debattanter, både muslimer og jøder, har trukket seg tilbake fra den offentlige debatten fordi den negative påkjenning med trusler og trakassering er for stor. Men de fleste holder tross alt ut, sier Åmås.

Knut Olav Åmås

Åmås er nå påtroppende direktør i Stiftelsen Fritt Ord.— At det hele tiden blir det rekruttert nye samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn har en positiv smitteeffekt. Etter hvert som det dukker opp nye navn, tør flere fra samme miljø å prøve seg, sier Åmås, men legger til:

— Det krever hard hud.

Høyt profilerte nordmenn med muslimsk eller jødisk tro har måttet vende seg til å tåle trakassering og trusler, ifølge Åmås.

— Selv erfarne samfunnsdebattanter som tilhører majoritetssamfunnet, og som skriver på vegne av institusjoner og organisasjoner, strever med å vende seg til trakassering eller trusler.

Åmås har følgende råd til de nye stemmene:

  • Delta. Det er verdt det, selv om det kan være belastende.
  • Du kan påvirke og bidra til å endre politikk og mentalitet i Norge. Det gjelder å ha litt utholdenhet og tålmodighet.
  • Det er viktig å skape et miljø rundt seg som kan støtte, hjelpe og gi råd.
  • Krev noe av dem som publiserer, spør redaksjonene om råd.
  • Anmeld til politiet hvis det er grove trusler om vold.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    Minst 40 norske barn lever i IS-regimet. Nå oppdras en ny generasjon krigere.

  2. NORGE
    Publisert:

    Klassene i barneskolen eser ut

  3. NORGE
    Publisert:

    Slik overlister du høstørreten

  4. NORGE
    Publisert:

    Forsvarsbygg bruker millioner på PR-konsulenter mens forsvarsbygninger forfaller

  5. NORGE
    Publisert:

    Møter en forandret rusomsorg

  6. NORGE
    Publisert:

    Misbrukernes støttespiller på rehab: Arild Knutsen sprakk etter 17 år