I 2004 var lille Tilly Smith (10) sammen med familien sin på ferie i Thailand. 26. desember koste hun seg på stranden Maikhao da hun plutselig så at vannet trakk seg tilbake. Fordi læreren hennes hjemme i Oxshott i Surrey, Andrew Kearney, ganske nylig hadde fortalt klassen sin om tsunamier, forsto hun hva som var i ferd med å skje. Hun ropte ut advarsler til foreldrene sine, og de varslet i neste rekke mange av menneskene rundt seg på stranden.

Tilly Smiths snarrådighet reddet mange liv på stranden Maikhao i Thailand da tsunamien traff 2. juledag 2004. Hun hadde nettopp lært om tsunamier på skolen og skjønte hva som var i ferd med å skje. Her er hun under en minneseremoni ett år etter.
APICHART WEERAWONG/AP/NTB SCANPIX

Tilly Smith reddet mange liv denne dagen, hun sikret seg en plass i historien og ble hedret av FN. Men oppvakte barn som Tilly er ikke nok til å hindre katastrofale tap av liv ved tsunamier. Globale og regionale nettverk av elektroniske tsunamivarslere må til. Og flere slike er nå etablert.

Kraftigste skjelv på 40 år

Uttrykket tsunami ble skremmende folkeeie etter katastrofen i Det indiske hav i desember 2004. Det kraftigste jordskjelvet på 40 år ble utløst utenfor øya Sumatra i Indonesia. Den utløste bølger som gikk tusenvis av kilometer gjennom vannet før den nådde land i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Bangladesh, Sri Lanka, Maldivene, Mauritius, Kenya og Tanzania. Og bølgene tok liv, flere enn de noen gang tidligere hadde gjort. Eksakte tall finnes ikke, men rundt 230.000 mennesker omkom – blant disse 84 nordmenn.

Tsunami er avledet av to japanske uttrykk: tsu, som betyr havn, og nami, som betyr bølge. Ordet høres ikke farlig ut, nesten litt kjælent. Og bølgen er heller ikke skrekkinngytende med en gang, selv om den kan utløses av både jordskjelv, vulkanutbrudd og andre naturkatastrofer.

Kan holde flere hundre km/t

Jordskjelvet i desember 2004 skjedde på havbunnen, der to tektoniske plater møtes og skyver på hverandre. Da spenningen langt under overflaten ble utløst, skjedde også en vertikal forskyvning av vannmassene. På overflaten var det knapt merkbart, båter et godt stykke unna opplevde bølgen som en vanlig havbølge. Men idet den raste mot land i en fart av flere hundre kilometer i timen, kom katastrofen nærmere og nærmere.

En tsunami synes knapt på overflaten i området der skjelvet utløses. Når den nærmer seg land og grunnere vann, kan den bli flere titalls meter høy.
NOAH BERGER/AP/NTB SCANPIX

En tsunami kan ha en bølgelengde på over 100 kilometer, og energitapet er lite når den beveger seg. Når den treffer grunnere farvann, øker høyden på bølgen, og den kan bli opptil 30 meter høy. Like før den når land, kan den «suge» til seg vannet fra strandkanten. Det ser ut som et plutselig tilfelle av ekstremt lavvann. Så kommer vannmassene med uhyggelig kraft og river med seg alt de kan finne.

Andre bølger gir tsunamivarsel

Selv etter mange tiår med moderne, høyteknologisk utforskning, kan forskere fortsatt ikke forutsi tidspunktet for et jordskjelv. Men når skjelvet først er et faktum, kan man i ganske stor grad forutse hvordan tsunamien, bølgen, vil flytte seg.

Seismiske bølger, det vil si bølger som beveger seg gjennom jorden etter et skjelv, brer seg mange ganger raskere enn tsunamien. Bølgene plukkes raskt opp av seismografiske måleapparater kloden rundt. Dette gir et første varsel om hva som har skjedd. Deretter kan tsunamien observeres direkte ved bruk av trykkmålere på havbunnen.

Trykkmålere og sensorer på havbunnen og i havet måler seismiske bølger, dybder og tsunamiens hastighet. Signalene sendes sentraler som deretter må utløse varslingssystemer til innbyggerne. Skal det ha noen hensikt, må det gå svært raskt.
DADANG TRI/REUTERS/NTB SCANPIX

Målerne er ofte knyttet til flytende bøyer, og disse formidler dataene videre til overvåkingssentraler. Disse sentralene kobler seismikkinformasjonen til data om havdybder i de aktuelle områdene. Dermed kan man få en ganske god oversikt over hvor lang tid tsunamien bruker før den når ulike landpunkter. Og det kan gå skremmende kort tid, kanskje bare 20 til 30 minutter.

Har varslet i nesten 100 år

De første forholdsvis primitive varslingssystemene ble etablert på Hawaii i 1920-årene, deretter ble de forbedret etter dramatiske tsunamier i tiårene som fulgte, blant annet som følge av et jordskjelv utenfor Chile i 1960, der opptil 6000 mennesker mistet livet.

Varslingsanlegget på Hawaii kalles i dag Pacific Tsunami Warning Center (PTWC) og er både et lokalt varslingssenter for Hawaii og del av et internasjonalt varslingssystem for stillehavslandene.

Amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) opererer både anlegget på Hawaii og et regionalt senter, National Tsunami Warning Center (NTWC) i Alaska, som dekker canadiske og amerikanske kyststrekninger.

FN tok grep etter 2004

Etter tsunamien i desember 2004 tok FN initiativ til en konferanse i Kobe i Japan for å etablere et varslingsanlegg for Det indiske hav, Indian Ocean Tsunami Warning System.

Systemet ble operativt i juni 2006, etter at 25 seismiske stasjoner var montert på strategisk viktige punkter i området. Anlegget varsler sentrale informasjonssentre med automatiske SMS— og e-post-varsler innen to minutter etter å ha registrert skjelv.

Dette kartet fra United States National Oceanographic and Atmospheric Administration (NOAA) viser hvor mange timer det tar fra et skjelv utløses midt i Stillehavet til tsunamien når land i områdene som ligger rundt havet. Etter skjelv mye nærmere land kan det imidlertid stå om minutter før bølgen raser inn over landområdene.
NOAA

Slike varslingsanlegg har imidlertid liten betydning dersom det ikke finnes et system for å varsle befolkningen, noe innbyggerne i Indonesia fikk merke på kroppen under en tsunami i 2006. Nettverket av seismiske sensorer varslet regjeringen i Indonesia, men det var ennå ikke etablert nødvendige varslingsrutiner ut til folket. 700 mennesker omkom og 9.000 ble skadet.

Vanskelig å varsle nøyaktig

Selv om både varslingsanlegg og varslingsrutiner er på plass, er det store muligheter for å tolke varsler og bølgehøyder feil. Det fikk Japan erfare etter et jordskjelv med styrke 8,9 utenfor østkysten i mars 2011. Japans meteorologiske institutt var raskt ute med varsel, men måtte oppjustere varslene flere ganger. Da varselet om styrke 8,9 endelig ble sendt ut etter ca. tre timer, hadde bølgen allerede rammet kysten med enorm effekt.

«Ved jordskjelv, gå opp i høyden eller inn i landet», står det på skilt langs kysten i mange tsunamiutsatte land. Bildet er fra Khao Lak i Thailand.
DAVID LONGSTREATH/AP/NTB SCANPIX

På samme måte er det flere ganger sendt ut varsler som har vist seg å være ubegrunnede. Det er en utfordring for forskerne. For mange feilvarsler kan føre til at befolkningen ikke lenger tar varslene alvorlig.

Kjempebølger i Norge også

Uttrykket tsunami brukes spesielt om jordskjelvgenererte bølger i Stillehavet. Men fenomenet kan godt brukes om et helt spesielt tilfelle i Norge også. For ca. 8200 år siden raste deler av kontinentalskråningen ut utenfor Sunnmøre. Dette forårsaket en kjempebølge som skyllet inn mot norskekysten, samt Island, Shetland, Færøyene og Skottland. Inne i fjordene var bølgen 40–50 meter høy.

Norge har ikke noe varslingssystem for havbølger eller tsunamier slik det finnes i Stillehavet, Det indiske hav og Middelhavet. Men det finnes overvåking av enkelte rasfarlige områder, som for eksempel av Mannen i Rauma. I hele høst har spenningen vært stor når det gjelder hvorvidt dette fjellpartiet skulle rase på grunn av ekstreme nedbørsmengder. Lignende overvåking finnes også av for eksempel fjellmassivet Åkneset, innerst i Storfjorden i Møre og Romsdal. Små sensorer er montert for å varsle om eventuelle bevegelser, og det overvåkes fra Åknes senter for fjellskredovervåking.

Ras fra land i norske fjorder har utløst store bølger med tap av menneskeliv. Ett av dem skjedde i Tafjord 7. april 1934. Da raste enorme stein— og jordmasser i fjorden. Det utløste en flodbølge som ble over 60 meter høy og som kunne registreres 90 km unna. 40 liv gikk tapt i denne flodbølgen.

Les også:

Lager musikk av tsunamikatastrofen

Måler millimetre for å stoppe de store skredene

Naturkatastrofer har kostet verden 14.600 milliarder siden 2000