Norge

Tyvene på Themsen

De stjal nesten halvparten av alle varer som ankom verdens travleste havn i verdens rikeste by. Til slutt fikk elven Themsen i London landets første politistyrke.

Her er elvepolitiet i aksjon, i robåter og bevæpnet med cutlasser og pistol våget de seg ut på Themsen om natten i jakten på banditter og smuglere. Tegningen er utstilt i elvepolitiets museum i Wapping. Foto: CATO GUHNFELDT

  • Cato Guhnfeldt

Med godt over 1000 skip på havnen daglig fortonet Themsen på 1700-tallet seg som en skog av skipsmaster. Strømmen av varer fra alle imperiets avkroker var så stor at mye måtte havne på gale hender.

Skipslastene var rene gullgruvene for en hærskare av langfingrede sjauere, korrupte tollere, kriminelle banditter, regulære sjørøvere og smuglere både før og etter at varene nådde land.

— Fordi bare en kort kaistrekning på 450 meter langs elvebredden var registrert som lovlig havn, måtte de fleste skip ankre opp midt i Themsen. Herfra ble varene losset over på mindre båter/lektere som brakte dem i land, forteller Robert Jeffries, pensjonert elvepolitikonstabel, i dag konservator ved museet til Metropolitan Police i London.I året 1794, for å ta et eksempel, ankom hele 13.444 skip London. 33.000 havnearbeidere hadde som oppgave å føre skipslastene i land. Rundt en tredjedel av disse var kjente kriminelle. I tillegg kom over 7000 menn på land som hadde havnen som sitt arbeidsområde.

Brukte slåsskamper som avledning

De mest verdifulle skipslastene ble levert av Det Vestindiske Kompani, i form av rom, sukker, krydder osv. Men også alt fra tekstiler og porselen til tjære og rep hadde verdi. Tyvene herjet så vel om dagen som om natten. Og korrupte tjenestemenn på land, inkludert tollere, bidro til svinnet.

På ett år i 1790-årene kunne verdier for 500.000 pund forsvinne, tilsvarende 35–40 millioner pund i dag, nesten 500 millioner kroner

— Overalt var det menn med store frakker og dype lommer, forteller Jeffries. - Det ble arrangert slåsskamper for å avlede oppmerksomheten. Oppankrede skip kunne få kuttet ankerfortøyningen og bli ført nedover elven til de drev på land før de ble plyndret. Varer ble kastet i vannet eller i gjørmen, hvor de ble hentet opp av ofte yngre mennesker – kalt mudlarks – gjørmelerker.

På ett år i 1790-årene kunne verdier for 500.000 pund forsvinne, tilsvarende 35–40 millioner pund i dag, nesten 500 millioner kroner.

Attpåtil betraktet ikke tyvene det de gjorde som tyveri, men som «tradisjonelt håndverk». For i århundrer var det blitt etablert en stilltiende tradisjon om at sjauere på havnen hadde rett til å ta sin andel av lasten. Det Vestindiske Kompani kunne på denne måten miste innpå halvparten av sine verdier.

Å få avsetning for alle varene var intet problem. I vertshus og puber, i lagerlokaler og horehus, mellom mennesker fra alle deler av verden, skiftet verdier eiere. De største mottagerne/skurkene ble gjerne kalt for agents – agenter.

Les også: Her hengte de 24 mennesker på én gang

Skrev bok om tyvene

Til slutt ble omfanget av tyveriene på Themsen så stort at myndighetene måtte reagere.

— En landeier og oppfinner fra Essex, John Harriott, foreslo i 1797 å plassere politi om bord på skipene, opplyser Jeffries. - Han henvendte seg til dommeren Patrick Colquhoun, som i 1794 hadde utgitt en bok om de kriminelle på Themsen.

Robert Jeffries, pensjonert elvepolitimann og konservator ved elvepolitiets eget museum i Wapping i London, viser frem en cutlass, som var blant de tidlige våpnene elvepolitiet bar når de lette etter tyver og røvere på Themsen. Foto: CATO GUHNFELDT

Colquhoun forenklet forslaget og gjorde tiltaket billigere før han lanserte en plan om inspektører og elvekonstabler styrt av to dommere, ham selv og Harriott, til sine politiske kontakter. Ikke minst bortfallet av tollinntekter på stjålne varer fikk politikerne til å våkne. Innenriksministeren godkjente den nye styrken. Det Vestindiske Kompani begynte snart å lønne egne sjauere til sine skip for å redusere svinnet.

Uten uniformer, men med våpen

  1. juli 1798 ble West India Merchants Planters Marine Police Institute etablert ved elven, med adresse 258 Wapping High Street. London hadde fått landets første politistyrke i form av et elvepoliti som i første rekke skulle passe på Det Vestindiske Kompanis egne skip. Det startet med rundt 50 mann, vokste til over 150 i 1960-årene og utgjør i 2015 en styrke på 66 mann – som er i ferd med å bli redusert.

— Bare det første året etter etableringen i 1798 reddet styrken med robåter og konstabler verdier for 122.000 pund fra å bli stjålet, opplyser Jeffries. - Til å begynne med hadde de ikke uniformer. Men politirekruttene måtte kunne bruke cutlass (et kort, bredt sverd) og pistol, foruten å ro.

Mange av dem kom fra marinen, en tradisjon som vedvarte helt frem til 1980-årene. Da politiuniformer ble innført, ble de dermed marineblå. På hodet bar konstablene en stråhatt dekket av størknet tjære. I år 1800 ble politistyrkens mandat utvidet til å gjelde alle skip på havnen. Elvepolitiet ble så tilsluttet storbyens Metropolitan Police som Thames Division i 1839. Det året rådde styrken over ni båter, fire pistoler og tre cutlasser.

Hengt til skrekk og advarsel

Mange av Themsens tyver, banditter og sjørøvere ble pågrepet også i tiden før elvepolitiet ble etablert. Og lød dommen på dødsstraff, ble man gjerne ført i en åpen kjerre fra Marshalsea-fengselet til elven og så hengt fra et stillas på bredden ved lavvann, ved stedet som snart fikk tilnavnet Execution Dock i Wapping. Etter henrettelsene, som ble administrert av Admiralitetet, ble de døde forankret nederst på stillaset slik at tidevannet skulle skylle over dem tre ganger. Først da ble henrettelsene erklært som fullbyrdet.

I mer enn tre hundre år ble skurker som herjet på Themsen, henrettet i Execution Dock, På 1600-tallet skal henrettelsene ha blitt bivånet av en dommer mens han koste seg med både utsikten og lunsjen. Foto: WOLCOTT/WIKIMEDIA COMMONS

Henrettelsene ved Execution Dock startet på 1500-tallet og ble først stanset i 1832. Det hevdes at George Jeffryes, en hard dommer på siste halvdel av 1600-tallet, kjent i England som «The Hanging Judge», pleide å sette seg til rette i puben The Angel på sørsiden av elven og betrakte henrettelsene mens han inntok lunsj.Men også elvepolitimenn måtte bøte med livet, påpeker Jeffries.

Den første, Master Lumper/inspektør Gabriel Francks, ble skutt 16. oktober 1798 av en ukjent gjerningsmann i forbindelse med opptøyer. De oppsto etter at kullsjaueren Charles Eyers og to til var blitt ilagt en bot på 40 shilling hver for å tilegne seg kull som de mente var rettmessig deres. Eyers' bror James, som startet opptøyene, ble siden dømt til døden til tross for at han ikke var den som skjøt. Det er mer usikkert om han faktisk ble henrettet.

Forfattere i skurkenes kjølvann

Tyveriene fortsatte selv med en politistyrke, om enn i redusert omfang. Da forfatteren Charles Dickens i 1830-årene skrev sin berømte bok Oliver Twist , dro han sammen med elvepolitiet ut til skipene for å hente stoff til boken. Således dør karakteren Bill Sykes i boken på Jacobs Island, en lav odde ute i elven kjent som et samlingssted for kjeltringer på 1600— og 1700-tallet.

Også forfatteren Arthur Conan Doyle har i en av sine bøker latt sin helt Sherlock Holmes jakte på skurker på elven om bord i en av elvepolitiets båter.

I dag forteller alle gjenstandene i elvepolitiets museum i Wapping (som bare er åpent etter avtale) om århundrenes urolige tider på Themsen. Elvebåtenes guider glemmer heller ikke å gi turistene et gys fra fortiden ved å peke ut The Angel, der dommer Jeffryes angivelig nøt sin lunsj under henrettelsene.

  1. Les også

    Londons innbyggere varmet seg med marked på isen

  2. Les også

    Da tåken kvalte London

  3. Les også

    Her gikk veien til London for nesten 2000 år siden

Relevante artikler

  1. NORGE

    Advarer mot å spise blåskjell en rekke steder

  2. NORGE

    Ikke lenger fylleslag i bystyret

  3. NORGE

    Barna våre dør! Hører du!

  4. NORGE

    Velkommen til Norges mest isolerte asylmottak

  5. NORGE

    Leier kontorer for 17 mill. statlige kroner årlig i Oslo sentrum – 300 meter unna står deres egne lokaler tomme og forfaller

  6. NORGE

    Ingen nye avhør i Tina-saken