Legg merke til utskjæringdetaljene på kongen. Brikken i bakgrunnen er fra et annet spill.
CATO GUHNFELDT

Allerede for 1000 år siden ble det spilt sjakk i Norge. Samtidig som birkebeinere og berserker sloss på virkelighetens slagmarker, tørnet også konger og dronninger, krigere og bønder sammen på sjakkbrettet. Sjakk ble spilt i de fleste europeiske land etter at spillet ankom fra India på 800–900-tallet.At noen av middelalderens sjakkbrikker var usedvanlig forseggjorte, nærmest små kunstverk tryllet frem av dyktige håndverkere, fikk verden et bevis på i 1831. Da dukket det opp en stor samling sjakkbrikker opprinnelig funnet på vestsiden av øya Lewis på øygruppen Hebridene utenfor nordvestkysten av Skottland. I alt dreide det seg om 78 sjakkbrikker, 13 øvrige brikker og en beltespenne som hadde ligget nedgravd. Sjakkbrikkene så slett ikke ut som i dag. Her var biskoper med stav og hatt, olme krigere hvorav noen bet på sine skjold, dronninger og konger i stoler, riddere til hest, fotsoldater samt små obelisker.

De fleste figurene var skåret ut av hvalrosstenner, noen få fra hvaltenner. De er nå kjent som Lewis-sjakkbrikkene og er i dag blant de største attraksjonene i British Museum i London og på nasjonalmuseet i Edinburgh.

Dette er funnet:

8 konger

8 dronninger

16 biskoper

15 riddere/springere med skjold/spyd

12 tårn

19 stolper/bautaer (bønder) fra islamsk versjon

14 brikker til en annen type spill

1 beltespenne

Funnet i norsk område

Etter å ha analysert og studert brikkene gjennom flere tiår, er forskerne i dag relativt sikre på at de i sin tid kom fra Norge. Fordi det var brikker nok til å inngå i fire sjakkbrett, tror man de i sin tid ble eksportert av handelsfolk som en kostbar luksusvare for å bli omsatt langt fra der de ble laget. Trolig var brikkene på vei til Irland. Men endrede planer, kanskje ufred, tvang den eller de som hadde brikkene i sin besittelse til å grave dem ned på et trygt sted. På 1100-tallet var Hebridene, inkludert Lewis-øya, en del av kongeriket Norge. Øyene var norsk område i rundt 200 år frem til 1266, da de ble overført til Skottland.

Sjakkskatten ble funnet under uklare omstendigheter, muligens av en bonde i nærheten av Uigbukten. De var plassert inne i et steinkammer i en sanddyne som hadde rast ut. 11. april 1831 ble brikkene for første gang vist frem av en antikvitetsforhandler under et møte i regi av den skotske antikvitetsforeningen. Kort tid etter ble samlingen delt. En gang mellom november 1831 og januar 1832 ble 82 av gjenstandene solgt til British Museum. 10 av brikkene var da allerede solgt til en person som senere fikk tak i ytterligere en. Etter å ha blitt videresolgt havnet de 11 gjenstandene til slutt i nasjonalmuseet i Edinburgh.

En dronning som hodet mot høyre hånd, angivelig for å tilbe eller innta en Jomfru Maria-lignende posisjon.
CATO GUHNFELDT

Roterte biskophatterEn viktig detalj ga tidlig forskere en pekepinn om når de ble laget. 16 av Lewis-sjakkbrikkene viser biskoper. De er, ifølge en talsmann for British Museum, de eldste sjakkbrikker med biskoper som noensinne er funnet. Men ikke nok med det. Biskopenes bispelue (mitra) er snudd. Mens europeiske biskoper tidlig i middelalderen bar sine bispeluer på tvers, det vil si med luens to spisser på hver side av hodet, innførte biskopene i de nordiske landene en ny skikk i perioden 1150–1170: De roterte bispeluene sine 90 grader, altså med spissene foran og bak på hodet. Det var slik biskop-brikkene fra Lewis-øya så ut. I dag mener man derfor at de ble fremstilt en gang på slutten av 1100-tallet, kanskje etter 1170.

Klar rollefordeling

Sjakkbrikkene viste kongene og dronningene med krone på hodet, samt biskopene iført lange kapper. Kongene holder sverd eller et drikkehorn. Biskopene er kledd for messe og holder sin stav. Riddere sees til hest med hjelm, skjold og spyd, mens infanterisoldater med sverd er til fots. Dronningene hviler hodet sitt mot høyre hånd. Men de sturer ikke. Stillingen er tolket som at de tilber jomfru Maria eller inntar en jomfru Maria-lignende posisjon.

To arabere spiller sjakk med et rødt og hvitt brett. Illustrasjon fra 1282 i en bok funnet i et spansk kloster.
CATO GUHNFELDT

På baksiden av stolene som flere av figurene sitter på, er det skåret ut dyr og bladverk. Ifølge de tidligste opptegnelser om funnet var noen av sjakkbrikkene rødmalt. Tidligere sjakkbrett besto også av røde og hvite felt, ikke som i dag av svarte og hvite. Det kan således ha vært røde spillere som ble spilt ut mot hvite.

Kanskje fra Trondheim

Straks sjakkbrikkene var blitt kjent, trodde man at de stammet fra Island. Det har fått enkelte islendinger til å fastholde påstanden frem til i dag. Andre har foreslått både irsk, skotsk og engelsk opphav. Fordi funnstedet i sin tid var kontrollert av Norge, heller man i dag likevel til at brikkene mest sannsynlig kom herfra, også fordi de er typiske nordiske i karakter. Noen har foreslått at brikkene kan ha vært laget i Trondheim.

En verdensattraksjon

Lewis-brikkene har fengslet millioner av mennesker som har sett dem utstilt eller avbildet. Figurenes stirrende, tomme, tankefulle, forbausende, sørgende, ville og også komiske ansiktsuttrykk har ført til mange spekulasjoner rundt deres opphav og hvem som skapte dem. Ikke alle Lewis-sjakkbrikkene er kjent. En håndfull skal angivelig i sin tid ha kommet på avveie. Kanskje vil de en dag dukke opp igjen.

Brikkene var forøvrig inspirasjonskilden til sjakkbrikkene Harry Potter blir konfrontert med i den første Harry Potter -filmen. Mange kopier av brikkene er laget. Noen av disse er blitt hevdet å være ekte. Kopier av dem er også blant de mest populære salgsvarene til British Museum. Der kan man sikre seg en konge, dronning, ridder eller biskop for rundt 120 kroner stykket.

Les også: