Norge

Så mye tryggere blir det på veiene til vinteren

Flere ble drept og flere hardt skadet da en buss kolliderte med et vogntog på Sokna på Ringerike i vinter.

Her er tiltakene som skal stanse tungtransporten som gir farlige situasjoner på norske veier. Og tiltakene som ikke blir klare.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Aldri har det rullet flere trafikkfarlige tunge kjøretøyer på norske veier enn sist vinter.

Aftenposten har gitt en rekke skrekkeksempler på hvor dårlig det har stått tilmed kjøretøy og sjåførkompetanse.

Aldri har bruddene på dagens regelverk vært grovere. Sjåfører som har fått kjøreforbud stikker av, mange later som de ikke forstår kontrollørenes språk, bøter betales ikke og flere kjører nå lastebiler til Norge uten at de har ryggdekning i annet enn et postkasseselskap.

Hver dag ruller 2500 tunge kjøretøy inn i Norge bare over Svinesund. Ifølge transportbransjen kontrolleres ti av dem.

Aldri har norske politikere diskutert problemet mer høylytt — og overgått hverandre i ambisjoner om å komme ondet til livs.

Slapt vedtak på Stortinget

Men hvor mye tryggere blir det faktisk til vinteren? Hva har det kommet ut av all oppmerksomheten?

Mye, argumenterer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), som underveis har lovet å sette i verk en rekke tiltak.

Lite, ifølge Stortingets oppsummering.

Nylig stemte landets folkevalgte nemlig ned ti forslag til tiltak fra Arbeiderpartiet for å bekjempe problemene. Frp, Høyre og Venstre stemte alle imot.

I stedet samlet man seg om følgende uttalelse:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med sak om oppfølging av arbeidet med trafikksikkerhet knyttet til tungbil og grenseoverskridende transport.» (Se egen faktasak fra debatten.)

- Det høres ikke veldig imponerende ut?

— Nei. Men det har skjedd mye og kommer til å skje mye, mener Ketil Solvik-Olsen. Han sier at følgende ligger an til å være klart til høsten:

Dette kommer i høst:

  • Krav om vinterdekk også på vogntogenes henger. I tillegg til økt sikkerhet vil dette gjøre det lettere å plukket ut kjøretøyer som ikke bør slippe til på vanskelig norsk vinterføre.
  • Styrket rett til å holde tilbake kjøretøyer som ikke tilfredsstiller norske krav. Å bli parkert er det verste som kan skje sjåfør og selskap. Inntjeningen forsvinner.
  • Rett til å bruke hjullås. I dag stikker mange av sjåførene av som har fått kjøreforbud. De «stjeler tilbake» vogntoget sitt, gjerne natten etter at de er stanset.
  • Spesialisering av kontrollører. De som er ute skal ha all nødvendig kunnskap og tilgang til registre.
  • Nye digitale kontrollverktøy. I dag hemmer papir- og skjemaveldet Veivesenets folk som gjennomfører kontrollene.
  • GPS med vektbegrensning. Kan sørge for at utenlandske sjåfører blir ledet mot hovedveiene, og ikke mot fjelloverganger de ikke klarer å takle.
  • Bedre varsling. Samarbeid og informasjonsflyt skal bli bedre mellom veivesen, politi og redningsmannskap. Det skal resultere i at kjøretøyer som har kjørt seg fast og trenger assistanse, ikke bare skal få tauehjelp men også ilegges bøter der og da, om ikke utstyr og kompetanse er i orden.
  • Vi har også firedoblet kontrollene, og det blir flere. Alt i alt er jeg stolt over hva vi har fått til på et halvt år, sier Solvik-Olsen.

- Ifølge kontrollørene er kontrollene likevel så få at de langt fra utgjør noen stor trusel for useriøse aktører?

— Det er riktig. Derfor gir vi 12,5 mill. til ekstra kontroller. Men vi må også gjøre andre ting, sier Solvik-Olsen.

Dette kommer ikke i høst:

Det er likevel langt fra alt det statsråden har varslet som fremtidige tiltak som blir en realitet i høst.

Som krav om obligatorisk bompengebrikke, også for utenlandske vogntog.

Det har skjedd mye og kommer til å skje mye for å luke ut trafikkfarlig tungtransport, garanterer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

— Ordningen sendes på høring i løpet av kort tid, sier Solvik-Olsen. - Akkurat det har vært lovet lenge?

— Det har stått på personvernhensyn og det å få teknikken til å fungere. Nå ser problemet ut til å være løst.

- Du har sagt at flere skal få skrive ut bøter enn politiet?

— Dette er det politisk enighet om. Men vi er usikre på hvordan det skal gripes an, om det blir gebyr, forelegg eller bot. Jeg er usikker på om dette kommer i høst.

- Hva med vinterførerkort og kjettingkompetanse?

— Dette er litt omstridt i Europa. Vi jobber med å samle de nordiske landene og alpelandene bak et felles initiativ overfor EU. Kravene må være forståelige, og felles. Hvis alle stiller særkrav kan også norske sjåfører få trøbbel, i utlandet. Jeg opplever at det er god bevegelse her, men dette er neppe klart til høsten.

— Det er heller ikke årsavgift også for utenlandske vogntogsom bruker norske veier mye. Det vil jevne ut konkurransen. Saken ligger på bordet.

- Mange ønsker å ansvarliggjøre dem som kjøper transporten?

— Det diskuteres grundig. Det kan bli innført så lenge kravene er innenfor rimelighetens grenser. Løsningen kan bli et register der kjøperne kan gå de ulike selskapepne etter i sømmene.

- Hva med kabotasje? (Når utenlandske transportører frakter gods mellom steder i Norge - se faktaboks)

— Embedsverket fortsetter møtene med arbeidsgruppen som har laget rapport om dette.

- Hvorfor stemte dere ned Aps forslag, ville ikke dette gitt raskere uttelling?

— Faktum er vi hadde startet arbeidet med mange av tiltakene i forslaget før det kom. Likevel kom det.

- I debatten på Stortinget hevdet dere på regjeringssiden at selv transportbransjen mener at Ap-tiltakene var premature. Ap sier at forslaget var utarbeidet nettopp sammen med bransjen?

— Bransjen er enige i de fleste av tiltakene. Men mente at de likevel var unødvendige så lenge de selv var i dialog med regjeringen. Det premature har med kabotasje å gjøre, sier Solvik-Olsen.

- Har latt sjansen gå fra seg

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen, som sitter i Arbeids- og sosialkomiteen, er lite imponert over Regjeringens vilje til å bekjempe kabotasje.

Så lenge det er risikofritt for bedrifter å bruke billige leverandører, som betaler dårlig og gambler på sikkerheten, vil problemet bare vokse, sier Anette Trettebergstuen (Ap)

Hun sier at hennes parti vil stemme for forslagene rundt trafikksikkerhet, men at Regjeringen har latt sjansen gå fra seg til å gjøre noe med de grunnleggende problemene.

— Så lenge det er risikofritt for bedrifter å bruke billige leverandører, som betaler dårlig og gambler på sikkerheten, vil problemet bare vokse. Det er all grunn til å tro at det bare blir flere slike aktører på norske veier.

- Hvis kampen mot kabotasje er mer komplisert, er det uansett greit å få på plass trafikksikkerhetstiltak?

— Ja. Vi er veldig for det statsråden gjør. Men vi mener vi kunne ha løst det som gir behovet for trafikksikkerhetstiltak, nemlig problemet med useriøse aktører. Man kunne i alle fall ha signalisert sterkere at det vil det bli strammet inn her.

- Blir det eller blir det ikke tryggere på norske veier til vinteren?

— I dag er det vanskelig å si ja eller nei, sier Trettebergstuen.

- Hjullås har stor effekt

— England har hatt stor effekt av bruk av hjullås. Der brukes hjullås kontant, og signaleffekten er sterk. De bruker også rattlås, som er en enklere og billigere løsning, sier Geir Bjørgo, kontrollør i Veivesenet.

— Samarbeid med politi er også viktig. Jeg opplever det som bra lokalt i Oslo, men dette er ikke satt i system, og fungerer dårligere andre steder. Samarbeid både med politi og arbeidstilsyn burde vært nedfelt i avtaler, sier Bjørgo.

Også Arne Valdemar Nielsen, leder tungtrafikkontrollen i Veidirektoratet, tror høstens tiltak vil ha effekt.

— Vi har tro på at det blir tryggere på veiene om tiltakene blir vedtatt. Jeg har veldiig tro på signaleffekten. Viser vi at vi ikke godtar uakseptable vogntog vil ryktet spre seg som ild i tørt gress i bransjen, sier Nielsen.

Les også

  1. Sjåføren av 39,5 tonn bil - nesten uten bremser - prøvde å stikke av

  2. Braser inn i tunneltaket

  3. Fem ganger så mange vogntog fikk kjøreforbud denne vinteren

Les mer om

  1. Samferdsel