Hver fjerde student utsatt for seksuell trakassering

Nesten fem av hundre kvinnelige studenter oppgir at de har vært utsatt for voldtekt i studietiden. En av fire har opplevd seksuell trakassering.

– Det er altfor mange, sier Thea Øiom (27). Hun og Guro Rullestad (21) studerer ved Universitetet i Oslo på Blindern.

Rapporten «SHoT 2018, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse» gir oversikt over hva slags seksuell trakassering norske studenter utsettes for.

Over 50.000 studenter knyttet til studiesteder i Oslo, Bergen og Trondheim deltok i undersøkelsen, som favner en lang rekke spørsmål om studentenes hverdag. Men for første gang ble studentene spurt også om seksuell trakassering.

– Det betyr samtidig at vi ikke har tidligere data å sammenligne med med tanke på utviklingstrekk, sier Kari Jussie Lønning, lege og leder for styringsgruppen for SHoT.

Én av fire studenter oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. De vanligste formene er verbal trakassering og uønsket berøring, klemming eller kyssing.

– Altfor mange

Thea Øiom (27) og Guro Rullestad (21) er tredjeårsstudenter ved lektorutdanningen ved Universitetet i Oslo på Blindern. De reagerer begge når de får høre at én av fire studenter oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering.

– Det er altfor mange. Det er helt forferdelig, utbryter Øiom.

Hun sier hun er overrasket over tallet, men samtidig ikke.

– Når vi først begynner å snakke om temaet i vennegjengen, kommer det ofte frem historier, legger Guro Rullestad til.

Robert Nilssen (20) og Sara Moen (21) er overrasket over at så mange studenter opplever seksuell trakassering. Sara fikk etter #metoo inntrykk av at det er et vel så stort problem på arbeidsplasser som blant studentene.
Thea Øiom (27) og Guro Rullestad (21) mener at det er enda mer aktuelt å snakke om seksuell trakassering etter #metoo. De håper det er en holdningsendring underveis.

Øiom og Rullestad tror noe av årsaken til at studenter kan være ekstra utsatt for seksuell trakassering, er at de er unge, ikke etablerte og fester mye. De tror også det at studenter ofte har deltidsjobber i utelivet, har betydning.

– Utelivet er nesten som et eget rom. Noen er på jobb, noen vil sjekke og andre henger med venner. Det er mange mennesker i samme rom som har ulike forventninger, sier Thea Øiom.

I tillegg tror de at man blir mer sårbar for seksuell trakassering fordi man er uerfaren, åpen og oppsøkende på mange arenaer.

– Her på skolen er jo rollene veldig tydelige, vi er her for å studere. Men når man er ute og fester, blir alt litt utydelig. Og fordi studenter er unge, er det ikke sikkert at de vet helt hvor grensene går, sier Guro.

Opplever trakassering utenfor skolen

Av dem som svarer at de har opplevd å bli utsatt for seksuell trakassering, oppgir flertallet at trakasseringen ikke foregikk på selve utdanningsinstitusjonen.

– Men det betyr ikke at utdanningsinstitusjonene, samskipnadene eller studentorganisasjonene ikke skal fortsette å ta temaet alvorlig. De må fortsette – og forsterke – sitt arbeid for å forhindre at studenter skal oppleve dette, sier Lønning.

Av dem som svarer at de er utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk, svarer én av fem at dette har skjedd to ganger, mens mellom tre og fire av hundre at det har skjedd ti ganger eller mer.

– Dessverre forteller også studentene om at over 1 promille er blitt voldtatt mange ganger (10 ganger eller mer). Det understreker at samfunnet og vi alle har et viktig arbeid i å få bukt med seksuelle overgrep, sier hun.

Kari Jussie Lønning, lege og leder for styringsgruppen for SHoT-rapporten.

En sak er en for mye

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Rapporten sier ikke noe om hvor eller i hvilke situasjoner studentene har opplevd seksuell trakassering. Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, er ikke så opptatt av hvor. For ham er én sak én for mye.

Stølen forteller at de har jobbet med tiltak for å bevisstgjøre både sine ansatte og studenter, blant annet med varslingskanalen Si fra.

– Vi har hatt ledere på omfattende kurs, vi har jobbet med risikokartlegging og 12. mars lanserer vi retningslinjer vi har kalt Sammen mot trakassering, som vi har utarbeidet blant annet sammen med Studentparlamentet. Det er viktig for oss å jobbe sammen med studentene om dette. Vi mener at trygge studenter lærer bedre, sier han.

Stølen er usikker på om tallene er høye eller lave sammenlignet med resten av akademia, men i hans øyne er tallene store.

– Jeg synes det er høye tall. Vi må innse at det kan være underrapportering av seksuell trakassering innen akademia, og at problemet kan være betydelig større enn vi kjenner til. Derfor vil vi fortsette å jobbe med tydelige retningslinjer og holdninger, både overfor studenter og ansatte.

Her er forskjellene fra Forsvarets undersøkelse

Sist uke fikk Forsvarets store undersøkelse om trakassering og seksuelle overgrep stor oppmerksomhet. Her svarte 1,1 prosent av kvinnene som ble spurt, ja på spørsmålet om de det siste året har utført seksuelle handlinger mot sin vilje mens de har tjenestegjort i Forsvaret. 2,7 prosent av kvinnene under 20 år svarte bekreftende.

Som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen påpeker, faller dette inn under samme straffebestemmelse som voldtekt.

Anne Odenmarck, daglig leder for Krise- og incestsenteret i Follo, uttalte til Aftenposten at 1,1 prosent trolig ligger på landsgjennomsnittet for denne type seksuell trakassering.

I SHoT-undersøkelsen er studentene spurt rett ut om de har vært utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk. Her svarer 4,7 prosent av kvinnene at de har vært utsatt for voldtekt under studietiden. 0,4 prosent av de mannlige studentene svarer det samme.

Måten spørsmålet stilles på har stor betydning

Pernille Høgh i Norstat, som Aftenposten og NRK benytter for meningsmålinger, og forsker Kari Stefansen ved Nova/Oslo Met påpeker at det har stor betydning hvordan spørsmålene blir stilt.

– Spørsmål om seksuell vold og trakassering stilles ofte på ulike måter, for ulike tidsperioder og med ulike metoder. Da blir det vanskelig å sammenligne, sier hun.

– Internasjonal og norsk forskning viser at tallene blir høyere når man spør om konkrete handlinger fremfor å spørre om noen «er voldtatt». Grunnen er at voldtektsbegrepet av mange oppfattes som ganske smalt, som grove hendelser der et er brukt åpenbar tvang eller vold, sier Stefansen.

– Når det er sagt, er tallene for voldtekt i SHoT-undersøkelsen ganske like tallene fra vår Ungvold-undersøkelse blant avgangselever i videregående skole, sier hun.