Norge

Skolene vraker nye realfag

Forskning og teknologi på timeplanen skulle bidra til øktrealfagsinteresse. Men to av tre skoler har valgt dem bort.

Victoria Lillejord (13) hadde forskning som førstevalg. Hun fikk i stedet design og redesign. OLAV OLSEN

  • Pål V. Hagesæther

I stedet prioriterer skolene å tilby gym, drama og formgivning. Victoria Lillejord (13) hadde forskning som førstevalg, men endte opp med noe helt annet.

Noen dekorerer skoesker. Andre maler akvarell. Mens to jenter på bakerste rad klipper plastposer i strimler, slik at de kan strikke armbånd av dem. På Nittedal ungdomsskole har 11 jenter det nye valgfaget «design og redesign».

Les også

Hun begynte på videre- gående allerede i 9. klasse

- De er veldig kreative, de eskene dere har laget! skryter kunst— og håndverkslærer Mary Sund. I høst ble det innført nye valgfag i ungdomsskolen. De skal gjøre skolen mer praktisk og variert.

Alle skoler måtte tilby minst to av åtte sentralt bestemte fag, og nå har Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) for første gang kartlagt hvilke fag skolene faktisk har valgt å tilby.

Oversikten er nedslående lesning for organisasjonen. For bare 37 prosent av skolene tilbyr enten «teknologi i praksis» eller «forskning i praksis». Disse valgfagene er blitt trukket frem som en del av Regjeringens satsing for å øke realfagsinteressen, samtidig som undervisningen i de vanlige mattetimene skal bli mer praktisk og variert.

Det mest utbredte valgfaget er i stedet «fysisk aktivitet og helse», fulgt av «sal og scene» og «design og redesign».

Klasket mattebok i pulten

- Dette rimer dårlig med myndighetenes ambisjoner, sier NITOs leder Trond Markussen.

Han viser til at 55 prosent av skolene heller ikke har planer om å tilby forskning eller teknologi i årene fremover, når valgfagene utvides til niende og tiende trinn. I år er det kun åttende klasse som har valgfag.

- Skolene bør tenke seg om en gang til. For disse fagene kan gjøre at flere får opp interessen for realfag. Praktiske oppgaver kan være langt mer interessevekkende enn å få klasket en mattebok i pulten, sier han.

Organisasjonen har også spurt skolene hvorfor de ikke tilbyr forskning og teknologi. Det vanligste svaret er manglende lærerkompetanse, fulgt av manglende ressurser og manglende interesse fra elevene.

- Lærerne må få tilbud om opplæring slik at de kan undervise i disse fagene. Skolene må få penger til utstyr. Og lærerne må få fagene til å høres spennende ut for elevene, sier Markussen.

Medier mest populært

I klasserommet i Nittedal forteller Victoria Lillejord at hun interesserer seg for fysikk og realfag, og har lyst til å gå på den linjen når hun blir eldre. Derfor hadde hun forskning som førstevalg.

- Men jeg er glad for at jeg fikk design også, som var annetvalget. Jeg liker å lage ting med hendene, sier hun.

Inspektør Steinar Flesland sier at skolen opprinnelig planla å tilby seks valgfag, men endte opp med å tilby fem. «Forskning i praksis» ble valgt bort fordi færrest elever valgte det (rundt 10 av 85), og fordi skolen trengte den aktuelle lærerens kompetanse i andre fagtimer.

- Medier og informasjon har vært mest populært hos oss, forteller han.

Karoline Pedersen (13) og Marie Bråten (13) er blant dem som ikke hadde forskning på topp.

- Jeg er ikke så veldig interessert i det, sier Bråten.

- Vi kunne bare prioritere tre fag. Hadde vi kunnet velge fire, hadde jeg kanskje ført opp forskning som fjerdevalg, sier Pedersen.

- Ikke bekymret

Statssekretær Elisabet Dahle (SV) i Kunnskapsdepartementet tror flere skoler vil tilby realfags-valgfag etter hvert.

Statssekretær Elisabet Dahle

- Jeg tror vi vil se et annet bilde når ordningen har vart lenger. Sannsynligvis er de eldste elevene mest interesserte i teknologifagene. Dermed vil kanskje flere skoler tilby fagene når valgfagene utvides til niende og tiende trinn, sier Dale.- NITOs undersøkelse viser at mange skoler heller ikke har planer om å tilby disse fagene?

- Dette er en helt ny ordning. Jeg tror det vil ta litt tid før skolene ser seg i stand til å utvide tilbudet. Men dette er verdt å følge med på.

- Skolene oppgir manglende kompetanse hos lærerne, manglende ressurser og manglende interesse hos elevene som forklaringer?

- Vi har laget nasjonale læreplaner, slik at skolene ser hva fagene skal omfatte. Ordningen er finansiert med en økt lærerressurs.

— I tillegg har vi laget en ny lærerutdanning som styrker kompetansen til lærere, og vi har en storsatsing på etter- og videreutdanning av lærere.

Mer opptatt av vanlige mattetimer

- Det viktigste er å gjøre vanlige matte- og naturfagstimer mer spennende, mener lederen for statens satsing på realfagsrekruttering.

Borghild Lundeby leder Renatesenteret, et nasjonalt senter for realfagsrekruttering underlagt Kunnskapsdepartementet. Hun mener det ville vært bra om flere skoler tilbød teknologi og forskning som valgfag, men at skolene uansett bør bruke mest energi på de obligatoriske timene.

- Når man først oppretter slike valgfag, er det en fare for at man tar alt det «morsomme» der. Dermed forsvinner den varierte undervisningen fra de vanlige timene, sier Lundeby.

Hun legger til at det også kan gå motsatt vei - at valgfagene kan gi økt inspirasjon i de vanlige fagene.

- Hvilke andre tiltak er viktige for å øke realfagsinteressen?

- Gode lærere som kan undervise variert. Og som er flinke til å vise hvordan du kan bruke realfag i praksis. Det er også viktig med gode rollemodeller. Vi driver et rollemodellbyrå der skolene kan bestille besøk av en realist eller ingeniør helt gratis, reklamerer Lundeby.

  1. Les også

    Ingeniørene skal tidlig krøkes

  2. Les også

    Flinke elever tyvstarter på universitetet

Marie Bråten (t.v.) og Karoline Pedersen klipper opp plastposer i forskjellige farger slik at de kan strikke armbånd av dem. Ideen fikk de selv. OLAV OLSEN

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. SID

    Flere valgfag på ungdomsskolen vil hindre frafall senere | Victoria Elise Vinje Brist (15)

  2. OSLOBY

    Programmering blir skolefag

  3. OSLOBY

    Les om hvem som får skylden for at det går tregt med digitaliseringen i Oslo-skolen

  4. VITEN

    Kjønnsfordeling i en klasse påvirker prestasjon og trivsel

  5. NORGE

    Skolen skrotet lærebøkene. Ble heldigital

  6. DEBATT

    Digitaliseringen i samfunnet er dyptgripende. Hvordan skal skolen møte denne endringen?