For en måned siden la NOVA frem funnene i den såkalte Ungdata-undersøkelsen, der 63.000 ungdomsskoleelever har deltatt.
Rapporten tegner et bilde av en ungdomsgenerasjon som har mye på stell.
De ruser seg mindre enn før, færre skulker skolen og de kommer godt overens med foreldre.
Men forskere er bekymret for den psykiske helsen.
Les også:
Les Marlins kronikk:
«Alt er et slit»
Andelen jenter med psykiske helseplager har økt fra 2010–2012 til 2013. For gutter har utviklingen vært stabil.
Dette gjelder først og fremst typiske symptomer på stress. Tre av ti er plaget av «at alt er et slit» eller at de «bekymrer seg for mye om ting».
Hver fjerde jente på 10. trinn har det forskerne kaller depressive symptomer. Tendensen er kraftigst i og rundt de store byene.
Kroppspress
Sosiolog og forsker ved NOVA Kristinn Hegna understreker at undersøkelsen er en kartlegging, som i liten grad kan gi noen forklaringer.
— Vi lurer likevel på om utviklingen kan skyldes oppfatning av egen kropp, og press for å være vellykket gjennom sosiale medier, sier hun.
— En annen faktor er økt vurderingsregime i skolen. Helt fra barneskolen har man elevsamtaler der man snakker om resultater, hva som kan gjøres bedre, og mål for neste semester. Det er et helt annet evalueringssystem og konkurransesituasjon nå enn før.
Hegna mener utviklingen er bekymringsfull.
— Ungdommenes psykiske helse kan få konsekvenser for dem senere. Derfor er det viktig å se tegnene tidlig, og formidle at det de gjør er bra nok. Dette er noe de voksne må hjelpe til med og ta ansvar for.
Får krisehjelp
Kirkens SOS er landets største døgnåpne krisetelefon. De har også en egen chat-tjeneste, som er mye brukt blant unge.
I fjor gjennomførte de nesten 5500 samtaler gjennom chat-kanalen. Selvmord (57 prosent) og psykiske vansker (33 prosent) dominerte som temaer.
Noen av samtalene er registrert i begge kategorier.
Les også:
Ifølge generalsekretær Janne M. Sukka opplever unge ofte en from for dobbelt nederlag. De sliter med å takle press og møte perfektideal og opplever samtidig at det er tabu å snakke om det.
— Da blir fallhøyden stor, sier Sukka, som mener vi legger listen for høyt for ungdommene – selv om "det uperfekte" synes å gjøre comeback på sosiale medier.
- Vi er ikke så gode på å være hverdagsmennesker. Vi er ikke flinke, som forbilder, å fortelle at livet har mange grå dager og at det er helt greit.
Dropp mobilen
Sukka vil ta kakaoen rundt kjøkkenbordet tilbake. En avlogget prat om alt og ingenting.
— Vi må være mer tilgjengelige for unge – ikke bare fysisk i form av å ordne, hente og bringe. Bare være sammen, uten mobil og Ipad, og uten at det er overorganisert av ting som skal skje. Det er da man fanger opp følelser.
Les også: