Norge

Flyktninger med opphold i Norge har reist tilbake til Syria

Flere hundre syrere med opphold i Norge har sittet fast i Tyrkia i månedsvis. Minst én av de utvalgte familiene har nå gitt opp, trukket søknaden sin, og reist tilbake til det borgerkrigsherjede Syria.

Disse flyktningene er på vei over den tyrkiske grensen fra Syria, men noen drar nå også andre veien. En syrisk familie på syv har gitt opp håpet om opphold i Norge og valgt å returnere til Syria i stedet for å vente i Tyrkia. Foto: MURAD SEZER

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Over to hundre flyktninger som norske myndigheter plukket ut for opphold i Norge i 2014, ble sittende fast i Tyrkia.

Nå har norske myndigheter fått beskjed om at minst én familie har trukket søknaden sin og reist tilbake til det borgerkrigsherjede Syria, heller enn å vente på å få reise til Norge.

— Det sier sitt om hvor vanskelig situasjonen for de innvilgede syrerne i Tyrkia nå er blitt, skriver Tonje Øyan, leder i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI) i et brev til Justisdepartementet like før jul.

Blir ikke erstattet

Norske myndigheter har vært svært nøye med hvilke syriske flyktninger de vil gi opphold, og blant annet nedprioritert 123 syke syrere.

Myndighetene har likevel hatt uventet trøbbel med å sørge for at de 1000 som fikk opphold, faktisk kommer til Norge. Problemene skal bunne i at syriske flyktninger uten syrisk pass, og som ikke er registrert av tyrkiske myndigheter, ikke har fått utreisetillatelser.

afp000843920-wvJ8GGZdsq.jpg Foto: Svein Eide

— Når flyktningene blir avvist på flyplassen av tyrkiske myndigheter samme dag som de skulle reise til Norge setter dette åpenbart flyktningene i en ekstra sårbar posisjon. Noen har solgt eiendeler, mens andre ikke har en leilighet å vende tilbake til i Tyrkia. En rekke syke flyktninger med medisinske oppfølgingsbehov får heller ikke den oppfølgingen som var tilrettelagt for dem ved ankomst Norge når de blir sittende fast i Tyrkia, sier Hanne Jendal, direktør i UDIs asylavdeling, til Aftenposten.

En femtedel igjen ved årsskiftet

Ved årsskiftet var 781 av de 1000 ankommet. I dag er 149 fortsatt ikke ankommet Norge, men sitter i Tyrkia. Justisdepartementet opplyste nylig til Vårt Land nylig at de nå har fått til en løsning med tyrkiske myndigheter, slik at det bare er 23 som nå ikke har reisedokumenter. UDI forventer at de aller fleste flyktningene vil komme i løpet av februar og mars.

UDI anser søknaden til familien på syv personer som har dratt tilbake til Syria som trukket, og deres plasser vil ikke bli erstattet.

Imidlertid sier Jendal at de vil kompensere dette i opptaket neste år.

— Kvoten er fleksibel over en treårsperiode. Dette er for at man skal kunne ta igjen underoppfylling ett år på overoppfylling neste år.

- Ser det som bedre å returnere

UDI kjenner ikke til andre som har trukket søknaden sin ved å returnere til Syria. Men Norsk Flyktninghjelp bekrefter at de er kjent med at syriske flyktninger i Syrias naboland drar tilbake til Syria heller enn å vente på en oppholdsløsning i et annet land.

— Mange lever i ekstrem fattigdom og en håpløs situasjon. De ser det derfor som bedre å returnere til Syria, sier Tiril Skarstein.

I Jordan lever hver sjette flyktning som lever utenfor leir i absolutt fattigdom. FN-ledede World Food Programme deler ut matkuponger for at flyktningene skal ha mulighet til å klare seg.

I høst rapporterte flere utenlandske medier om syrere som tross borgerkrigen i hjemlandet returnerte både fra nabolandene og europeiske land. Deutsche Welle intervjuet returnerte flyktninger som hadde vært både i Nederland, Armenia og Libanon.

De sa alle at de synes det var vanskelig å klare seg i andre land, og at leveforholdene var kummerlige, med lite penger og få jobbmuligheter.

— Det er ikke et ukjent fenomen, men årsakene er ofte sammensatt. En av de viktigste grunnene til å reise tilbake, har å gjøre med slektningers sikkerhet å gjøre, sier Syria-forsker Kai Kverme ved Universitetet i Oslo.

En del av de syriske flyktningene som har fått opphold i Norge er også kurdere.

— At man på den ene siden har muligheter til å reise, men på den andre sider er en voldsom kamp for frigjøring og mange som deltar i å forsvare deres land, er et reelt dilemma for mange. Selv om nok mange vil til Europa, føler de nok et visst press for å dra tilbake og kjempe, sier Kverme, som presiserer at han ikke kjenner spesifikt til situasjonen til flyktningene som har fått opphold i Norge.

Månedsvis med diplomati

Situasjonen til syrerne i Tyrkia som skal til Norge har vært gjenstand for diplomatiske samtaler i flere måneder, bekrefter statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet.

- Tyrkia ville ikke gi utreisetillatelse til syrere uten pass eller andre reisedokumenter, og vi har bistått med det vi kan for å løse denne situasjonen, sier Kallmyr.

Han vil ikke kritisere tyrkiske myndigheter.

— Det er ikke bare den norske kvoten som har vært rammet av dette. Men jeg må si jeg har en viss forståelse for at det skaper noen utfordringer for det tyrkiske systemet å ta imot 1,7 millioner flyktninger på noen få år, og synes de har gjort en fantastisk innsats, sier Kallmyr.

Tyrkia har så langt tatt imot nærmere 1,7 millioner flyktninger fra Syria. Kallmyr vil ikke kommentere at noen av dem som skulle til Norge er reist tilbake til Syria.

— Jeg kjenner ikke detaljene, og vet ikke hvorfor de har reist tilbake. Men generelt ønsker vi å avhjelpe situasjonen. Det gjør vi ved å ta vår kvote, men det viktigste er jo å bidra med humanitær bistand, som hjelper langt flere, sier Kallmyr.

Kvoten for syriske flyktninger har vært omstridt. De rødgrønne la til en ekstrakvote på tusen i 2013, rett før de gikk av. Regjeringen reduserte denne til 500, men åpnet samtidig for at en større andel av den vanlige flyktningkvoten skulle tas av den syriske flyktningstrømmen.

Les også

  1. Stor økning av flyktninger som har fått opphold i Norge, men som ingen kommuner vil ta i mot

  2. Slik gikk det da Frp fikk ansvar for asylsøkerne