Norge

I dag ble Alexander (28) Norges høyest dekorerte etter andre verdenskrig

Han dekoreres for å ha håndtert ekstreme terroraksjoner i Kabul by. For lederskap. Og for mot.

Kong Harald dekorerer løytnant Aleksander Hesseberg Vikebø fra Bærum med Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, under en seremoni på Akershus festning i Oslo torsdag ettermiddag. T.v.: forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og t.h. forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Lørdag fortalte Aftenposten omden unge sanitetshelten Kåre Emil Brændeland. I 1994 gjorde han en fremragende innsats for å evakuere flyktninger innlagt på sykehus, i den isolerte bosniske byen Goradze.

Torsdag mottok Brændeland Krigskorset med sverd.

Det gjorde også Aleksander Hesseberg Vikebø (28) fra Bærum.

Han har en helt annen historie. Som spesialsoldat. Torsdag tildeles Vikebø også St. Olavsmedaljen med ekegren, den nest høyeste krigsutmerkelsen.

Kontrasten mellom roen og freden i den gamle krigsskolens lokaler i Tollbugaten i Oslo, og de intense krigsscenene i millionbyen Kabul i 2012 er enorm.
  • Lenger nede i denne saken kan du lese om hvordan Vikebø og andre norske spesialsoldater operer i Kabul i Afghanistan, sammen med afghanske sikkerhetsstyrker.
    Der Brændeland ble kastet inn i dramaet som sivilist og eks sanitetssoldat, er Vikebø en av Norges best trente soldater. Han er løytnant i Forsvarets spesialkommando (FSK), har vært i Afghanistan i fem perioder og har i flere av dem trent, veiledet og kjempet side ved side med den afghanske beredskapsstyrken CRU.

«Tapperhet utover det..»

Det er i denne rollen, fra en periodei 2012, da Kabul opplevde en rekke spektakulære angrep fra Taliban mot parlamentet, ambassader og hoteller, og de norske soldatene gikk i front for å håndtere terroren, at Vikebø ved flere anledninger viste et usedvanlig mot.

Den 15. april 2012 angriper Taliban angriper parlamentet, Natos hovedkvarter, flere utenlandske ambassader, en ISAF-base og et hotell i Kabul. Norske spesialsoldater assisterer den afghanske beredskapsenheten CRU. Kampene varer i 18 timer.

Som det heter i begrunnelsen for medaljene han mottar under Veterandagen torsdag:

«Ved flere anledninger var Vikebø så langt fremme i motangrepet at han i praksis var alene over lengre tid. Medaljene representerer mot, dyktighet og tapperhet i strid utover det man kan forvente. I kaoset disse oppdragene innebar sto han frem som et eksempel for sine kolleger. Uselvisk tok han personlig risiko som sterkt bidro til at situasjonene ble løst og menneskeliv reddet.»

Aftenposten møter Vikebø eksklusivt og sammen med en overordnet, i Krigsskolens gamle og ytterst fredelige lokaler i Tollbugaten i Oslo.

De to beskriver en situasjon i 2012 der CRU var langt mindre erfarne enn de er i dag. Der den psykiske konsekvensen av å bli beskutt i timevis, på kort hold, og bli kastet håndgranater på, i enkelte situasjoner fikk afghanerne til å trekke seg.

Det var da at nordmennene måtte ta tak, for å få dem med seg. Og der Vikebø som patruljefører gikk foran, som en spydspiss mot Talibans posisjoner.

— Noen ganger er det bedre å gjøre noe der og da, i stedet for å stoppe og vente på flere. Å la være å gjøre noe gjør situasjonen bare enda farligere, sier Vikebø.

- Lukker alt annet ute

Flere fremstøt fra de norske spesialsoldatene, der de opererte sammen med CRU, førte til at gisler som ble brukt som skjold reddet livet.

- Hva tenker man på i så ekstreme situasjon som dette?

— Det er mye å ha i hodet når du går fremover. Er det gisler der eller ikke? Har fienden selvmordsvester? Hvilken effekt har de, og på hvilken avstand? Kommer det granater, og i så fall fra hvor? Det blir veldig naturlig når man kjenner på redsel eller frykt, å legge planer. Hvor har jeg dekning? Det er temmelig høy hjerneaktivitet der og da, smiler Vikebø.

- Er du så konsentrert i en slik situasjon at du ikke tenker på det som er hjemme?

— Det har jeg satt til side idet alt starter. Der og da er det jobben jeg skal løse, og kameratskapet. Det går i ett. Det er trafikk på sambandet, det er bråk, skyting, granater. Men ja, jeg er også redd. Mest før et oppdrag begynner, før man får oversikt. Så blir jeg tryggere. Men i den ene situasjonen der jeg var foran, alene, tenkte jeg: Nå kan jeg virkelig bli skutt! Så har jeg ikke barn. Jeg vet ikke om jeg ville taklet dette annerledes da.

Slik opererer spesialsoldatene i Kabul

Aftenposten ber Vikebø fortelle hvordan situasjonen oppleves, fra han og medsoldatene fra FSK må rykke ut sammen med CRU, og til det hele er over.

— Noen gang våkner man av at alarmen går, i leiren vi deler med CRU. Da sier jeg fra til mine folk at nå må dere kle på dere, gjøre dere klare og sette dere i bilene. Det kan gå på ti minutter.

- I bilene på vei ut, hva skjer da?

— Det jobbes med å finne ut hva som foregår. Det handler veldig mye om kommunikasjon, navigering, og å skape det mentale kartet oppe i hodet. Jeg har vært i Kabul noen ganger, og har en oversikt, men kan ikke gatenavn. Det er en by med fem millioner innbyggere.

Norske spesialsoldater i stilling under terroraksjonen mot Kabul i april 2012.

— Når Taliban-opprørere har barrikadert seg i en bygning, hvordan griper dere det an?

— Vår jobb er å veilede afghanerne i CRU, hjelpe dem til å ta de riktige valgene. Det kan være situasjoner der jeg sier: Kanskje skulle vi tenke annerledes, er dette en god idé?

- Hva skjer i selve situasjonen, der dere skal bekjempe opprørerne?

— Vi vet at det er fienden som har planlagt aksjonen, ofte i lang tid i forveien. De har en plan der de har tenkt ut hvor vi kommer til å angripe dem. Da må vi gjøre noe de ikke forventer, men på en trygg måte.

- Hvor lang tid går det fra dere er fremme til dere går til aksjon?

— To minutter, eller to timer. Så, når du er på vei inn, kan du få problemer. Det kan gå av bilbomber, det skytes med forskjellig type våpen, fra forskjellige bygninger. Det angriperne er ute etter er medieoppmerksomhet, å vise at Kabul ikke er trygg.

- Hvordan kommuniserer du med CRU i en slik situasjon?

— Rundt 90 prosent er kroppsspråk. Det kommer du langt med. Og noen generelle kommandoer. Under trening lærer vi hverandre godt å kjenne.

- Hva skjer idet dere blir beskutt?

— Det vanskeligste er å finne ut hvor skuddene kommer fra. Er det tett på er det selvforklarende, er det på avstand er det verre, i dårlig lys og i en situasjon med kaos, sier Vikebø.

Det er i situasjoner der situasjonen er kaotisk, der det kan være gisler mellom fienden, at gale avgjørelser kan få store konsekvenser. Her er en norsk spesialsoldat under kampene med Taliban i april 2012.

— Hvis vi skal inn i en bygning der vi vet at det er selvmordsterrorister må vi kartlette hvor det er gunstigst for dem å være der. Så må vi gjøre noe med truslene. Konfrontere dem.

- Dere kan ikke bruke tunge våpen, av hensyn til gisler?

— Det er det som gjør det vanskelig.

- Hvordan opptrer du når du kommer til et rom der det også er gisler?

— Det er det vi trener mest på. Kjapt observere hva som er trusler. Vi ser etter våpen, granater.

- Det tas liv i en slik situasjon, men ikke gislenes. Hvordan reagerer de på frigivelsen?

— Det er forskjellig. Noen blir kjempeglade, det kommer gledestårer, andre er i sjokk eller er stille, sier Vikebø.

- Og dere, etter aksjonen, tilbake i leiren?

— Jeg får en sterk samholdsfølelse. Alle kjenner på brorskapsfølelsen. Dette er utrolig intenst å være med på, sammen med andre mennesker. Du kjenner at alle har det bra, at man har delt noe heftig.

- Du er klar for nye perioder i Afghanistan?

— Ja, det er jobben min, sier Vikebø.

Les også

  1. Vurderer å gjenopplive topptrent HV-avdeling

  2. Vil ha egne helikoptre for spesialsoldatene

  3. Får skyte ett skudd hver tredje dag

  4. Marinejegerkommandoen skal bistå politiet mot terror