Norge

AUF-leder Mani Hussaini: - Utøya er mye mer nå enn det var før 22. juli

Etter fire år skal aktiviteten tilbake til Utøya. - Det å tilhøre et så stort fellesskap på en så liten øy var en fantastisk følelse som jeg håper nye generasjoner av AUF skal få oppleve.

AUF-leder Mani Hussaini skal ta i mot over 1000 påmeldte deltagere på Utøya i morgen. I dag viste han et samlet norsk pressekorps og utenlandske journalister rundt på den nye Utøya. – Det har vært en lang og god prosess om hva Utøya skal være. Utøya er nå mye mer enn det var før 22. juli, sier Hussaini.
  • Steffen Pedersen Øberg
  • Einar Fannemel
De etterlattes eget minnested kalt «Lysningen» ligger avskjermet til på nordsiden av øya. - Det er viktig for oss at det er et minnested man kan bruke. Et sted som man kan gjøre til sitt eget når man er her, sier nestleder i AUF, Emilie Bersaas under omvisningen.
Kjærlighetsstien har fått et nytt, forsterket gjerde som skal gjøre det enda tryggere å gå langs den.
Nestlederen i AUF, Emilie Bersaas, viste både norske og internasjonale pressefolk rundt på den nye Utøya.
Nestlederen i AUF, Emilie Bersaas, viste både norske og internasjonale pressefolk rundt på den nye Utøya. Her inne på Arbeidsmiljølåven, et lite museum for norsk arbeiderhistorie.
Et av grantrærne på teltplassen har blitt omgjort til et Verditre hvor besøkende på øya kan skrive om minner og opplevelser på Utøya. Flere av lappene blir også brukt til minneord til de som mistet livet her. Ideen kom da fjorårets sommerleir var på besøk på Utøya.
Den ikoniske Bakken gjøres klar til sommerleir. I år kommer den trolig til å oppleve flere gjester enn noensinne. Pågangen har vært så stor at AUF har måttet legge begrensninger på påmeldingen.
Innsiden av byggene på det som skal bli «torget» er lyse og åpne. - Vi har ønsket å gjøre byggende inkluderende, ikke anmasende, forteller arkitekt Erlend Blakstad Haffner.
Nestlederen i AUF, Emilie Bersaas, viste både norske og internasjonale pressefolk rundt på den nye Utøya. Her foran Stabburet og «Arbeidsmiljølåven».
Ved Skolestua har det blitt nytt bålsted hvor AUFere har oppholdt seg mye under dugnadsarbeid.

— Det å vise at engasjementet fortsetter å leve. Det er kanskje det beste svaret vi kan gi på angrepet på våre idealer, sier AUF-leder Mani Hussaini til Aftenposten foran de nyreiste byggene på det som skal bli Torget.

Nestlederen i AUF, Emilie Bersaas, viste både norske og internasjonale pressefolk rundt på den nye Utøya. Her foran Stabburet og «Arbeidsmiljølåven».

Hamring og saging vitner om at gjenreisningen av øya fortsatt er en pågående prosess. Hegnhuset som skal verne om kafébygget er planlagt ferdig først til neste år.Flere bygg på det fremtidige torget er alt reist. Tanken med torget er at det skal skape et naturlig senterpunkt for all aktiviteten som skjer på øya i dag, forklarer arkitekt Erlend Blakstad Hafner på pressekonferansen.

Bygningene er høye, men ikke prangende. Ubehandlet tre preger fasaden: byggene skal favne om landskapet, forteller Hafner.

— Under leiren har det vært en rik bruk av landskapet, og det har vi ønsket å inkludere her, sier han.

Over 1000 ungdommer har meldt seg på leiren. Pågangen har vært så stor at AUF har måttet begrense påmeldingen, sier Hussaini.

— Det er trolig det høyeste antallet deltagere på AUF-leir noensinne, og jeg gleder meg veldig til å ta i mot dem.

- En ny balanse

- Vi har måttet lete etter en ny balanse. En balanse som ivaretar både behovet for å minnes og for nytt liv, sier prosjektleder for Utøya AS, Jørgen Frydnes, på pressekonferansen som ble holdt i forbindelse med pressens omvisning, onsdag.

— Vi har lyttet, lært og korrigert oss underveis. Nå mener vi at vi har tatt et langt steg i dette arbeidet og skapt en balanse som ivaretar veldig mange behov. Både for nåværende og nye generasjoner.

De etterlattes eget minnested kalt «Lysningen» ligger avskjermet til på nordsiden av øya. - Det er viktig for oss at det er et minnested man kan bruke. Et sted som man kan gjøre til sitt eget når man er her, sier nestleder i AUF, Emilie Bersaas under omvisningen.

De etterlattes eget minnested kalt «Lysningen» ligger avskjermet til på nordsiden av øya. — Rund her er det blomster og mest vill natur. Blomstene her tiltrekker seg blant annet sommerfugler. Så er det mulighet for å sette seg ned og egentlig bare være her, sier nestleder i AUF, Emilie Bersaas under omvisningen.

— Det er viktig for oss at det er et minnested man kan bruke. Et sted som man kan gjøre til sitt eget når man er her.

— Mens de nasjonale minnestedene skal ha en offentlig funksjon skal minnestedet her ute være de etterlattes eget, forklarer Frydnes på pressekonferansen.

- Lang og god prossess

— Vi vil at om 50 år skal AUFere sitte i Bakken på Utøya og tenke på at det var over 1000 AUFere på sommerleir i 2015. At de kampene vi kjempet er vunnet og at vi kjempet frem nye kamper. Det er vår fremtidsvisjon, sa Hussaini på pressekonferansen.

— Det har vært en lang og god prosess om hva Utøya skal være. Utøya er mye mer nå enn det var før 22. juli, sier han til Aftenposten.

Et av grantrærne på teltplassen har blitt omgjort til et Verditre hvor besøkende på øya kan skrive om minner og opplevelser på Utøya. Flere av lappene blir også brukt til minneord til de som mistet livet her. Sommerleiren i fjor var på besøk på Utøya og startet med det da.

— Det kommer for alltid til å være et sted hvor vi hedrer og minner de 69 kameratene som ble drept her ute. Det kommer til å være et sted hvor vi lærer om de idealene som ble angrepet og hvordan vi som generasjon og samfunn skal sørge for at det aldri skjer igjen. - Og sist, men ikke minst, skal Utøya være et sted for politisk leir for engasjert ungdom, slik det alltid har vært.

Han forteller om sin første leir på Utøya i 2007, hvor han i det han kom i land så hundrevis av AUFere han aldri hadde sett før og som han ikke visste hvem var.

— Men jeg visste at vi trodde på det samme og at vi delte de samme ambisjonene. Det å tilhøre et så stort fellesskap på en så liten øy var en fantastisk følelse som jeg håper nye generasjoner av AUF skal få oppleve. Også de som skal hit i år.

- Å gi følelsen av trygghet er vår prioritet

- Når det gjelder sikkerheten på vår sommerleir har vi hatt en god dialog med politiet. Å gi følelsen av trygghet til deltagerne er vår prioritet, sier Hussaini om spørsmål rundt sikkerheten på pressekonferansen.

— I tillegg har vi med oss Norsk Folkehjelp som står for det sanitære. Vi fått veldig mange gode råd fra Norsk kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om hvordan vi skal legge opp leiren slik at flest mulig føler seg trygge og sikre.

— Det kommer også til å være mange AUF-veteraner her som voksenpersoner. De vil være tilstede om noen trenger noen å snakke med.

Skuddramaet på Blindern får foreløpig ikke konsekvenser for sikkerheten på Utøya, dette forteller operasjonsleder ved Hønefoss politistasjon Håvard Gåsbakk.

— Vi vil fremskynde bemanningen litt, slik at vi begynner å patruljere med båt og på land litt tidligere. Dette vil være bevæpnet politi, i tråd med dagens trusselbilde.

Les A-magasinets reportasje om veien tilbake til Utøya:

Les også

  1. Den lange veien hjem

  2. Eskil Pedersen håper at flere unge får oppleve den gode gamle Utøya-følelsen

  3. Synlig politi på Utøya og på land

  4. - Det jævligste jeg har sett innenfor to museumsvegger

Les mer om

  1. 22. juli