I fattige land har vaksinasjon reddet syv millioner liv de siste 15 årene. Men i rike land nekter enkelte foreldre å vaksinere sine barn. Dermed setter de andres barn i fare.

Nederst i artikkelen publiserer vi et nytt kart fra Verdens helseorganisasjon — over andelen ettåringer som får meslingvaksine. Det vil kanskje overraske norske lesere.

Men først: Den fantastiske historien om verdens rikeste mann og hans enorme redningsoperasjon:

Da Bill Gates åpnet lommeboken

Vaksinering er den mest kostnadseffektive måten å redde liv på.

Dette appellerte til Microsoft-gründeren da han sammen med sin kone Melinda tok initiativet til GAVI – vaksinealliansen som har bidratt til en kraftfull ny vaksinasjonsgiv i land der millioner av barn dør av sykdommer som enkelt kan forebygges.

Det var under en middag hjemme hos ekteparet Gates i november 1998 det hele startet. Ekteparet hadde samlet noen av verdens fremste eksperter på folkehelse til squashsuppe og lammekoteletter. Oppdraget var å komme opp med nye ideer for å redusere barnedødeligheten og sikre at en langt større andel av barn i fattige land får vokse opp og bidra til sitt lands utvikling.

— Tenk stort, var beskjeden de fikk. Ekteparet Gates hadde bestemt seg for å bruke store deler av sin rikdom på prosjekter som kunne monne.

Bill og Melinda Gates besøker et sykehus i Mosambique i 2003 - som et ledd i arbeidet med å utvikle en malaria-vaksine.
Jeff Christensen/NTBScanpix

Vaksinering hadde stoppet oppBakteppet var dette:

  • Vaksinasjonskampanjene i utviklingsland var på retur.
  • På 1970— og 80-tallet hadde man gjort store fremskritt, men så endret prioriteringene seg.
  • Blant annet tok AIDS-epidemien mye ressurser og oppmerksomhet. Det samme gjorde kriger, uro og hungersnød.
  • Da etterspørselen etter vaksiner for barn i fattige land sank, ville heller ikke farmasiindustrien satse like mye på disse markedene.
  • Utover på 1990-tallet ble det vanskelig å få selv etablerte vaksiner ut til barn i utviklingsland.
  • Og mens nye og dyre vaksiner, for eksempel mot hepatitt B, rutinemessig ble gitt til småbarn i den rike verden, var det knapt noen barn i de fattigste landene som fikk dem.I juli 1999 møttes middagsgjestene igjen til et todagersseminar. Planene var klare for å etablere Global Alliance for Vaccines and Immunization (GAVI) og et fond som skulle finansiere alliansens virksomhet. Målet var ambisiøst: En radikal økning i tilgangen på etablerte vaksiner, samt en kraftig tempoøkning i utviklingen av nye vaksiner.

De beste samarbeidspartnerne ble funnet

I stedet for å skape et nytt stort og dyrt byråkrati, startet man med et lite sekretariat ledet av den norske immunologen Tore Godal. Relevante samarbeidspartnere, som WHO, UNICEF, Verdensbanken, farmasiselskaper, frivillige organisasjoner, forskningsorganisasjoner og Bill & Melinda Gates Foundation ble representert i styret.

Gates-stiftelsen bidro fra starten av, i år 2000, med 750 millioner dollar – den gang over 6,5 milliarder kroner – over fem år, mens en tilsvarende sum etter hvert ble stilt til rådighet fra andre kilder, som internasjonale organisasjoner, myndigheter i en rekke rike land og private donorer.

Vaksinasjonsalliansen GAVI har siden år 2000 bidratt til at 500 millioner barn i fattige land har fått de sprøytestikkene som skal til for å beskytte dem mot smittsomme sykdommer. Barnet på bildet er fra Sierra Leone.
Simon Akam, Reuters/NTB Scanpix

GAVI inviterte verdens 75 fattigste land til å utvikle planer og komme med forslag til hvordan pengene best kunne brukes for å øke vaksinedekningen og ta i bruk nye vaksiner. Forslagene ble gjennomgått av GAVIs styre, før de eventuelt ble anbefalt og pengene utbetalt. Samtidig bidro mottagerlandene selv til vaksinasjonsprogrammene.Siden har denne gigantiske vaksinasjonskampanjen bare økt i styrke og støtte. Totalt sett er det i perioden 2000–2014 bevilget 10,3 milliarder dollar, eller 80 milliarder kroner til formålet.

Norges sentrale rolle

Ekteparet Gates er fortsatt største enkeltbidragsyter, med totalt 2,2 milliarder dollar, fulgt av Storbritannia, USA og Norge.

Norge har hele tiden vært en sterk støttespiller for GAVI. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg har vært meget engasjert i prosjektet, og tidligere Kr.F.-leder og statsråd, Dagfinn Høybråten, er i dag GAVIs styreleder.

Microsoft-gründer Bill Gates tok initiativet og donerte den første store summen. Siden har en rekke samarbeidspartnere fulgt opp, deriblant Norge. Statsminister Erna Solberg annonserte nylig et rekordhøyt norsk bidrag til GAVI.
FABRIZIO BENSCH/NTB Scanpix

I januar i år var det tid for å samle inn pengebidrag til femårsperioden 2016–2020. Målet på 7,5 milliarder dollar ble nådd – og vel så det. Det betyr vaksiner til 300 millioner barn, og seks millioner liv spart. Statsminister Erna Solberg fulgte opp den norske innsatsen , og Regjeringen bevilget 6,25 milliarder kroner for perioden 2016–2020 – en økning på over 50 prosent fra forrige femårsperiode.

Men det er fortsatt et stort rom for forbedringer. Bare 5 prosent av verdens barn får alle de vaksinene WHO anbefaler, og fortsatt er det hvert år 1,5 millioner barn som dør av sykdommer som enkelt kunne vært unngått.

Foreldres frykt setter barn i fare

Vaksinasjon er ikke bare beskyttelse for det vaksinerte barnet, men for barna rundt også. I løpet av en drøy måned har et meslingutbrudd i Disneyland i California nå spredt seg til 13 delstater i USA. President Barack Obama ser så alvorlig på det nye utbruddet at han nylig gikk ut med en innstendig oppfordring til amerikanske foreldre om å vaksinere barna sine mot den svært smittsomme sykdommen.

— Det er gode grunner til å ta vaksine, og det er ingen grunner til å la være, sa Obama.

Økende vaksinasjonsnekt

Både i USA og andre vestlige land er det stadig flere foreldre som nekter å vaksinere barna sine, hovedsakelig av frykt for bivirkninger. Bivirkninger forekommer, men det er mange misforståelser og mye feilinformasjon om hvor alvorlige de er, sammenlignet med sykdommene det vaksineres mot.

Islamister i Pakistan har spredt rykter om at vaksinering er et vestlig komplott for å gjøre barna impotente og redusere den muslimske befolkningen. Her får et barn vaksine under militær beskyttelse.
Muhammed Muheisen/NTB Scanpix

Noen tror de kan hindre smitte ved sunn livsstil, og andre nekter å vaksinere barna sine av religiøse eller andre overbevisningsgrunner.

Falsk autismefrykt

Vi har sett tendensen også i Norge, blant annet i enkelte Steinerskole-miljøer. I 2008 var det et utbrudd av meslinger på en Steinerskole, og i januar 2011 oppsto det et større utbrudd av meslinger i Oslo knyttet til et miljø med lav vaksinasjonsdekning. Som årsak til at de ikke hadde vaksinert barna sine, oppga flere av foreldrene frykt for at vaksinen kunne føre til autismeDen påståtte sammenhengen mellom vaksinen og autisme var presentert i et medisinsk tidsskrift på 1990-tallet. Sammenhengen ble senere tilbakevist, men frykten har overlevd blant en del foreldre.

Nærmere hundre tilfeller av narkolepsi etter svineinfluensavaksine, flest blant barn og unge, har også bidratt til vaksineskepsisen. Rundt 2,2 millioner nordmenn fikk denne vaksinen.

Forebyggingens paradoks

Det er et paradoks at jo mer effektive vaksineprogrammer vi får, jo flere synes å droppe dem. Vaksineringen usynliggjør problemene de skal løse, det vil si de smittsomme sykdommene. Småbarnsforeldre er ikke lenger klar over hvor alvorlige utslag sykdommene kan gi.

Selv om polio er utryddet fra vår del av verden, kan våre globale reisevaner medføre at vi får nye utbrudd dersom immuniteten i befolkningen synker. Fra 1970-årene førte lav dekning av kikhostevaksinasjon i en rekke industrialiserte land til både økt forekomst og økt dødelighet av sykdommen.

Immunitet i befolkningen er avhengig av at de aller fleste er vaksinert. Foreldre som nekter å vaksinere sine barn, setter også andres barn i fare.

Nytt kart over meslingvaksine

Kartet under, fra Verdens helseorganisasjon (WHO), viser at i Norge vaksineres tilstrekkelig mange ettåringer mot meslinger til å gi såkalt flokkbeskyttelse (se faktaramme over). Vi har likevel ikke like god vaksinedekning som for eksempel Brasil, Russland og Kina.

Kartet er basert på data fra 2013, men er publisert 3. februar — altså for mindre enn en uke siden:

afp000835108.jpg
Kilde: Verdens helseorganisasjon (WHO)/Washington Post
  • Les også: