Norge

Vest-Sahara: 40 år med undertrykkelse og utbytting

Kolonitiden er ikke over. Bak minelagte murer i Vest-Sahara og i trøstesløse flyktningleirer i ørkenen i Algerie, lever saharawiene.

Over halvparten av Vest-Saharas befolkning lever i flyktningleirer i Algerie. Denne saharawiske kvinnen vil ikke vende tilbake før løftet om folkeavstemning om selvstendighet er oppfylt.
  • Hilde Harbo
    Hilde Harbo

Saharawiene er langt på vei blitt glemt og oppgitt av verdenssamfunnet. 100 FN— resolusjoner og en dom i den internasjonale domstolen i Haag har ikke ført til at Vest- Sahara har gått fra å være marokkansk koloni til å bli et selvstendig land. Engasjementet fra utenlandske partier og organisasjoner, også i Norge, har heller ikke gitt konkrete resultater.

Mens Marokko bryter saharawienes menneskerettigheter, har landet ved hjelp av sin mektige allierte Frankrike klart å forhindre at disse bruddene blir registrert og rapportert gjennom FN.

For å finne opphavet til saharawienes håpløse situasjon, må vi tilbake til 1975, da Spania oppga kolonien som den gang het Spansk Sahara. Samtidig som de trakk seg ut, forhindret ikke spanjolene eller resten av verdenssamfunnet at Marokko rykket inn og okkuperte Vest- Sahara. Store deler av landets innbyggere måtte flykte under bomberegn og slo seg ned i leirer i en del av Algerie som regnes som ubeboelig.

0611vest-sahara.pdf

Saharawienes frigjøringsbevegelse Polisario førte væpnet kamp mot inntrengerne og inngikk i 1991 en våpenhvileavtale med Marokko. Ifølge avtalen skulle det gjennomføres en folkeavstemning i Vest— Sahara året etter, om hvorvidt landet skulle bli selvstendig eller innlemmes i Marokko.

Folkeavstemning sabotert

FN- styrken MINURSO ble opprettet for å overvåke våpenhvilen og sikre gjennomføring av folkeavstemningen. Marokko saboterte imidlertid denne delen av avtalen, og folkeavstemningen er aldri blitt gjennomført.

Derimot reiste okkupasjonsmyndighetene en over 2000 kilometer lang minelagt mur gjennom landet. Denne hindrer kontakt mellom saharawiene som fortsatt bor i flyktningleirer og områdene helt øst og sør i landet, som er kontrollert av Polisario.

Les om andre murer som er bygget for å holde flyktninger ute: [Verdens åtte nye murer](http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Verdens- atte- nye- murer- 8146641.html)

Forholdene for de 165.000 saharawiske flyktningene som bor i Algerie, er elendige. Området i ørkenen er så ugjestmildt at det aldri tidligere har vært bebodd. Flyktningene er fullstendig avhengige av humanitær hjelp utenfra, men bistanden er redusert de siste årene og er ikke tilstrekkelig til å dekke deres grunnleggende behov. En stor del av befolkningen lider av feil- eller underernæring. Mange har bodd i leirene helt siden 1975/76, eller hele sitt liv. Arbeidsledigheten er på 90 prosent.

Tortur, drap og forsvinninger

Marokko utøver systematiske brudd på menneskerettighetene i Vest- Sahara. Saharawiene blir torturert, trakassert, voldtatt og drept. De mangler politiske rettigheter, og mange er forsvunnet eller utsatt for vilkårlige fengslinger. Samtidig er MINURSO den eneste FN- styrken som er opprettet siden 1970- tallet som ikke har mandat til å rapportere slike brudd.

Presse- og ytringsfriheten er sterkt begrenset, det samme er uavhengige observatørers og utenlandske journalisters mulighet til å rapportere fra landet.

Okkupanten har oppmuntret til betydelig marokkansk bosetting i Vest- Sahara, som har store naturressurser i form av fosfat, fisk og trolig olje og gass. Koloniseringen har medført at saharawiene nå er i mindretall i sitt eget land, noe som har gjort kravet om folkeavstemning enda vanskeligere.

Økonomisk utbytting

Vest-Sahara er rikt på naturressurser som fisk og fosfat, trolig også olje og gass, men landets opprinnelige befolkning får en svært liten andel av inntektene.

Marokkanske myndigheter kontrollerer den økonomiske aktiviteten i Vest— Sahara, og svært lite av inntektene går til den saharawiske befolkningen. Okkupasjonsmakten gir skattelettelser og subsidier til egne innbyggere som slår seg ned i Vest- Sahara for å utnytte landets rikdommer.[Vest- Sahara: EUs ressurstyveri fører til menneskerettighetsbrudd](http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Vest- Sahara- EUs- ressurstyveri- forer- til- menneskerettighetsbrudd- 7994714.html)

Mange utenlandske selskaper har også deltatt i denne utbyttingen. De siste årene er det imidlertid blitt en økende bevissthet rundt det etisk forkastelige i å investere i okkuperte områder. Vest- Sahara er det eneste landet i verden der Norges regjering fraråder norske selskaper å drive virksomhet. Det norske Oljefondet har trukket seg ut av flere selskaper som opererer der, men har fått kritikk for å ha eierandeler i Kosmos Energy, som driver leteboring etter olje og gass utenfor kysten av Vest- Sahara.

Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte Vest- Sahara som Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) umiddelbart etter at Spania trakk seg ut. SADR har en regjering i eksil og er anerkjent av Den afrikanske union og vel 70 land, men ikke av innflytelsesrike stater som for eksempel USA. Mens FN spilte en sentral rolle da 80 andre kolonier fikk sin selvstendighet, har organisasjonen oppnådd lite for Vest- Sahara. Landet kalles av FN for et ikke- selvstyrt område.

Norsk engasjement

Selv om Norge ikke anerkjenner SADR, har norske myndigheter heller ikke anerkjent Marokkos suverenitet over Vest- Sahara. Det er bred politisk enighet om at den saharawiske befolkningen må få delta i en folkeavstemning om sitt lands fremtid og at Marokko ikke har et rettmessig krav på Vest- Sahara. Flere norske partier og organisasjoner har også vedtatt at Norge bør anerkjenne SADR. Utenriksminister Børge Brende (H) har i en rekke møter tatt opp situasjonen i Vest- Sahara med representanter for franske og marokkanske myndigheter.

[Marokkanske myndigheter stanser Ikea- åpning](http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Marokkanske- myndigheter- stanser- IKEA- apning- 8183224.html)

Det finnes en aktiv norsk støttekomité for Vest- Sahara, og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) har i år en kampanje for å markere 40 år med marokkansk okkupasjon.

[Er Saharas saltkaravaner i ferd med å bukke under for terror?](http://www.aftenposten.no/amagasinet/Er- Saharas- saltkaravner- i- ferd- med- a- bukke- under- for- terror- 8193638.html) (krever innlogging)

Les mer om

  1. Statens pensjonsfond utland
  2. Menneskerettigheter
  3. Afrika