Norge

Vepsen. Den flyvende giftcocktailen

Vepsen er inne i sin høysesong. Hvert år dør én til to nordmenn av dens stikk. For de aller fleste er det ufarlig - men hvorfor gjør det så vondt når vepsen stikker?

I Norge finnes det 12 arter av stikkeveps. Det vanlig er å bli stukket av tysk veps eller jordveps.
  • Hildegunn Mellesmo Aslaksen

Les også:

Sensommeren er ofte en fin tid – men ikke alt er like hyggelig: Nå er antallet veps på sitt høyeste, og det er nå de er mest innpåslitne.

— Jordveps skal man være forsiktig med. Det er på denne tiden og utover at bolene begynner å løse seg opp, og arbeiderne vimer rundt omkring og kommer oppi saft og ølbokser og alt, sier førstekonservator ved Agder Naturmuseum, Roar Solheim.

Det finnes 12 arter av stikkeveps i Norge. Vanligst er det å bli stukket av tysk veps eller jordveps. Begge arter bygger bol både over og under bakken. Større arter, som den nesten utryddede geithamsen, er vondere å bli stukket av, men de er mindre aggressive.

Mens biene kun stikker i forsvar, er vepsen et rovdyr. De fanger små insekter, som de tar med til bolet for å fôre larvene sine med. Veps kan også stikke flere ganger. Giften sitter i en giftkjertel inne i bakkroppen. Denne kjertelen er forbunnet med en brodd, som vepsen stikker ut som et våpen.

Selve giften er en cocktail av ulike aminer, som histamin, serotonin og dopamin, peptider, enzymer og mange frie aminosyrer. Giften er så å si lik fra veps til veps og fra bol til bol. Når vi blir stukket, ødelegger vepsegiften cellene, og vi får blødninger under huden. Først blir man rød rundt vepsestikket, siden gul og blå.

Dødelig gift

Reaksjonene på et stikk varierer fra ingenting til død. Noen få er så allergiske mot vepsegiften at kroppen reagerer med allergisjokk etter stikket. Allergisjokket skyldes overfølsomhet mot ett eller flere av stoffene i vepsegiften.

— Kroppen setter i gang et forsvar mot giftene. Dette kan gå over styr, og kroppen kan få allergisjokk. De som dør av dette, er ofte døde i løpet av en halvtime, forteller Preben Ottesen, avdelingsdirektør for skadedyrkontroll i Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Hvert år dør én til to personer av vepsestikk i Norge. Ottesen har sett nærmere på dødsfallene. De som døde etter vepsestikk er hovedsaklig over 60 år. De har også hatt allergiske reaksjoner som følge av vepsestikk tidligere. Mennesker med en slik historie bør bære med seg en sprøyte med motgift i sommerhalvåret. Sprøyten inneholder adrenalin, og skal settes umiddelbart.

Utvikler allergi

LARS OVE HANSEN

Blir du blek, svimmel, kvalm eller får et kraftig utslett etter et stikk, bør du oppsøke lege. Da kan det hende du er i ferd med å utvikle allergi.

— Enkelte blir allergiske over natten, uten at de er klar over det. Derfor er det greit å passe på, sier Lars Ove Hansen, entomolog ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Iblant kan mennesker oppleve å bli stukket av mange veps. Over 50 stikk kan være livstruende for en voksen person uten overfølsomhet. Men det finnes ifølge folkehelseinstituttet eksempler på at folk har overlevd 200 stikk. Et stikk i munnen eller halsen kan gi pustebesvær, fordi slimhinnene kan hovne opp.

For de aller fleste av oss, derimot, er ikke vepsestikkene farlige. Men de kan være smertefulle.

— Jeg får mange stikk, og det går helt greit. Men jeg tror det har litt med hvor man blir stukket. Jeg fikk seks stikk i hodet i fjor, og da fikk jeg hodepine, sier Hansen.

Geithamsen tilbake

Mens mange biearter er utrydningstruede, klarer vepsen seg bedre. Europas største veps, geithamsen, er den eneste stikkevepsen på rødlisten. Man antok at den var helt utryddet i Norge, inntil den ble observert på Østlandet i 2007 og 2008. Antakelig har vepsen vært helt borte fra norsk natur i nesten 100 år. Nå reetablerer den seg.

Selv om de fleste vanlige stikkevepsene ikke er utrydningstruede, ber entomologen folk tenke seg litt om før de utrydder vepsebol på eiendommen sin.

— Hvis du ikke sjeneres direkte av dem, kan du la dem være. Den vepsen som plager deg, kommer ofte fra et stykke unna. Den flyr ganske langt. Så det er ikke sikkert den kommer fra bolet i nærheten.

Jeg fikk seks stikk i hodet i fjor, og da fikk jeg hodepine.
Lars Ove Hansen, entomolog

Få i år

Godt er det kanskje da at det i år ser ut til å være lite veps. Mens det i fjor var et formidabelt vepseår, har førstekonsulent Roar Solheim observert få individer denne sommeren.

— Det kan være fordi det har vært mye regn, slik at mange vepsedronninger har mislykkes i å bygge opp bolet. Dronningen er alene om å fôre opp de første 13-15 arbeiderne. Det er mulig at dronningene rett og slett ikke har klart å få nok arbeidere, sier Solheim.

Entomolog Lars Ove Hansen er enig i observasjonen. Han har nylig vært på Sørlandet.

— I år er det generelt lite av insekter som plager oss, bortsett fra flått og vanlig sviknott. Det er lite veps og lite stikkemygg. Når det blir for fuktig, får vepsen problemer med å hente det den skal til bolet sitt. Vepsen vil ha en passe, grei sommer. Akkurat som oss.

Ettårig

En vepsekoloni er ettårig, og hver høst dør den ut. Alle arbeiderne dør, mens de unge dronningene kryper inn i jordhull, hule trær, vedstabler eller i en krok på et loft. Etter vinterdvalen leter dronningen etter et egnet sted å bygge bol. Det samme bolet blir aldri brukt flere ganger. Bolet bygger hun av avgnagde trefibre som tygges sammen med spytt.

Dronningen bygger bolet alene til det inneholder ti til 20 sekskantede celler, og er på størrelse med en valnøtt. Da legger hun ett egg i hver celle, og aler opp larvene som blir klekket. Når disse blir voksne, konsentrerer hun seg om å legge flere egg, mens de nye arbeiderne står for videre utbygging av bolet, larvestell og matsanking.

Dronningen kan produsere 12 000 arbeidere i løpet av en sommer, men hver arbeider lever bare i tre-fire uker. I august kan kolonien telle over to tusen individer.

Det er nå vepsen vil ut for å finne noe søtt, og blir ekstra plagsom for mennesker.

Stikket - varmt og rykende eller intens og briljant

Det finnes forskere som graderer stikk etter smerte. Den amerikanske entomologen Justin O. Schmidt hevder å ha blitt stukket av de fleste årevinger. Årevingene utgjør en orden innen insektene og inkluderer omkring 100 000 arter. I 1984 publiserte han The Schmidt Sting Pain Index, som han reviderte i 1990. Til sammen 78 arter av årevinger er systematisert i fire ulike grupper. Indeksen starter med kategori null for stikk som er totalt ineffektive mot mennesker. I kategori fire finnes de vondeste stikkene. Stikk fra de vanligste vepseartene plasseres i kategori to. Vepsestikket beskrives som: «Varmt og rykende, nesten respektløst.»

Den noe større geithamsen plasseres i kategori to pluss: «Som et fresende fyrstikkhode satt mot huden».

For ordens skyld: Vondest regnes stikkene fra den søramerikanske bullet ant, en maur som har fått navnet fordi stikket er som å bli truffet av en kule. Her beskriver Schmidt smerten som: «Ren, intens, briljant. Som å gå over glødende kull med en rusten, tretoms spiker i hælen.»

Les også

  1. - Svært aktive huggormer

  2. Hadde veps i øret i et år