Norge

Palassrevolusjonen på Slottet

De er Norges mest synlige par, de representerer landet og nordmenn straks de viser seg i offentligheten. Hva har kongeparet gjort som vi, deres mer eller mindre lojale undersåtter, vil huske dem for? Er det kampen for kjærligheten, oppussing eller omsorg?

Kong Harald og dronning Sonja hentet religiøs støtte til sin kongelige gjerning ved å la seg signe i Nidarosdomen, slik kong Olav hadde gjort. Kroning ble avskaffet i 1908, og mange tvilte på at monarkiet ville overleve neste generasjon. I januar feirer tredje generasjon 25 år på tronen, og to nye generasjoner er klare for å utvikle det unge, norske, kongelige dynastiet. Foto: JON HAUGE

  • Liv Berit Tessem

Et knapt år etter at kong Harald hadde overtatt som norsk monark, forsikret han om at han ikke planla noen palassrevolusjon. Bemerkningen falt i et julemøte med pressen, der han også understreket at han var en annen person enn faren og ville gjøre ting på sin måte. Nå måtte det nye kongeparet selv ta avgjørelsene – og ansvaret for dem. De håpet at de ville utvikle monarkiet i takt med samfunnet slik at det beholdt sin sterke stilling i Norge.

25 år senere har de revolusjonert monarkiet gjennom total oppussing, feminisering av hoffet og ved å la den nye tronarvingen også følge hjertet.

Kjærligheten vant over tradisjonen

Kronprins Harald og Sonja Haraldsen måtte slåss for sin kjærlighet i ni år. Hverken kongen, hoffet eller politikerne hadde tro på at nordmenn ville godta en pike av folket som fremtidig dronning. Men stemningen skiftet raskt i 1968, både forlovelse og bryllup ble en suksess. Her møter de pressen utenfor Slottet et par dager før bryllupet. Foto: JOHN MYHRE

Kronprins Harald kjempet i ni år mot sin far, kong Olav, for å få gifte seg med kjøpmannsdatteren Sonja Haraldsen. Så førte han en kort, men intens kamp for at regjeringen til Per Borten skulle godta Sonja. Kongen og kongens råd bøyde motvillig av, men først etter Haralds trusler om å forbli ugift og barnløs. Justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer (H) la ned dissens. Hun fryktet det ville ødelegge det norske kongedømmet hvis Harald giftet seg med noe annet enn en prinsesse.Harald og Sonja banet vei for andre europeiske kongelige, som slapp prinsessetvangen. Den siste europeiske tronarvingen som ble tvunget til å gifte seg med en aristokrat, var Charles av Storbritannia. Det gikk veldig dårlig.

Kampen dagens norske kongepar førte for kjærligheten på 1960-tallet, bidro til at deres egne barn fikk velge partner fritt. Men også barnas valg vakte oppstuss, selv om debattene rundt Mette-Marit og Ari Behn var langt fra så tøffe som det deres svigerforeldre hadde opplevd.

  • I høst gikk debatten om kronprinsparets valg om ferie og skole. Les Harald Stanghelles kommentar.

Kvinnene er halve riket

Dronning Sonja hyllet kvinners fremgang i det norske samfunnet da hun la ned krans ved Camilla Collett-statuen utenfor Slottet ved hundreårsfeiringen av kvinners stemmerett i 2013. Også på Slottet har mye endret seg. Under kong Olav preget Forsvaret Slottet, med mange menn i militære uniformer. I dag er det en likestilt arbeidsplass med mange kvinnelige ledere. Foto: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

Da Harald ble konge, var Slottet en mannsbastion der svært mye var organisert etter militær skikk. 25 år senere er Det kongelige hoff en likestilte arbeidsplass, med mange kvinnelige ledere og mellomledere. Dette monarkiet har verdens eneste kvinnelige hoffsjef, Gry Mølleskog.Da kong Olav døde, var det 53 år siden en dronning hadde bodd på Slottet. Kong Haralds farmor, dronning Maud, døde i 1938, og hans mor, kronprinsesse Märtha, døde før hun skulle bli dronning og flyttet derfor aldri inn. Det var menn med krigserfaring og forsvarsmakt som regjerte. De var kledd i uniform, og det var militær rang som rådde.

Likestillingsloven satte gradvis sitt preg på hoffets nye ansettelser, og i 2004 hadde demilitariseringen av hoffet tatt enda et steg da diplomaten Rolf Grutle fra Utenriksdepartementet erstattet Jens Petter Forberg, som hadde bakgrunn fra Luftforsvaret, som hoffsjef.

Byggherrer for statens flotteste hus

Kong Harald og dronning Sonja har sørget for at statens kongelige boliger og eiendommer er standsmessige. De overtok et kongehus som trengte fysisk renovering. I dag er alle grunnmurer og tak tette, salongene skinner, og med varme i gulvet kan deres etterkommere stå trygt på Slottsbalkongen. Foto: Berit Roald /NTB Scanpix

I 1905 trodde få norske politikere at det folkevalgte, norske monarkiet ville overleve en generasjon. Både kong Haakon og kong Olav kjente de sterke republikanske holdningene i arbeiderbevegelsen. Dette førte til at apanasje og bevilgninger til kongefamilien og hoffet ble holdt på et beskjedent, norsk nivå. For å få økonomien til å gå rundt, hadde staten ansvar for alt vedlikehold. Kongefamilien slapp skatt på bensin og biler, alkohol og tobakk.Med sin sparsommelighet hadde Norges to første konger vært slette vaktmestre for statens flotteste eiendommer. Det nye kongeparet begynte straks å pusse opp Slottets kjøkken, og syv år senere var hele palasset på toppen av Karl Johans gate ferdig modernisert.

Det kostet. Stortinget hadde bevilget 171 millioner kroner, endelig prislapp ble på 512. Oppstyret rundt budsjettsprekken førte til større åpenhet rundt kongehusets økonomi.

Kongeparet fortsatte rollen som årvåkne vaktmestre. Etter Slottet i Oslo ble Stiftsgården i Trondheim, Gamlehaugen i Bergen, Ledaal i Stavanger, lystslottet Oscarshall og Bygdøy kongsgård pusset opp. Kongeskipet og NSBs kongevogn fikk også en moderne standard.

Kongelig klem, hygge og trøst

En viktig oppgave for kongeparet er å være til stede i lokalsamfunn som rammes av store ulykker som branner, flom og uvær. I fjor var de raskt på plass i Lærdal for å vise sin støtte til folk som var rammet av storbrannen i den tradisjonsrike vestlandsbygda. Foto: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

De kongelige spiller sine viktigste roller når nasjonen møter katastrofer eller andre begivenheter som krever både omsorg og verdighet. Kong Harald markerte seg da han i 1992 dro til Vestlandet etter en orkans herjinger – før statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) tok turen. Nær to tiår senere bidro de med engasjement og trøst etter terroren 22. juli 2011.Kongefamilien er genuint opptatt av dem som av ulike grunner faller utenfor samfunnet. De gjør det som høy beskytter for organisasjoner, og de tar initiativ overfor grupper de ønsker å forstå bedre.

Kong Harald og dronning Sonja har ført den kongelige veldedighet fra sympati for vanskelig stilte til empatisk deltagelse og åpenhet. I tillegg hedrer de frivillighetens mest ivrige tjenere med invitasjoner til Afternoon Tea og hyggelig samvær i Slottets saler.

Folkelig sport og seilas

Kongeparet er Norges offisielle sportsidioter, og de trives på tribuneplass enten det er ski, skøyter eller curling. De trives også som utøvere selv, Kongen i seilbåten og dronningen som landets fotturist nummer 1. Foto: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Kongefamilien er nasjonens største selverklærte sportsidioter, det følger med jobben. Knapt noen har sett så mange hopprenn og cupfinaler som kong Harald. Han er fortsatt seilerkongen, men de største og mest kostbare seilbåtene har han latt ligge de siste årene. I stedet har folkelige aktiviteter som jakt og fiske fått større oppmerksomhet. Dronningen deler sin lidenskapelige turinteresse med titusenvis av norske menn – og særlig kvinner. I alle fjellområder finnes likesinnede turkamerater som er parat til å følge henne gjennom sti og tråkk.Kostbare ridehester, omgang med OL-topper og plass i IOC-styret er valgt bort av kongehuset, til nordmenns store tilfredshet.

Skjønne kunster gjennom musikk og bilder

Kulturlivet og kongehuset er blitt tettere knyttet sammen i løpet av kongeparets 25 år på tronen. Billedkunst, litteratur og musikkliv har nytt godt av kongelig engasjement. De siste årene har de også arrangert julekonserter på Slottet. Her fra en konsert i 2011. Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB SCANPIX

Dronning Sonjas genuine interesse for billedkunst har betydd mye for norske malere og grafikere. Stiftelsen Dronning Sonjas kunstnerstipend har som formål å stimulere utvikling og skape interesse for grafisk kunst. Fra 2014 fikk den nordiske prisen et internasjonalt perspektiv og skiftet navn til Queen Sonja Print Award. Den langt eldremusikkprisen, Queen Sonja International Music Competition, har gjennom mange år høstet stor anerkjennelse.

Kjentmann Norge rundt

Kongeparet har snart besøkt alle norske kommuner. I sommer var de på fylkestur i Finnmark. Dette bildet er fra Vedviknesset i Mehamn. Foto: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX

Den omfattende reisingen for å nå landsmenn helt ut i huttaheiti gjør at få andre kjenner den norske geografien like godt. Kongeparet har som prosjekt å besøke alle landets 428 kommuner. Gjennom sine fylkesturer har de fått en helt spesiell innsikt i landskap og folkelig lynne. Knapt noen andre har kjørt så mange fylkesveier, lagt til ved så mange kommunale kaianlegg, hørt så mange ordførere tale og sett så mye lokal underholdning.

Den tradisjonelle middagen for stortingsrepresentantene er et av høydepunktene er at av høydepunktene i løpet av året på Slottet. Både kongen og stortingspresidenten leverer taler som ofte kaller på latteren. Foto: Roald, Berit

Mer rojalt lesestoff: