UNICEF: – Oppsiktsvekkende at de tre største partiene ikke nevner barnefattigdom
– Det viser mangel på politisk vilje at hverken Høyre, Ap eller Frp nevner noe om tiltak mot barnefattigdom i sine partiprogrammer, sier Ivar Stokkereit i UNICEF.
UNICEF Norge har gått gjennom alle partiprogrammene for å sjekke hva slags politikk partiene har når det gjelder barn og unge. En av flere indikatorer de har sett på er barnefattigdom.
Organisasjonen fant at hverken Arbeiderpartiet, Høyre eller Fremskrittspartiet nevner noe spesifikt om tiltak mot barnefattigdom i sine partiprogrammer for den neste stortingsperioden.
Søndag skrev Aftenposten om en ny rapport som viser ekstremt store forskjeller i barnefattigdom mellom Oslos nabolag. Forskning om den såkalte «nabolagseffekten» viser at nærmiljøet barn vokser opp i har en selvstendig betydning for deres muligheter senere i livet. Rapporten er laget på oppdrag fra Bufdir, og presenteres og debatteres under Arendalsuka.
– Det er oppsiktsvekkende at de tre største partiene i Norge ikke omtaler i sine partiprogrammer det som er en av de store samfunnsutfordringene når det gjelder barns oppvekstvilkår, nemlig at antallet barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt, øker. Og det øker mye, sier Ivar Stokkereit, fagansvarlig for barns rettigheter i UNICEF.
Han mener mangelen på omtale reflekterer at det ikke er politisk vilje til å redusere barnefattigdommen.
Frp: – Innvandring er hovedårsaken
Ifølge UNICEFs gjennomgang har ikke Frp noen tiltak i programmet for å redusere barnefattigdom. Erlend Wiborg, arbeid- og sosialpolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, legger skylden på innvandring for økningen av barn som lever i fattige familier.
– Vi har hatt mye innvandring av personer som er vanskelig å integrere, det viser statistikken tydelig. Noe av løsningen er å stramme inn på innvandringen, sier Wiborg og legger til:
– Tall fra SSB viser at hvis du tar bort innvandringsbefolkningen, så er hovedårsaken til den økte fattigdommen borte.
– Hvorfor nevner ikke Frp barnefattigdom i partiprogrammet?
– For det første er det ikke barn som er fattige, det er familien. Derfor misliker jeg selve begrepet barnefattigdom. Vi kommer med flere konkrete tiltak, mens det ser ut som at enkelte partier skal utslette barnefattigdom med et pennestrøk, sier han.
Wiborg påpeker at reduserte barnehagepriser, høyning av botidskravet og økning av stipendandelen for barn som vokser opp i fattige familier, er blant tiltakene partiet har kommet med.
Høyre: – Arbeid viktigste tiltak mot fattigdom
Regjeringspartner Høyre har heller ikke nevnt barnefattigdom i partiprogrammet. Stefan Heggelund (H), som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, mener det er viktig å gjøre noe med problemet, men at de ikke har funnet det nødvendig å nevne barnefattigdom spesielt i programmet.
– Alle våre tiltak for å begrense ulikheter i Norge handler om de samme virkemidlene. Jeg vil si at vi har hatt en målrettet politikk mot dette over mange år, sier Heggelund.
Ifølge Heggelund er den beste fattigdomsbekjempelsen arbeid.
– Har du foreldre som står utenfor, er det samfunnets ansvar å hjelpe dem tilbake. Alle tiltakene vi gjør innenfor sosialpolitikken, skal gjøre det enklere for folk, sier han og legger til:
– Ett av adelsmerkene ved den norske velferdsmodellen er at alle får delta på lik linje. Hvis noen ikke har råd, så må vi sørge for at de får det.
Han påpeker at Høyre også har målrettet billigere velferdstjenester til dem som trenger det mest. For eksempel var det i i fjor 50 000 barn som fikk billigere barnehage.
- Det er ikke bare Oslo som har mye barnefattigdom. Se landsoversikten her.
Ap: – Tør å forskjellsbehandle
Heller ikke Arbeiderpartiet har nevnt barnefattigdom i sitt partiprogram. Det betyr derimot ikke at det er nedprioritert, mener Arild Grande (Ap).
– Vi har en rød tråd i arbeidet mot fattigdom gjennom tiltakene våre. Vi har blant annet foreslått 20 millioner kroner mer til dette i vårt alternative statsbudsjett, sier Grande.
Hvert femte barn i Oslo bor i fattige familier, viser en rapport fra Bufdir. Forskningen viser at barnefattigdomen i Norge er tredoblet siden 2001.
– Det var en stor økning under Bondevik-regjeringen, og noe under den rødgrønne regjeringen, økningen har fortsatt under hele denne stortingsperioden, sier Grande.
– Det handler om en høy arbeidsledighet og en regjering som prioriterer skattekutt til de rike fremfor tiltak som kan motvirke fattigdom.
Grande påpeker at de store forskjellene i Oslo kan reduseres så lenge man tør å forskjellsbehandle.
– Det gjør Arbeiderpartiet, og derfor innføres nå klassisk omfordelende Arbeiderparti-politikk i byen. Den viktigste strategien er å få barn og unge inn i barnehage, skole og aktiviteter – og å bruke «de store pengene» på målrettede tiltak i områder med de største utfordringene, sier han.
SV: – Barnetrygden må økes kraftig
SV har gjort kampen mot barnefattigdom til sin hovedsak i valgkampen og bruker mye plass på det i sitt partiprogram.
Partiets førstekandidat i Oslo, Kari Elisabeth Kaski, sier at barnefattigdommen er ekstra viktig å ta tak i fordi den påvirker barns fysiske og psykiske helse og deres muligheter senere i livet.
– Det mest effektive tiltaket for å bekjempe barnefattigdom er å heve barnetrygden, både til barnefamilier generelt og ekstra høye satser for enslige forsørgere og foreldre med flere enn tre barn, sier hun.
– Det er et hovedkrav fra oss med en kraftig økning av barnetrygden for at vi skal inngå et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet etter valget, sier hun.
Kaski understreker at det ikke er tilstrekkelig å ha tiltak som bare bøter på fattigdommen – barnefamiliene som er fattige, må rett og slett få mer penger.
Også Senterpartiet, KrF, Venstre og MDG nevner tiltak mot barnefattigdom i sine partiprogrammer.
- Oslo er en delt by, mener SV. De startet valgkampen med å reise byen på tvers.
UNICEF:– Det koster å redusere fattigdom
– Det er mulig å redusere barnefattigdom, men det er klart det er kostbart, fastslår Stokkereit. Også UNICEF mener en økning i barnetrygden er et effektivt tiltak.
Han påpeker at Norge har forpliktet seg til å halvere antall barn som vokser opp i fattigdom innen 2030 gjennom tilslutningen til FNs bærekraftsmål.
– Dersom dette målet skal innfris, er det avgjørende at de politiske partiene adresserer årsaken til at barn vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og ikke bare fokuserer på å redusere de negative konsekvensene dette kan ha, understreker Stokkereit.
