Utvik kan være begynnelsen på ny flomfare

Det er bare å forberede seg: I fremtiden kommer vi til å oppleve flere flommer som den som rammet Utvik i Sogn og Fjordane natt til mandag.

Kraftige, lokale regnbyger førte til at begge elvene i Utvik i Stryn kommune gikk over breddene sine. Flere boliger er skadet og minst én bil ble tatt av vannmassene og slengt opp på autovernet. Også i nabokommunen Gloppen gjorde vannmassene skade.

Ingen personer ble skadet, men i Utvik ble sentrumsområdet helt isolert mandag. Både strøm, vann og veiforbindelse ble kuttet.

Tirsdag ble det arbeidet med å grave nye elveløp. Innbyggerne må forberede seg på å være uten strøm, vann og vei i flere dager.

Voldsom flom skapt av intens nedbør

Det som skjedde flere steder på Vestlandet og i innlandet i Sør-Norge nå, var ikke den «gammeldagse» flommen etter snøsmelting, men voldsomme flommer etter svært kraftige regnbyger.

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kommer vi til å se flere slike flommer i årene fremover.

– NVE har gjort beregninger på hva vi forventer av klimaendringer på vassdrag. Hovedpunktet er at i flere vassdrag kan man vente en 20–40 prosent økning i flomvannsføring de neste 100 årene, sier Grethe Helgås til Aftenposten.

Hun leder seksjonen for areal og sikring i skred og vassdragsavdelingen i NVE.

Vannet stiger raskt i små elver

Kraftig nedbør av den typen som kom natt til mandag, er spesielt utfordrende for små og bratte vassdrag. De har et lite nedbørsområde, vannet stiger veldig raskt og det kommer brått på.

De store elvene samler opp nedbør fra svært store områder og lokale regnbyger får sjelden noen følge for vannstanden. Verre blir det i bekker og små elver, som reagerer svært raskt på store nedbørsmengder.

– Denne typen flom er også vanskeligere å varsle. Vi samarbeider tett med Meteorologisk institutt og de sendte ut obsvarsel søndag, men det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor nedbøren kommer, forklarer Helgås.

Der det er løsmasser langs vassdragene, graver vannet seg inn i elvebredden. Resultatet blir massetransport.

– Vi ser at disse hendelsene kan bli nokså dramatiske. Ting skjer mye raskere enn i de store vassdragene.

Kan ikke sikre alle små bekker

Det er også et at moment som kan forverre skadeomfanget: Det er blitt bygget boliger på steder som ligger utsatt til ved denne typen flom.

– Det er en kombinasjon av at naturfarene endrer seg og måten vi bygger på. Vi har kanskje bygd for tett inntil vassdrag. Flom er en naturlig hendelse, og skaden inntreffer først når vi legger verdier der flommen kommer, sier Helgås.

NVE bistår kommunene med å kartlegge risikoområder, samt å gjennomføre sikringstiltak.

– Det er veldig mange små bekker her i landet. Vi kan ikke sikre alle like godt. Det er viktig med god arealplanlegging og at kommunene er bevisst på hvor man bygger.