Norge droppet militærattaché i Kina - nå kommer kritikken

I et halvt år har Norge vært uten militærattaché i Kina. Delvis økonomi, delvis vanskelig arbeidsforhold, forklarer Forsvarsdepartementet. Men offiseren som sist hadde jobben sier arbeidsforholdene var gode.

I fire år var oberst Trond Kaalsaas Norges militærattaché i Kina. Det vil si at han fulgte utviklingen i landet og i regionen fra innsiden, i et nettverk som inkluderte Kinas militære.

Etter det Aftenposten erfarer skal det ikke være Kina det sto på da Norge etter at hans periode var over - før sommeren - valgte å la stillingen stå ubesatt.

I samme nettverk som kinesiske militære

At Norge det siste halve året ikke har hatt noen militærattaché i Kina har ikke vært kjent for offentligheten.

Oberst Petter Lindqvist er ansatt i Forsvaret og ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) som militærrådgiver. Slik beskriver han attacheenes rolle, i et land som Kina:

• Samle informasjon fra lokale, åpne kilder. Informasjon som rapporteres til norske myndigheter, og som den militære etterretningstjenesten også følger med på.
• Følge med på hvordan vertslandene disponerer sine militære ressurser, foruten regionale, sikkerhetspolitiske forhold.
• Formidle norsk policy.

– Møter attacheene kilder som andre norske utsendinger ikke møter?

– Ja, de opererer i et nettverk som det ellers kan være vanskelig å komme inn i, og som det ellers ikke er naturlig å ha kontakt med, sier Lindqvist.

• Mens Norge har droppet militærattaché har vår ambassadør i Beijing sittet fem år på overtid. Fordi UD har fryktet at Kina ikke ville godta en ny.

Forsker: Ufornuftig valg

Ekspert på sikkerhetspolitikk og forsker ved NUPI, Ståle Ulriksen, beskriver Norges valg som ufornuftig.

– Kina har en så dominerende rolle, ikke bare regionalt, men også på verdensbasis, og med tanke på FN. Ikke minst er det viktig å følge med på Kina militært, sier Ulriksen til Aftenposten.

På generelt grunnlag sier Ulriksens kollega ved NUPI, Karsten Friis, følgende:

– Det er svært viktig for verden rundt å følge med på den sikkerhetspolitiske utviklingen i Asia, med Kinas militære oppbygging. Ikke minst med situasjonen i Sør Kina-havet, inkludert Taiwan og Japan.

Forsvarsdepartementet: Økonomi og vanskelige arbeidsforhold

Dette er forklaringen på at militærattaché inntil videre droppes, ifølge Forsvarsdepartementet:

– Norge opprettet forsvarsattachéstilling i Beijing i 2009 på grunn av Kinas raskt voksende økonomisk makt og landets strategiske betydning. Men for 2017 ble attachébudsjettet besluttet redusert noe, og det ble gjort en helhetlig gjennomgang, skriver seniorrådgiver Marita Wangberg i en e-post.

– Den reduserte kontakten mellom Norge og Kina har medført at forsvarsattachéen i Beijing har hatt begrenset mulighet for å utføre sine oppgaver på samme måte som i andre land der Norge er representert med attaché. FD kom derfor til at stillingen skulle holdes midlertidig vakant, skriver hun.

Wangberg viser til at stillingene i Kabul og Roma ble lagt ned høsten 2015, mens to nye ble opprettet i New Delhi og Tel Aviv i 2013. Norge har i dag 19 militærattachéer.

Den siste norske attacheen fikk kinesisk æresmedalje

Før hjemreisen i sommer ble oberst Trond Kaalsaas tildelt Folkets Frigjøringshær (PLA)s æresmedalje, for å «ha gitt positive bidrag til utviklingen av vennskapelige forbindelser mellom det kinesiske folks frigjøringshær og de norske væpnede styrker.»

Kaalsaas ønsker ikke å kommentere Forsvarsdepartementets avgjørelse, men hevder overfor Aftenposten at han i de fire årene ble behandlet helt likt med alle de øvrige akkrediterte forsvarsattacheene, fra i alt 105 land.

– Forholdet til kinesiske offiserskolleger var ikke på noen måte preget av den unormale situasjonen som har rådet mellom landene siden Kina brøt all politisk kontakt med Norge i 2010, fordi Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris, sier Kaalsaas.

– På lik linje med for eksempel kollegene fra Danmark, Sverige og Finland ble jeg invitert til møter med Kinas høyeste offiserer, og jeg fikk delta på alle reiser PLA la opp for forsvarsattacheene, det være seg besøk til militære anlegg eller observasjon av øvelser, sier Kaalsaas.

I dag arbeider han som hovedlærer ved Forsvarets høgskoles sjefskurs.

Tidligere E-sjef: Naturlig

Tidligere etterretningssjef og pensjonert generalløytnant Kjell Grandhagen mener på sin side at Kina i seks år i praksis boikottet forholdet til Norge. Og at å fryse stillingen derfor var naturlig.

Men Grandhagen følger opp:

– Jeg vil tro at dette raskt kan bli modent for revurdering når forholdet nå normaliseres. Kina blir stadig viktigere for asiatisk og global sikkerhet.

– Å være på plass for dialog og rapportering blir enda viktigere nå når forholdet USA-Kina kan bli mer anstrengt. Kina er blant de land som øker sine forsvarsbudsjetter mest, og bygger habile militære kapasiteter, sier Grandhagen.

• Den 19. desember fortalte statsminister Erna Solberg at forholdet mellom Kina og Norge er normalisert. Etter seks år med isfront. Det måtte gjenskapes tillit i et forhold der tillit først ikke fantes, forklarer Regjeringen.

Første gang Aftenposten snakket med Forsvarsdepartementet var kort tid før forholdet mellom Norge og Kina ble normalisert, den 19. desember, etter lang tid med diplomatiske forhandlinger.

Vi har spurt om denne forandringen i forholdet mellom landene endrer beslutningen om militærattaché.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide svarer i en e-post:

– Jeg er glad for at forholdet mellom Norge og Kina normaliseres. Dette vil selvfølgelig være et moment når vi igjen gjennomgår attachéstrukturen.