Regjeringens opptrappingsplan mot familievold: - Skuffende og uforpliktende
Regjeringens opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner får kritikk for å være uforpliktende og lite konkret. – Jeg var fristet til å sende den tilbake, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Et samlet storting vedtok i juni at Regjeringen skulle fremme en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn. Tirsdag arrangerte justiskomiteen i Stortinget åpen høring om planen.
Saksordfører for opptrappingsplanen, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), levner den ikke mye ære.
– Jeg var fristet til å sende hele planen tilbake til Regjeringen, så dårlig og lite forpliktende synes jeg den er. Men det har vi ikke tid til hvis vi skal få fortgang i arbeidet med å hindre vold mot barn. Mange lever i daglig terror, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
– Vi i KrF er godt fornøyd med at vi i budsjettforhandlingene klarte å gi bevilgningene til arbeidet mot vold og overgrep mot barn et kraftig løft neste år, fra Regjeringens forslag om 176 millioner til over 500 millioner i 2017, sier han.
Men Ropstad er bekymret for at opptrappingsplanen ikke forplikter seg til å sette av penger de neste årene frem til 2021.
Han forstår ikke hvorfor Regjeringen ikke prioriterer feltet høyere når et enstemmig storting gikk inn for en opptrappingsplan.
– Da var det noe helt annet med Regjeringens egen opptrappingsplan for rusfeltet, påpeker han.
Statssekretær: – Innsatsen skal trappes ytterligere opp
Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne- og likestillingsdepartementet sier at arbeidet mot vold og overgrep mot barn har vært - og er - en viktig satsing for regjeringspartiene og Venstre og KrF.
– Vi har blant annet hatt en historisk satsing på familievernet, vi har satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og styrket Statens barnehus, sier han.
– Hvorfor har dere ikke satt av penger til tiltak i opptrappingsplanen etter 2017?
– Det kommer tydelig frem av planen at innsatsen skal trappes ytterligere opp frem mot 2021. Innholdet i denne opptrappingen vil vi komme tilbake til i de kommende budsjettene, sier han.
Sterk kritikk mot Regjeringens plan
Aftenposten har snakket med noen av dem som deltok på høringen om opptrappingsplanen tirsdag. Alle har kritiske innvendinger mot planen:
- Barneombudet: – Dette er en «problemskildring,» ikke en opptrappingsplan.
- UNICEF: – Regjeringen svarer ikke på det Stortinget konkret ba om. Det er oppsiktsvekkende.
- KRIPOS: – Det burde vært flere konkrete tiltak spesielt rettet mot de minste barna.
- Redd Barna: – Tiltakene er ikke tilstrekkelige for å forebygge at barn blir utsatt for seksuelle overgrep på nett.
Barneombudet: – Vi trenger en milliard hvert år
– Planen er en fin beskrivelse av mange viktige tiltak, men den er altfor lite konkret når det gjelder hvordan tiltakene skal følges opp. Dette er en problemskildring, ikke en opptrappingsplan, sier barneombud Anne Lindboe.
– Andre opptrappingsplaner inneholder antall stillinger, tidsfrister og bevilgninger over flere år, noe som er helt fraværende her. Hvis Regjeringen virkelig ville sette handling bak ordene, ville det fulgt med penger, sier hun.
Barneombudet mener en milliard kroner i året trengs for å bekjempe vold mot barn, og vil ha et mye større fokus på forebyggende helsetjenester enn planen legger opp til.
Blant annet hjemmebesøk fra helsesøster til alle, og mer penger til skolehelsetjenesten. – Behovet er skrikende, sier hun.
-Vi bør også ha større satsing på å lære barna om seksuelle overgrep slik at de selv kan sette grenser selv beskytte seg bedre mot vold og overgrep.
UNICEF: – Etterlyser en nullvisjon
Også UNICEF Norge mener Regjeringen bør ha som klar ambisjon at ingen barn utsettes for vold og overgrep innen 2030. – Dette vil gi en tydeligere retning for arbeidet, og samtidig gjøre det lettere å se tiltakene opp mot denne målsetningen, sier fagansvarlig Ivar Stokkereit i UNICEF Norge
– Regjeringen svarer ikke på det Stortinget konkret ba om. Det er oppsiktsvekkende, og nesten litt respektløst overfor Stortinget.
Dette er et dokument med mange honnørord som ligner mer på tidligere tiltaksplaner, sier han. – Det er ikke noe som bringer bekjempelse av vold og overgrep videre, og det er et enormt behov for å styrke innsatsen på dette feltet.
KRIPOS: – Flere tiltak overfor de minste
– Jeg er generelt fornøyd med opptrappingsplanen, men synes det burde vært flere konkrete tiltak spesielt mot rettet mot de minste barna fra 0–4 år, sier Kåre Svang, etterforskningsleder og KRIPOS-ekspert på grov vold mot barn.
Han mener en styrket helsesøstertjeneste og oppfølging av foreldre som ikke møter til kontroller på helsestasjonen er viktig. – Noen foreldre unndrar seg - bevisst eller ubevisst – helsetasjonskontroller ved å flytte, sier han.
– Oppfølgingsprogrammet for førstegangsforeldre bør være tettere, også på sykehusene. Samarbeidet bør bli bedre mellom fødeavdelinger og helsestasjoner, mener den erfarne etterforskeren.
Redd Barna: Etterlyser økt innsats mot nettovergrep
Thale Skybak, seksjonsleder i Norgesprogrammet til Redd Barna, etterlyser flere målrettede tiltak og mer ressurser, særlig for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn, og å styrke barnehusene og skolehelsetjenesten.
Hun påpeker at det er viktig at voksne som jobber med barn i skoler og barnehager har god nok kunnskap om å forebygge og avdekke vold.
– De trenger beredskapsplaner for hva de skal gjøre når de er bekymret for barn, sier hun.
Redd Barna ønsker også å øke innsatsen mot seksuelle overgrep på den digitale arenaen.
– Det som ligger i opptrappingsplanen er ikke tilstrekkelig for å forebygge at barn blir utsatt for seksuelle overgrep på nett, understreker Skybak.
– Mindreårige overgripere bør avhøres på Barnehusene
Regjeringen vil utrede om avhør av barn og unge som er mistenkt for seksuelle overgrep skal foretas ved Barnehusene.
Astrid Johanne Pettersen, leder av Barnehuset i Oslo, sier det er mange slike saker, og at politiet bør avhøre disse barna ved Barnehusene.
– Det handler både om å stoppe overgrepene i den utsatte familien, men også om å behandle det barnet som har forgrepet seg, sier hun. – Vi har etter hvert fått god erfaring i å hjelpe slike familier.
Forskning viser at 30 prosent av seksuelle overgrep mot barn begås av barn under 18 år.
Mørketallene i ferd med å bli avdekket
Pettersen sier den store økningen av avhør i andre vold og overgrepssaker ved
Barnehusene er et tegn på at man er på rett vei, og at mørketallene er i ferd med å bli avdekket.
– Ved Barnehuset i Oslo har vi hatt en økning i antall saker på 40 prosent i år, andre barnehus har hatt en dobling i 2016, sier hun.
– Kapasiteten i Oslo er OK, men mange andre Barnehus rundt i landet har problemer med å få gjennomført de tilrettelagte avhørene innen tidsfristen.
