Norge

Dette gjør barnehagene for å unngå overgrep

TROMSØ / OSLO (Aftenposten): Barnehageforeningen etterlyser nasjonale krav og tilsyn. Ifølge politiet er det foreløpig ikke kjent hvordan den siktede i Tromsø har klart å unngå å bli oppdaget.

Det er ikke klart hvordan den overgrepssiktede barnehageansatte i Tromsø har unngått å bli oppdaget under de angivelig overgrepene, men det finnes ingen nasjonale krav som regulerer hvorvidt ansatte kan være alene med barn i barnehagene. Foto: Aleksander Andersen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Flere av de store private barnehageselskapene har innført egne retningslinjer for å forhindre overgrep.

Disse er i enkelte tilfeller strengere enn kravene myndighetene stiller.

Spørsmålet har kommet opp i etterkant av overgrepssaken i Tromsø, der en barnehageansatt er siktet for en rekke overgrep mot elleve barn Overgrepene skal ha skjedd inne i barnehagen og i områder rundt, ifølge politiet.

Politiet vil foreløpig ikke utdype hva «området rundt barnehagen» vil si. Etter det Aftenposten erfarer har barnehagen vært på flere turer der det kan ha skjedd overgrep.

Må ha åpne stellerom

I dag finnes det ingen sentrale byggeforskrifter eller andre regler som stiller krav til utforming av stellerom/bad/toaletter osv i barnehager som sikrer at man kan se inn fra utsiden. Kommunene har ulike krav til sine barnehager.

Flere selskaper bygger imidlertid barnehagene sine slik uansett.

— Vi utformer barnehage slik at der barn stelles, skal det være innsyn. Det skal ikke være mulig å gjemme seg bort. Det er et poeng når vi bygger barnehager, sier Jens Schei Hansen.

Han er kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i barnehageselskapet Espira.

- Gjelder det alle barnehagene?

— Det gjelder alle av vår barnehager som vi har bygget selv, det vil si de aller fleste av våre 78 barnehager. I alle nye prosjekter legger vi fortsatt vekt på dette.

Ingen voksne skal være alene med barn

Robert Ullmann, som er daglig leder i barnehagestiftelsen Kanvas sier dette gjelder også for deres barnehager.

— Ingen voksne skal være alene med barn. Det er en generell regel som jeg tror alle barnehager praktiserer. I stellesituasjoner skal det være åpne dører eller vinduer i veggene, sier Ullmann.

Begge sier regelen er at ingen voksne skal være alene med barna. Det gjelder både for å forsikre seg mot overgrep, og av hensyn til andre mulige ulykker. Ansatte i Kanvas skal ikke ha mobiltelefoner utenfor pauserommene.

Robert Ullmann er daglig leder i Kanvas barnehagestiftelsen. (Arkivbilde) Foto: A

— I det daglige har vi i våre barnehager som praksis at man normalt er to personer på vaktene på starten og slutten av dagen. I tillegg mener vi at du ikke skal gå en slik såkalt yttervakt –der bemanningen tradisjonelt er tynnest – uten å være erfaren, altså en som har blitt vist tillit fordi man har sett vedkommende jobbe over tid, sier Ullmann.

Han understreker likevel at det daglige arbeidet og kontakten med barna er det viktigste hinderet mot at overgripere skal kunne jobbe og forgripe seg på barnehagebarn.

— Vi har barnesamtaler som skal gjøre det logisk å snakke om hva som er riktig og galt. Det skal være mulig å snakke om regler for kropp og oppførsel like tydelig som vi snakker om andre regler. Dette er grenser barn må bli kjent med, sier Ullmann.

Var tillitsperson for barna

Den siktede mannen i Tromsø hadde jobbet i barnehagen i åtte år og var således en tillitsperson for over hundre barn disse årene.

Mannens forsvarer, Anja Støback Bjørsvik, vil ikke si noe om hva 30-åringen har fortalt i avhør, annet enn at han samarbeider med politiet.

Etter det Aftenposten erfarer har mannen fortalt detaljer rundt enkelte av overgrepene, men det er ikke kjent hvordan han har klart å unngå å bli oppdaget.

Politiet har foreløpig ikke gått inn på hvordan overgrepene kunne pågå over flere år og sier det er opp til andre å føre tilsyn med barnehagen. De opplyser videre at en eventuell evaluering vil måtte komme i etterkant av saken.

Har åpne «barnesamtaler»

Han sier barna i Kanvas-barnehagene skal ha regelmessige «barnesamtaler». Minst én gang i året.

— I barnesamtalene har vi også noen grunnleggende spørsmål som vi vil anbefale: «Hvordan har du det?», «Er det noe spesielt du har lyst til å fortelle?» og «Hvordan synes du det er å være sammen med..» - og så sier vi hver enkelt av de voksne i barnehagen, forteller Ullmann.

Han sier de interne reglene er viktigere enn de kravene som stilles fra myndighetene.

— Vi betrakter disse tingene som viktigere enn ytre krav. Det er i den nære relasjonen til barna man får vite hva som foregår. Jeg skal ikke snakke ned politiattesten, men det gir kun et historisk perspektiv. Det sier ikke noe om nåtiden. Hverdagen, og det å ha en transparent virksomhet, er vel så viktig, sier Ullmann.

Grundig rekruttering

Jens Schei Hansen i Espira, sier de har retningslinjer for både oppførsel og for hvordan barnehagene skal designes.

— HMS for barn og ansatte er noe av det vi bruker mest ressurser på. Vi har blant annet en egen handlingsplan for mistanke om seksuelle overgrep begått av ansatte. Her fremgår det hva som skal gjøres dersom man får mistanke om at noe slikt har funnet sted, sier Jens Schei Hansen til Aftenposten.

Han sier rekrutteringen og bakgrunnssjekken der er det viktigste grepet de tar for å forhindre overgrep.

— Å være ekstra nøye i rekruttering. Der er lovverket til hjelp, med krav om politiattester. Det er vi veldig nøye på både for de som jobber med barn og andre som jobber der.Vi legger også stor vekt på referansesjekk.

— Våre ansatte er utdannet for å oppdage adferd som tyder på at noe ikke stemmer. Dersom ansatte får mistanke om noe slikt, skal de varsle styrer. Vi legger stor vekt på den enkeltes varslingsplikt. Det vil si at de skal forsikre seg om at styrer tar saken videre, hvis ikke skal de gjøre det selv.

Interesseorganisasjon etterlyser tilsyn

Jørn-Tommy Schjelderup i Private Barnehagers Landsforbund er nå talsperson for Tromsø-barnehagen der overgrepene skal ha funnet sted.

Han sier til Aftenposten at de gjentatte ganger har etterlyst et nasjonalt tilsyn. Samt et nasjonalt regelverk for drift og oppførsel i barnehager. Det kunne satt standarden for nasjonale veiledere for all drift og helse, miljø og sikkerhet.

— Det er hver enkelt kommune som barnehagemyndighet som sjekker hver enkelt barnehage sine rutiner og at reglene følges, og som utarbeider rutinebeskrivelser om hvordan man skal oppføre seg, ut fra helse, miljø og sikkerhet. I tillegg kommer krav om vandelsattest utstedt av politiet, sier Schjelderup til Aftenposten.

- Hva bygger kommunene reglene sine på?

— På toppen er Kunnskapsdepartementet og barnehageavdelingen. Så har vi barneombudet og kommunene. Det finnes noen nasjonale veiledere som er innom dette temaet.

- Varierer reglene fra kommune til kommune, og mellom offentlige og private barnehager?

— Ja. Det er en stor utfordring at det er et så stort mangfold, med ulike type størrelser og ulike aktiviteter i barnehagene.

- Hva med fysiske forhold i barnehagene, er det alltid regler også for dette?

— Ja, det er rutiner innenfor dette med åpne dører, stellesituasjoner, det er klare regler her.

- Det fremstår rart at en serie overgrep skal kunne skje i en barnehage når det foreligger slike regler?

— Ja, men det er kun politiet som sitter på informasjonen i den aktuelle saken. Det er umulig å si noe om dette nå. For å vite hva som er skjedd i slike saker må man også sammenligne rutinene. De svarene foreligger ikke nå. Det blir nå en ny total gjennomgang av rutinene. Jeg håper den også blir nasjonal.

- Hvem har i dag tilsyn med barnehagene?

— Det er kommunene selv, som også driver barnehager. Vi har flere ganger etterlyst et nasjonalt tilsyn.

Barneombudet vil ha endringer

— Det er jo en kjensgjerning at mange barn i Norge blir utsatt for seksuelle overgrep og vold, og at det også kan skje i barnehagen. Og da har jeg et par innspill for hva som kan gjøres for å trygge barn både i barnehagen og i skolen. Blant annet at de må lære at kroppen deres er deres, og at det er de som setter grenser. At seksuelle krenkelser ikke er lov, og at de kan si ifra. Mange barn vet ikke dette.

— Det er aldri barns ansvar å stoppe overgrep, men vi kan sette dem i stand til å si ifra og få hjelp, sier barneombud Anne Lindbo til Aftenposten.

Vil ha bemanningsnorm i barnehagene

Hun vil ha nasjonale krav til hvor mange voksne man skal ha i barnehagen.

— Vi vært opptatt av å ha en nasjonal bemanningsnorm for barnehager som sier det skal være maks tre barn per voksne for de under tre år, og maks seks barn per voksne på de over tre år. En større voksentetthet gir først og fremst mer omsorg og trygghet for barna, men det vil også redusere faren overgrep. I tillegg gis det i dag dispensasjon fra kompetansekrav. Det bør bare gis for veldig korte perioder. Det bør være kvalifiserte voksne i barnehagen.

- Savner dere også nasjonale retningslinjer for drift og oppførsel i barnehager?

— Vi har vært opptatt av bemanningsnormen og en tilsynsordning. Det skal ikke være kommunene som driver tilsyn med seg selv slik det er i dag, sier Lindbo.

  1. Les også

    Overgrepssiktet mann var fotballtrener i flere år

  2. Les også

    Barnehageansatt siktet for overgrep mot barn

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    2300 barnehager mangler nok ansatte

  2. OSLO
    Publisert:

    Eiere av private barnehager: - Tragisk at Oslo kommune vil stoppe oss

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Isaksen vil kreve flere ansatte og mer kompetanse i barnehagen

  4. NORGE
    Publisert:

    Regjeringen sier ja til omstridt bemanningsnorm for barnehager

  5. NORGE
    Publisert:

    Barneombudet: – Hvor lenge skal regjeringen sitte og se på at barn lider fordi barnevernet ikke har tid eller folk nok?

  6. OSLO
    Publisert:

    Nye Oslo-barnehager kan bli stående tomme