Ny lov mot glattcellebruk kan bli nedstemt

• Oslo-politiets omfattende misbruk av glattcelle er sjokkerende og et brudd på menneskerettighetene, sier Iselin Nybø (V). Til uken skal Stortinget bestemme om de vil endre glattcellepraksisen.

Neste uke skal Stortinget bestemme seg for om de vil vedta ny lovgivning i politiets bruk av glattcelle. Som Aftenposten skrev onsdag, har

, og 298 personer har blitt holdt lenger enn fristen på 48 timer.

— Oslo-politiets omfattende misbruk av glattcelle er sjokkerende og et brudd på menneskerettighetene. Jeg forventer at Justisministeren raskt rydder opp i dette, sier Iselin Nybø (V) etter Aftenpostens artikkel.

I dagens arrestforskrift heter det at den såkalte 48-timersregelen kan brytes hvis det ikke er praktisk mulig å overholde den.

Aftenpostens leder:

— Må ha flere plasser

Den muligheten vil Venstre fjerne, og i et nytt lovforslag heter det at politiet allerede innen fire timer skal avgjøre fengslingsspørsmålet, og deretter plassere den innsatte i en normalt utstyrt fengselscelle. Hovedregelen skal være at isolasjon ikke benyttes, og fristen på 48 timer i politiarrest blir absolutt.

Imidlertid ser Stortinget ut til å stemme ned forslaget. I stedet har både regjeringspartiene sammen med KrF, og Arbeiderpartiet og Sp, lanserte egne forslag.

I sistnevnte heter det at «glattcelle som hovedregel ikke skal benyttes», at innsatte ikke skal holdes i isolasjon med mindre politiet har skriftlig begrunnede unntak, i tillegg til at Regjeringen bes oppgradere flere glattceller.

— Man kan ikke løsrive glattcelleproblematikken fra fengselssituasjonen generelt. Lovgivningen vi har i dag, er god, men problemet er praksisen, som skyldes mangelen på plasser, sier Kari Henriksen (Ap) i justiskomiteen på Stortinget.

- Lovgivningen i dag åpner jo for å bryte 48-timersregelen hvis den ikke er praktisk mulig å overholde?

— Hvis det er tilstrekkelig antall plasser i fengslene, vil det ikke være fristbrudd. Derfor vil vi nå ha en konkret tidsplan på bordet for hvordan isolasjonsfaktoren kan fjernes, ved å endre standarden på glattcellene, sier Henriksen.

BAKGRUNN:

— Skrivebordsregel

Peter Christian Frølich (H) sier at Høyre i lengre tid har påpekt at situasjonen er uholdbar.

- Venstres forslag har gode intensjoner, men løser ikke problemet. Det vil bli en skrivebordsregel som sørger for at vi får enda flere fristbrudd, og som ikke vil være mulig å anvende i praksis, sier Frølich, som har vært saksordfører for saken.

Også han mener at lovgivningen i dag er god nok.

— Men vi bør bestrebe oss på absolutt overholdelse av 48-timersregelen. Derfor etterlyser stortingsflertallet nå et system for bedre oversikt over ledige plasser, slik at politiet slipper å ringe rundt til fengsler for å høre om de har ledig kapasitet, sier Frølich.

De borgerlige, unntatt Venstre, ber i innstillingen regjeringen «vurdere å heve kvaliteten på landets glattceller».

— Vi ønsker å gjøre glattcellene mindre glatte, ved å utstyre disse med flere fasiliteter. Det å gjøre endringer på selve isolasjonsmomentet på glattcellen er helt sentralt, og dette er et offensivt vedtak, sier Frølich.

- Veldig skuffende

Iselin Nybø (V) mener de andre partienes forslag ikke innebærer en reell løsning på situasjonen.

— Det er veldig skuffende. Dette er en problemstilling alle vi politikere bærer et ansvar for, og vi kan rett og slett ikke utsette folk for menneskerettighetsbrudd fordi vi ikke har fengselskapasitet. Praksisen vil ikke endres før vi endrer loven, sier Nybø.

Les også:

— Kan ikke settes mot hverandre

Henriksen i Ap har ikke lest dommen der Staten i forrige uke ble dømt for menneskerettighetsbrudd i Oslo tingrett.

- Men jeg har forstått at det spesielt er dette at innsatte på glattcelle holdes i isolasjon som kritiseres. Derfor ønsker vi å få på plass regler for hvordan man skal utforme glattcellene, og der hovedregelen bør være at innsatte på glattcelle får ha kontakt med pårørende og arbeidsgiver, sier Henriksen.

- Hvorfor stemmer dere da ikke for at loven endres slik at den blir i tråd med menneskerettighetene?

— Som sagt handler dette om mer enn en enkelt paragraf. Det handler om hele situasjonen i fengselsvesenet. I praksis ville ikke lovendringen fått ned fristbruddene, sånn som situasjonen er i dag.

- Hva er viktigst: Å få ned soningskøene for domfelte eller unngå menneskerettighetsbrudd for dem som sitter i glattcelle?

— De to tingene kan ikke settes mot hverandre. Fengslene har i dag ikke nok plass til noen av delene, og kan bare prioritere dersom de har nok plasser, sier Henriksen.

Saken skal opp i Stortinget på tirsdag, der også justisminister Anders Anundsen (Frp) må svare på opposisjonens spørsmål.