Norge har nå den største nedgangen i asylankomster i Europa - derfor kan UDI nå bruke ressurser på å granske asyljuks
– Det henger sammen med migrantenes preferanser. Og signalene fra Norge har gjort at vi for øyeblikket oppleves som mindre attraktivt, tror UDI-direktøren.
I fjor kom det 3.460 asylsøkere til Norge. Det er det laveste tallet på nesten 20 år.
Flyktningsituasjonen i Europa er svært usikker, og tallet på asylankomster er relativt høyt i flere andre land. Men Utlendingsdirektoratet (UDI) tror på lave ankomsttall i Norge også i 2017.
– Lave prognoser, men kan endre seg brått
Direktør Frode Forfang ser ingen grunn til at 2017-prognosen på mellom 3000 og 12.000 blir justert når eksperten kommer med oppdaterte anslag i slutten av januar.
– Jeg ser Ikke noen grunn til at prognosene blir endret nå. Det har ikke skjedd endringer som skulle tilsi det. Men vi må være forberedt på er å håndtere svingninger. Ting kan endre seg brått og kraftig, uttalte Forfang til Aftenposten etter UDIs pressekonferanse om asylåret 2016 og utsiktene for 2017.
– Mange er allerede i Europa
Han tror ikke det lenger er noen risiko for en flyktningbølge som høsten 2015. Da kom det i en periode like mange asylsøkere hver dag som det i fjor på en måned.
– Men vi kan fortsatt komme i en situasjon der vi får vesentlig flere enn det vi opplever nå. Selv om det ikke skulle skje endringer i antall som kommer til Europa, så er det mer enn nok flyktninger som allerede er i Europa. Hvis bare en liten del av dem som allerede har kommet til Europa skulle kommet til Norge, så ville situasjonen for oss bli totalt endret.
Mange drar fortsatt til Sverige og andre land
UDI-direktøren tror ikke at det er de midlertidige grensekontrollene gjennom Europa som skjermer Norge for asylankomster. For mange finner veien nordover.
– Sverige fikk i fjor åtte ganger så mange asylsøkere som Norge. Kommer du deg dit, kan du lett ta deg videre til Norge. Også flere land på kontinentet opplevde at det kom mange asylsøkere i fjor, selv om det ikke var like mange som i 2015. Der er de nok mer tilbake til normalen, mens Norge ligger under. Vi har ikke hatt lavere asylankomster siden 1997.
– Norge lite pop
Forfang konkluderer med at asylstrømmen for tiden styres av migrantenes preferanser – og Norge er ikke lenger på asylsøkernes ønskeliste.
– Henger dette sammen med innstrammingene politisk i Norge?
– Det har nok med det å gjøre. Signalene herfra har gjort at Norge for øyeblikket oppleves som mindre attraktivt. Men andre land er også i ferd med å stramme inn, i ulikt tempo. Men vi har erfaringer med at det kan endre seg brått. Dette er en lite eksakt vitenskap, og mange ting kan spille inn. Også endringer i andre land eller rett og slett rykter, sier UDI-sjef Frode Forfang.
- Listhaugs innstramminger: 36 forslag til strengere asylpolitikk gikk igjennom
Sender saksbehandlere til politistasjoner og ambassader
I fjor bemannet UDI opp og ansatte 170 nye saksbehandlere. Men prognosene bommet, og de har bare blitt færre og færre søknader om beskyttelse.
Forfang opplyste torsdag at UDI har fått beholde ressursene til asylbehandling tross nedjusterte prognoser.
Disse ekstra saksbehandlerne skal nå gå i gang med andre, prioriterte oppgaver:
- Bygge ned restanser i UDI
- Behandle familieinnvandringssøknader fra syrere.
- Bistand til ambassader.
- 3 UDI-saksbehandlere flyttes til Ankara i Tyrkia, mens 3 UDI-ansatte sendes til Libanon og Beirut for å hjelpe ambassadene med søknader og intervjuer fra familiemedlemmer til flyktninger i Norge. Skal også jobbe med et pilotprosjekt med DNA-tester i Ankara.
- Bistand til politiet
- 8 UDI-ansatte skal flyttes til Oslo politidistrikt for å hjelpe til med intervjuer i forbindelse med søknader om familiegjenforening.
- 2 UDI-ansatte skal fremover jobbe hos Agder politidistrikt med utlendingssaker.
- Jobbe med saker om tilbakekall av tillatelser.
- Overkapasiteten gjør at UDI nå kan følge opp en regjeringsinstruks om å gå igjennom saker der man kan tilbakekalle oppholdstillatelser til asylsøkere fra land der beskyttelsesbehovet har opphørt. Gjelder i første rekke flere hundre somaliere som fikk opphold i Norge mellom 2012–2014. UDI mener situasjonen i Somalia har forbedret seg de siste årene.
- Tilbakekalle oppholdstillatelser for ID-juksere
- Dykke ned i saker der man mistenker at asylsøkere har brukt falsk identitet eller oppgitt feil statsborgerskap. Disse vil da kunne miste sine tillatelser til opphold i Norge. Gjelder blant annet somaliere som egentlig kommer fra naboland og palestinere som ikke kommer fra de palestinske områdene.
- I 2015 kom over 10.000 syriske asylsøkere til Norge. Nå kommer familiene etter.
2017: Familiegjenforeningsår
I fjor fikk i alt 15.580 personer innvilget opphold i Norge gjennom familiegjenforening, 20 prosent flere enn året før. I år blir det trolig enda flere, sier Forfang.
– Våre prognoser viser at 2017 vil bli det store året for dem som søker familiegjenforening fra Syria, sier han.
Vil fjerne flaskehals
Syrerne er den desidert største gruppen blant asylsøkere som søker familiegjenforening. Så langt har over 7.000 syrere fått innvilget opphold, og mange ønsker nå å hente sine familier hit.
I fjor fikk drøyt 2.000 syriske familiemedlemmer innvilget opphold, av dem 70 prosent barn. Over 90 prosent av søknadene blir innvilget.
Søkerne må imidlertid gjennom en lang og til dels farefull prosess, siden papirene til dem som søker gjenforening, må leveres til en norsk utenriksstasjon i et av Syrias naboland.
Men der er ventetiden nå på rundt åtte måneder for å få levert papirene. Det betyr at det er en risiko for ikke å få levert søknaden innen fristen.
UDI har ingen oversikt over hvor mange dette kan gjelde, men gjør nå tiltak for å korte ned ventetiden. Blant annet styrkes begge ambassadene med tre saksbehandlere fra UDI.
– Vi ønsker å prioritere denne gruppen. Dette har vært en flaskehals, sier Forfang.
