Norge

Politiet: Kan ikke garantere for sikkerheten til trusselutsatte kvinner

– Det er utfordrende å møte kvinner som trenger beskyttelse og måtte si til dem at det innebærer en totalpakke vi ikke er i stand til å tilby , sier politimester Hans Vik.

- Det er hverken nok ressurser eller kompetanse på hvordan vi i politiet skal skjerme de trusselutsatte i alle tenkelige systemer, sier Hans Vik, politimester i Sør Vest politidistrikt. NTB Scanpix

  • Wenche Fuglehaug

1100 nordmenn lever på kode 6 og 7, som er samfunnets strengeste beskyttelse. De fleste av dem er kvinner og barn, og beskyttelsestiltaket innebærer at adressen deres er sperret for andre.

A-magasinet skrev fredag om Vigdis-Elise og Nina som i flere år levde på flukt fra voldelige menn, men som likevel ble funnet av dem.

Nå mener flere fagfolk at ordningen ikke er god nok.

  • Hele historien til Vigdis-Elise kan du lese her: Jeg hadde jo fått samfunnets strengeste beskyttelse, likevel virket den ikke.

– Til tross for kode 6 og 7 er de som trues avhengig av utrolig tett oppfølging og konstant kyndig veiledning for at de skal forbli i skjul. Det er ikke nok ressurser og heller ikke nok kompetanse på hvordan vi i politiet skal skjerme de trusselutsatte i alle tenkelige systemer, sier Hans Vik, politimester i Sør Vest politidistrikt.

  • Vigdis-Elise lever på kode 6: Det mest inngripende beskyttelsestiltaket et menneske kan få i Norge. Se henne fortelle sin egen historie: (Saken fortsetter under videoen)

Varslet for fire år siden

Hans Vik varslet allerede i 2013, i et brev som er unntatt offentlighet men gjengitt i fagbladet Juristkontakt, at det nesten er umulig å garantere for sikkerheten til kvinner som Vigdis-Elise og Nina.

– Disse kvinnene og mange andre har store forventninger til politiet. Det er derfor utfordrende å sitte som lokalt politi og møte trusselutsatte som trenger beskyttelse og måtte si til dem at den innebærer en totalpakke vi ikke er i stand til å tilby dem, sier han til Aftenposten.

– Vanskelig å skjule vesentlig informasjon

Arne Hammer er fungerende leder i Salten politidistrikt, Nordland. Han støtter Viks vurderinger.

– Det er en grunnleggende menneskerett å leve uten vold eller frykt for vold. Vold i nære relasjoner er saker som har høy prioritet i politiet, men det kan likevel være utfordrende å sørge for sikkerheten til dem som lever på kode 6 og 7, sier han.

I saker der det blir samlivsbrudd, påpeker Hammer, vil det gjerne være to personer som over tid har opparbeidet seg en rekke felles aktiviteter, samt felles økonomi og barn.

– Det vanskeliggjør muligheten for å kunne holde vesentlig informasjon skjult. En annen faktor som i økende grad er en utfordring, er det «offentlige livet» vi i stadig større grad lever gjennom sosiale medier. Generelt kan man si at jo flere kontaktpunkt det er – jo mer utfordrende er det.

Politileder Arne Hammer sier politietterforskerne har fått økt kompetanse på saker med vold i nære relasjoner, fordi de får jobbe mer dedikert med sakene. NTB Scanpix

Kan bare følge gps-sporing

Arne Hammer trekker frem håndteringen av felles barn som ett konkret eksempel:

– Å ha en skjult adresse samtidig som en skal opprettholde omsorgs- og besøksrett til far, er ikke enkelt. Først og fremst er det vanskelig å få barnet til å forstå hva det kan si eller ikke bør si til sin far. I tillegg blir kvinnen eksponert på den måten at det er relativt lett å bare følge barnet tilbake til moren.

Hammer minner om at man i dag ikke lenger trenger å fysisk følge etter henne. Det kan være nok å aktivere Finn mine venner på barnets telefon og å følge gps-sporing.

Politilederen mener imidlertid at etterforskerne har fått bedre kompetanse på saker med vold i nære relasjoner.

– Politiet er blitt mer systematiske i måten vi jobber med å forebygge partnervold på. Vi har fremdeles en jobb å gjøre, men vi er på rett vei, sier Hammer.

– Vi trenger flere sikkerhetstiltak

Hans Vik mener ytterligere sikkerhetstiltak må på plass, i tillegg til sperret adresse.

– Å gi dem som trenger det et nytt personnummer, vil være svært effektivt. Erfaringene mine er at kvinnene blir funnet fordi deres personnummer har kommet på avveie og dermed blitt misbrukt.

Etter det Aftenposten vet, har kun syv personer i Norge fått innvilget ny identitet etter at loven åpnet for det i 2004.

Seksjonsleder Frode Gunnar Larsen i Kripos sier nytt personnummer og ny identitet er et svært inngripende og krevende tiltak.

– Man må leve som et helt nytt menneske – og på en livsløgn resten av livet, påpeker han.

– Det er ikke sånn at politiet ikke ønsker å gi trusselutsatte ny identitet, men som oftest er det andre og mer hensiktsmessige tiltak, som adressesperre, som kan iverksettes, mener Larsen.

Politiadvokat: – Fotlenke plasserer ansvaret

I 2013 fikk politiet adgang til å bruke omvendt voldsalarm på dømte forfølgere, men muligheten lå lenge uanvendt.

Nå viser tall at politi og domstoler i økende grad tar i bruk elektronisk kontroll. Tanken er at trusselutøveren, ikke den truede, skal ta belastningen og selv oppleve på kroppen hvordan det er å bli overvåket og forfulgt. Men ifølge tall som P4 har samlet inn, har den bare blitt brukt i ni saker siden ordningen ble innført for fire år siden.

Tall viser at politi og domstoler i økende grad tar i bruk elektronisk fotlenke, såkalt omvendt voldsalarm. NTB scanpix

– Dette er et effektivt hjelpemiddel som er viktig blir tatt i bruk. Den elektroniske fotlenken plasseres der ansvaret hører hjemme, og trygger kvinnene, sier Hilde Bøch Høyer, politiadvokat i Follo.

En av sakene hun førte for retten handlet om en mann i 20-årene som ble dømt for flere voldsepisoder og trusler mot ekskjæresten sin.

Bøch Høyer la ned påstand om fengselsstraff under rettsforhandlingene, men begjærte også bruk av omvendt voldsalarm og fikk medhold.

– Denne mannen hadde brutt besøksforbudet han var ilagt, og da han fikk fotlenke lettet det på den frykten kvinnen i lang tid hadde levd med. Den konstante redselen mange lever med over tid, er ødeleggende, sier Hilde Bøch Høyer.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kvinner
  2. Vold
  3. A-magasinet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Barneombudet: 600 barn og unge lever i skjul på hemmelig adresse

  2. A-MAGASINET

    Vigdis-Elise levde på hemmelig adresse. Likevel fant eksmannen henne.

  3. NORGE

    Kvinnen har vært utsatt for vold fra ekssamboeren gjennom mange tiår. Nå må han gå med omvendt voldsalarm.

  4. DEBATT

    Kvinners liv står i fare, og vi mangler innsats

  5. NORGE

    – Det går altfor sakte å ta i bruk omvendt voldsalarm for voldsutøvere

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Overgriperen skal straffes, ikke offeret