Dette mener innvandrerungdom om homofili og likestilling
Norske innvandrerungdommer er langt mindre tolerante for homofili enn jevnaldrende. Men forskning viser at de har tatt et langt steg i liberal retning sammenlignet med foreldregenerasjonen.
I skolehverdagen merker Vincent Sun, Guro Jenny Strachan, Khadydiatou Ndiaye og Nihal Al-Morshed ikke store forskjeller i hverandres verdisyn. De fire elevene går i første klasse på Kuben videregående skole i Oslo og har foreldre fra fire ulike land.
Det hender derimot at det kulturelle gapet blir merkbart sammenlignet med foreldregenerasjonen og familien i deres hjemland.
– Moren min mener at utdanning er like viktig for meg som for brødrene mine. Men når vi er på besøk hos familien i Senegal, merker jeg forskjellene godt. Der mener de at mannen skal forsørge kvinnen, og at utdanning ikke er viktig for kvinner, forteller Ndiaye, som går på studiespesialisering.
Familie og religion
Familie og religion er viktige for norsk innvandrerungdom, særlig muslimske.
Det viser resultatene av en omfattende spørreundersøkelse Fafo-forskere har gjennomført blant elever på Vg1 i Oslo og Akershus.
«Assimilering på norsk» har sett på innvandrerungdoms karrièreplaner og deres muligheter til å få bedre utdanning, jobb og økonomi enn foreldrene, og om andre generasjon også endrer kultur- og verdisyn i Norge.
Store endringer skjer raskt
Fafo-forsker Jon Horgen Friberg har sammenlignet ungdommenes holdninger med hva de tror foreldrene mener og svar på tilsvarende spørsmål i familienes hjemland.
Det siste sammenligningen er gjort gjennom den internasjonale undersøkelsen World Value Survey.
– Det er store og til dels problematiske kulturelle og verdimessige forskjeller mellom nordmenn og en del innvandrergrupper. Men det er viktig å ta med utgangspunktet, og da ser vi at holdningene er formbare og i bevegelse. Og det er innvandrerbefolkningen som gradvis tilpasser seg de norske spillereglene, ikke omvendt, sier Horgen Friberg.
- Aftenposten mener: Muslimer må ta oppgjør med homohat
Hva er viktigst med religion?
Innvandrerungdoms familiebånd og tradisjoner ser man også i svarene knyttet til religion.
– Religion fortsetter å være svært viktig for barn av innvandrere, og særlig muslimer. Når vi spør hvor viktig religion er i livet deres kan vi bare spore en svak nedgang fra hjemlandet og foreldregenerasjonen, forklarer Horgen Friberg,
Med svar fra total 7386 ungdommer har det vært mulig å se på forskjeller helt ned på elevenes eller deres families landbakgrunn.
Kulturelle forskjeller gjør seg også gjeldende når en ser på hva en mener er viktigst med religion:
Religion blir mer privat i Norge
Men da forsker Horgen Friberg sammenlignet med hva folk i de respektives hjemland, ser en at religionssynet er i endring.
– Det at man ser på religion som et ytre sett med regler er ikke så rart hvis man kommer fra land der institusjonene som skal regulere samfunnet, ikke fungerer, sier Horgen Friberg.
Men i Norge er religionens rolle i ferd med å endre seg, mener han.
– I Norge, der vi har en velfungerende stat og et velferdstilbud som sørger for trygghet og orden, endres troen til noe mer privat. Vi ser at religion blir mer en indre trosopplevelse, et moralsk kompass og en identitesmarkør, sier han.
Denne endringen skjer i innvandrernes hverdag, ikke gjennom imamer og religiøse ledere
– Man er veldig opptatt hva muslimske ledere og offisielle talerør sier og mener, men det er nok vel så viktig å se hvordan religionen oppfattes i folks hverdag. Denne utviklingen kan bli avgjørende for hvordan islam skal finne sin rolle i det norske samfunn, tror han.
- Vi må dyrke enhet fremfor mangfold og multikultur, mener forskere. Kun det kan sikre demokratiets fremtid.
Ikke alle tolererer andres tro
Sammenlignet med hva folk svarer i foreldrenes hjemland, får vi et annet bilde. Her ser forskerne en gradvis økende religiøs toleranse. Det viser også svarene som går på aksept for ekteskap på tvers av religion.
Blir mer likestilte
Også når det gjelder holdninger til likestilling nærmer minoritetenes holdninger seg majoritetsbefolkningen. Mange innvandrere kommer fra land der patriarkalske holdninger er utbredt, og der mange, for eksempel, synes det er mye viktigere for gutter å ta utdannelse enn jenter, viser Fafo-rapporten.
– Blant etterkommerne i Norge er disse forskjellene nærmest visket ut. De unge oppgir også at de ønsker seg en mer likestilt arbeidsdeling i hjemmet når de vokser opp enn det foreldrene har. Det gjelder for øvrig også elevene uten innvandrerbakgrunn, sier Horgen Friberg.
Her sett i sammenheng med holdninger i familiens hjemland:
– Alvorlig stor intoleranse
– Disse svarene viser at vi ikke nødvendigvis bør puste lettet ut. Det er et problem at selv blant innvandrerungdom som er født i Norge, mener en fjerdedel at homofili ikke er akseptabelt, sier Horgen Friberg.
Men svarene viser at det samtidig skjer en betydelig gradvis økning i aksepten for homofili. Det skjer innenfor alle grupper – og særlig hos dem som i utgangspunktet var mest negative.
– Det er viktig å ta med seg utgangspunktet. Endringene viser at kulturelle holdninger ikke er hugget i sten, mener Fafo-forskeren.
– Hvor raskt skjer disse endringene?
– Dette er lang og krokete prosess og endringene skjer ikke over natten. Vi kan ikke si eksakt når og hvor raskt holdninger endrer seg, men det er ingen tvil om at det går rett vei, sier Jon Horgen Friberg.
Han mener det norske utdanningssystemet gjør at innvandrere lettere kan hente seg inn fra et dårligere utgangspunkt enn etnisk norske elever. At de lykkes i skole og utdanning, er en norsk suksessoppskrift:
–Tenårene en viktig, formativ fase. Det er da verdier og holdninger setter seg og varer livet ut. Disse resultatene viser at det skjer store endringer i den oppvoksende generasjonen. Men dette med familieorientering og -verdier går saktere. Her skjer det nok endringer på et senere tidspunkt, når de går ut i arbeidsliv.
Skaper generasjonskonflikter
Gapet mellom ungdommenes fornorskede holdninger og foreldrenes verdisyn eller de gjengse oppfatninger i familiens hjemland, er også en kime til problemer. Ulike forventninger kræsjer mot hverandre.
Det viser også holdninger til å gifte seg på tvers av religioner – på det punktet har holdningene til norske innvandrerungdommer tatt syvmilssteg vekk fra foreldregenerasjonen.
– Det blir konflikt mellom ungdommenes egne aspirasjoner formet av å vokse opp i Norge, og familiens forventninger. Disse ungdommene får etter hvert store forventninger til egen frihet og likestilling. Mange av de konfliktene i innvandrerfamilier og – miljøer som vi kan lese om i avisene nesten daglig, viser at endringene er på vei – og at det er tydelig hvordan verdier endrer seg raskere enn familiebånd og – forpliktelser, sier Horgen Friberg.
Føler seg norske – blir sett på som utenlandske
Undersøkelsen viser at de også sliter med å føle seg akseptert fra den andre siden. Særlig muslimsk innvandrerungdom opplever at andre i mindre grad aksepterer dem som norske.
– Minoritetsungdommene svarer at de føler seg norske, men de føler at andre ungdommer ser på dem som mindre norske enn de selv føler seg. Og dette er nok helt avgjørende – skal man ta del i og tilpasse seg det norske fellesskapet, må man også kunne føle seg velkommen og akseptert.
Innvandrerungdom jobber hardere på skolen
Tidligere forskning har vist at mange barn av innvandrere gjør en formidabel klassereise, og her ser vi litt av hvorfor. Ungdom med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn jobber påfallende mye hardere med skolearbeid.
Blant guttene er det dobbelt så mange i disse kategoriene som jobber over to timer med lekser hver dag.
Nihal Al-Morshed har foreldre fra Bangladesh og kjenner seg igjen i resultatene fra undersøkelsen.
– Mine foreldre har høye forventninger til meg. De vil at jeg skal bli lege eller advokat, og jeg vil jo gjøre foreldrene mine stolte. Når jeg er ferdig med leksene mine, sier pappa at jeg skal lese enda mer, forteller Al-Morshed.
Dobbelt så mange med stor innsats
Både gutter og jenter med ikke-vestlig familiebakgrunn gjør betydelig mer lekser enn sine jevnaldrende.
Blant jenter på første trinn av videregående gjør 4 av 10 med familiebakgrunn fra Asia og Midtøsten lekser i to timer eller mer. Mens to av 10 jenter med helnorske foreldre svarer det samme.
– Et integreringsparadoks
Undersøkelsen viser at unge med ikke-vestlig bakgrunn til tross for svakere grunnskolekarakterer og lavere utdannede foreldre har minst like høye ambisjoner som majoriteten.
– Her ser vi integreringsparadokset. Vi vet at problemene med sosial kontroll og såkalt æreskultur henger sammen med en tradisjonell patriarkalsk familieorientering. Samtidig ser vi at den samme familieorienteringen også ligger bak det såkalte «innvandrerdrivet» – motivasjonen til å gjøre mye lekser og gjøre det godt, sier Horgen Friberg.
For innvandrerungdoms gode skoleinnsats handler om å gjøre familien stolt.
– Våre funn tyder på at den bratte klassereisen som andre generasjon foretar er et felles familieanliggende. Ungdommene føler at foreldre ofret mye for at de skulle få denne sjansen. De føler at de står i gjeld til dem og må utnytte muligheten, sier forskeren.
- Les Aftenpostens saker om Islam i Norge
