Norge

Reagerer sterkt på den høye andelen voldsutøvere med innvandrerbakgrunn

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

- Så lenge mange innvandrere tror de gjør det beste for sine barn ved å tukte dem og lære dem respekt for de eldre, vil de fortsette med det, sier Abid Raja. Foto: Nesvold, Jon Olav

  • Jeg er redd dette bare er toppen av isfjellet når det gjelder vold mot barn i innvandrermiljøer, sier Abid Raja (V)

Lurer du på hvordan vi definerer «norsk» og «innvandrer»? Se nederst i saken!


Aftenposten har gått gjennom familievold-dommer ved Oslo tingrett de siste tre årene. Blant de 89 som er dømt for vold mot barn, er det bare syv norske voldsutøvere. Nesten ni av ti gjerningsmenn— og kvinner har minoritetsbakgrunn fra Asia eller Afrika.

Les hele saken her:

Les også

I 15 år var hverdagen til søstrene preget av vold og trusler. Gjerningsmannen var deres egen far.

Stortingsrepresentant Abid Raja (V) sier tallene Aftenposten har avdekket når det gjelder innvandrerandelen blant gjerningsmenn som utøver vold mot sine barn er urovekkende høy.

— Det gjør meg kvalm, sier han.

- Jeg er redd dette bare er toppen av isfjellet når det gjelder vold mot barn i innvandrermiljøer.

Han har tidligere fortalt at han ble slått i oppveksten, og sier det er helt vanlig i det pakistanske miljøet han er oppvokst i.

– Nesten alle jeg kjenner fikk juling hjemme. Jeg mener det er høye mørketall her som ikke alltid kommer frem i selvrapporteringsundersøkelser. Jeg vil si at så mange som 50 prosent av minoritetsungdommer fra kollektivistiske kulturer har fått en eller annen type fysisk medfart hjemme.

- Misforstått utslag av kultursensitivitet

Han mener det er misforstått utslag av kultursensitivitet når både myndigheter og en del forskere nekter å ta inn over seg at volden også er et kulturelt fenomen. Raja mener volden også har en religiøs dimensjon:

– De fleste landene i oversikten er muslimske. Også i Norge aksepterer de mest konservative muslimske miljøene en viss grad av vold utøvd av mannen i familien overfor kvinner og barn, brukt for å disiplinere dem. Det er en utfordring at mine norske kolleger på Stortinget heller ikke forstår at mange innvandrere slår barn, sier han.

— Norske politikere tar for gitt at «brune nordmenn» vet hvorfor man ikke skal slå – men det gjør de ikke! Mange gjør det i beste mening.

- Forklarer ikke hvorfor innvandrere ikke skal slå

– I Norge forteller man innvandrere at de ikke skal slå barn fordi det er forbudt. Men de forklarer ikke hvorfor man ikke skal slå, hvor skadelig det er for barns kognitive utvikling og for deres selvfølelse. Og så lenge mange innvandrere tror de gjør det beste for sine barn ved å tukte dem og lære dem respekt for de eldre, vil de fortsette med det, sier han.

– De bagatelliserer oppdragervolden, og sier de ikke slår hardt. Men har du først gitt ungene din ørefik én gang, er det fryktelig lett å gjøre det hver gang du vil irettesette dem.

– Er det nok bare med informasjonskampanjer for å endre dette?

– Nei, vi må også ha foreldreveiledningskurs rettet mot innvandrermiljøer og tett oppfølging fra helsestasjonene hjemme hos folk.

Ekstremt lojale mot foreldrene

Han sier det er ekstra ille for innvandrerbarn i Norge å vokse opp og bli slått mens de vet at norske barn rundt dem ikke blir det.

– Alle barn er ekstremt lojale mot sine foreldre – innvandrerbarn er enda mer lojale enn andre. De er lært opp til ikke å si noe om hva som foregår innenfor husets fire vegger, og holde på familiehemmelighetene.

– Har du inntrykk av at innvandrermiljøene selv er opptatt av problemet og gjør noe med det?

Noen gjør det, men de er for få. Vi bør sette krav til organisasjoner som mottar statsstøtte om at de tar opp vold i nære relasjoner jevnlig. Det holder ikke at det nevnes én gang i året i moskeen, sier han.

Når barna orienterer seg mot det norske samfunnet og blir mer integrert, føler foreldrene avmak, mener Sylo Taraku i LIM. Foto: Roald, Berit

— Større aksept for å slå barn i minoritetsmiljøer

Sylo Taraku, generalsekretær i organisasjonen LIM – Likestilling, integrering, mangfold. – mener også det helt klart er en større aksept i minoritetsmiljøer for å slå barn.

— Det brukes som en del av oppdragelsen og for å korrigere dårlig oppførsel, sier han.

– Mens det i norsk kontekst reageres sterkt mot dette, er holdningene i noen innvandrermiljøer at slik avstraffelse gir resultater. Hvis noen advarer mot det, er det mer av typen «ikke gjør det, du kan havne i fengsel eller barnevernet kan ta barna dine». Ikke fordi man frykter konsekvensene for barna, sier han. – Det er viktig å forstå at dette handler om at man lever i parallelle virkeligheter. I disse miljøene er det andre normer folk forholder seg til.

Taraku mener barn som oppdras slik, kan være mer utsatt for å bli rekruttert til andre autoritære miljøer, for eksempel kriminelle gjenger.

– Troen på fysisk avstraffelse skyldes delvis kulturen foreldrene kommer fra. Men det skyldes nok også at man som immigranter sliter med foreldrerollen. Når barna orienterer seg mot det norske samfunnet og blir mer integrert, føler foreldrene avmakt. Det gjør dem frustrerte og kan føre til mer vold – det blir en slags måte å gjenvinne kontrollen på.

Aftenposten har skrevet leder om denne saken:

Les også

Vold i hjemmet skal ikke tolereres, uansett hvem som utfører den

- Å forstå årsaken til at foreldre slår barn er viktigst for å hjelpe familiene, sier advokat Cecilia Dinardi. Foto: Tor Stenersen

— Skeptisk til for stor vekt på kulturell tilhørighet Advokat Cecilia Dinardi er partner i Advokatfirmaet Elden og har lang erfaring i familievoldssaker. Hun er også medlem i det nyopprettede Barnevoldutvalget. Dinardi er skeptisk til å legge altfor stor vekt på voldsutøvernes kulturelle tilhørighet.

— Aftenposten har sett på saker ved domstolen i den byen i Norge med størst konsentrasjon av minoritetsbefolkning. Det er viktig å understreke at dette på ingen måte er representativt, sier hun. – Hadde man undersøkt ved domstolene i andre deler av landet, ville bildet vært mer nyansert. Det er i tillegg store mørketall hva gjelder psykisk vold mot barn i familier som vi ikke kan trekke noen kunnskap om ved bare å se på disse sakene.

Dinardi mener det mest interessante for å forstå denne type voldssaker er å finne årsaken til at foreldre utøver vold mot sine barn.

— Skyldes det psykiske lidelser, fattigdom eller andre sosioøkonomiske forhold? Dette vil det oftest være viktigere å fokusere på uavhengig av kulturbakgrunn – for å lære mer om hvordan vi kan hjelpe disse familiene.

Definisjoner:

Innvandrere: Aftenposten bruker SSBs definisjon. Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Innvandrerbakgrunn: Samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Les mer om

  1. Vold mot barn

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av