Bensinprisen økte med 6000 prosent - men er fortsatt for billig | Bjørn Lomborg

Venezuelas problemer viser hvorfor vi må slutte å subsidiere fossile drivstoff – og hvorfor dette er riktig tidspunkt.

Denne uken steg bensinprisen i Venezuela med 6000 prosent, og dette er første gang landet har økt drivstoffprisene på tyve år.

Etter en så drastisk og brå økning hevder likevel noen observatører at prishoppet ikke var stort nok. En del av begrunnelsen er at Venezuela fremdeles vil ha de laveste bensinprisene i hele verden.

Forferdelige effekter

Når bensin koster mindre enn vann eller øl, forstår vi at prisnivået fremdeles ikke er riktig. Det kan være god kortsiktig politikk å gi bort billig bensin, men effektene for den langsiktige økonomien er forferdelige. Tilskudd til fossile drivstoff gjør det også billigere å bruke energi, noe som medfører mer luftforurensning, mer CO2 og flere biler som fyller opp veiene.

I de senere årene har myndighetene i Venezuela betalt over 90 prosent av regningen for landets bruk av fossile drivstoff, noe som vil si at innbyggerne bare har betalt under 3 amerikanske cent (ca. 20 øre) pr. liter.

Enorme energisubsidier til de rike

Men dette billige drivstoffet har kostet dyrt. Den varslede oppjusteringen vil spare myndighetene for 800 millioner dollar pr. år, men det er bare en brøkdel av de 30 milliardene (ca. 260 milliarder kroner) som statenbruker årlig på energisubsidier.

Subsidiene har ledet støtte bort fra andre områder der landets innbyggere har et mye større behov. Denne summen, 30 milliarder dollar, kunne ha blitt brukt på en mye bedre måte ved å prioritere smartere, for eksempel ved å støtte helse— og utdanningsprogrammer.

Energisubsidier er en dårlig idé overalt, men er spesielt kostbart for fattige land. Det er mye større sjanse for at over- og middelklassen eier biler enn de fattige, og at det er de samme som bruker mest elektrisitet. Derfor er det de bemidlede som får de største fordelene av tilskuddet. Et overslag fra universitetet i Harvard viste at de rikeste venezuelanerne hadde syv ganger større nytte av subsidiene enn de fattigste.

Kortsiktig velger-agn

Før eller siden må prisen på subsidiene betales, noe som skader økonomien. Det skjer nå i Venezuela, der fjorårets økonomiske nedgang lå på 10 prosent, inflasjonen skjøt i været til tresifrede tall og nasjonen gikk inn i sin verste nedgangsperiode på over ti år.

Det er blitt så ille at presidenten har anmodet folk i byene om å skaffe seg en del egen mat ved å starte byhager og danne hønsegårdkooperativer.

Så ja, subsidiering av fossile drivstoff kan gjøre velgerne fornøyde på kort sikt, men på lang sikt er det forurensende og uøkonomisk. Nå som oljeprisene er på laveste nivå på over ti år, får imidlertid myndigheter over hele verden en stor mulighet de bør ta imot. Dette er nemlig et perfekt tidspunkt for å trappe ned på subsidiene til fossile drivstoff.

Verstingene

Venezuela er ikke alene om å subsidiere fossile drivstoff – land over hele verden bruker nesten 500 milliarder dollar på slike subsidier hvert år, ifølge Det internasjonale energibyrået. Og i motsetning til det mange tror, er ingen av verstingene fra Vesten. Oljerike Iran og Saudi-Arabia bruker rundt 70 milliarder dollar på støtte hvert år, og dekker omtrent 80 prosent av innbyggernes energiutgifter.

Russland og India bruker omtrent 40 milliarder i året på drivstoffsubsidier, mens Indonesia, Egypt, Algerie og Kina har brukt rundt 20 til 30 milliarder dollar i senere år.

Tragedien ved drivstoffsubsidiene er at 500 milliarder dollar som nasjoner verden rundt bruker på dette, kunne ha vært brukt så mye bedre, slik forskning utført av min organisasjon, Copenhagen Consensus, viser.

Mest å vinne på subsidiekutt av fossilt drivstoff

FN har fastsatt en rekke utviklingsmål som skal forbedre situasjonen til verdens fattigste innen 2030.

Vi ba 60 team av toppøkonomer over hele verden, blant dem flere nobelprisvinnere, analysere de sosiale, økonomiske og miljømessige kostnadene og fordelene ved alle disse målene.

I forsøket på å finne ut hvor hver dollar i støtte kunne gjøre mest nytte, fant vi ut at avskaffelse av subsidier til fossile drivstoff er et av de gunstigste tiltakene et utviklingsland kan treffe.

Forskning utført av økonomene Isabel Galiana og Amy Sopinka viser at hver dollar som ledes bort fra energitilskudd, kan gi femten dollar i fordeler. De mange milliardene myndighetene sparer, kan brukes til beste for flere hundre millioner mennesker ved å tilby bedre helse, ernæring og utdanning i stedet, samtidig som vi vil få mye lavere CO2-utslipp, forurensning og trafikkbelastning.

Et perfekt tidspunkt

I lys av de nåværende lave oljeprisene er dette det perfekte tidspunktet å redusere tilskuddene på. Forbrukerprisene ville ikke stige i samme grad som hvis oljen var dyr.

En håndfull land har allerede forstått dette. Egypt, India, Indonesia, Malaysia og Nigeria har nylig fastsatt planer for å skjære ned på eller avskaffe drivstofftilskuddet. Til og med Saudi-Arabia vurderer nå reduksjoner. Flere land burde følge eksempelet.

Utfasing av fossile drivstoff er et av de gunstigste tiltakene myndighetene kan vedta. Subsidiert drivstoff virker kanskje billig, men verdens fattige har ikke råd til det.

Twitter: @BjornLomborg

Danske Bjørn Lomborg er samfunnsøkonom, leder av The Copenhagen Consensus Center og kåret til en av TIME magazine’s 100mest innflytelsesrike personer .

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

Og nå, over til Norge:

• Oljeprisen raser, men ikke bensinprisen
• Det slås ned på bensinkjedenes samkjørte prishopp

Lyst til å skrive? Les denne først:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter