• Over halvparten av norske kvinner, 53, 6 prosent, opplyser å ha benyttet seg av alternativ behandling.
  • Andelen menn er betydelig lavere: 36, 5 prosent.
  • I snitt betalte de 2400 kroner til alternative behandlere i løpet av ett år.
  • Kvinnene brukte noe mer penger enn menn.

Hvorfor er det slik?

Lege Anders Danielsen Lie er ikke overrasket over at alternative behandlingsmetoder appellerer mer til kvinner enn til menn. Men han kan ikke gi noen entydig forklaring på resultatene fra undersøkelsen i regi av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø.

— Det kan være flere årsaker. Kvinner har nok noe mer av det vi kan kalle medisinsk uforklarte plager og symptomer. På gruppenivå kan det hende at forholdet mellom terapeut og pasient har noe mer å si for kvinner enn for menn.

— Velutdannede middelklassekvinner med gode helse er storforbrukere både av vanlige helsetjenester og av alternative behandlingstilbud. Hva forteller det deg?

— At denne gruppen er storforbrukere av helsetjenester, er velkjent. Det er nok kompliserte biopsykososiale årsaker til dette, men for meg er det ikke noe overraskende at de bruker både vanlig lege og alternativ terapeut. Kanskje de får dekket litt ulike behov på denne måten, sier Danielsen Lie.

Sara Ähleklint ved alternativklinikken NEMUS Bjølsen i Oslo.
Monica Strømdahl

Menn kommer etterDen svenske stressmestringspedagogen Sara Ähleklint ved alternativklinikken NEMUS på Bjølsen i Oslo opplever at både kvinner og menn tar større ansvar for egen helse, og at det er en av hovedårsakene til at mange benytter seg av både skolemedisin og alternative behandlingsmetoder. Om overvekten av kvinner sier hun dette:

— At kvinner frem til i dag oftere har søkt hjelp innenfor alternativ medisin tror jeg kan skyldes attradisjonell skolemedisin i stor grad har vært basert på forskning utført av mannlige vitenskapsmenn, ofte med menn som respondenter/deltagere i studiene. I de senere år har man oppdaget at mange vanlige sykdommer gir ulike symptomer hos kvinner og menn, for eksempel hjerteinfarkt.

Hun tror imidlertid at vi står foran et trendskifte når det gjelder hvem som oppsøker alternativ behandling.

— I min arbeidshverdag møter jeg nå mange mannlige klienter i alle aldre. Fra unge, stressede førstegangsfedre til næringslivsledere som må lære seg å koble av fra jobben.

Eldgammel viten

Ähleklint har en mastergrad i psykologi og er utdannet i medisinsk yoga.

— Yoga som behandlingsform er i utgangspunktet en stor og viktig del av den indiske legekunsten Ayurveda. Der har man brukt yoga i over 5000 år for behandling av ulike tilstander. Men det er bare drøyt hundre år siden yoga kom til Vesten.

På Bjølsen arbeider stressmestringspedagogensammen med kiropraktorer, fysioterapeuter, akupunktør og massør. Hun har tro på samarbeid mellom skolemedisin og alternative teknikker:

— I dag tar vi større ansvar for egen helse, er bedre opplyst og har flere valgmuligheter. Får vi ikke den hjelp vi trenger innenfor tradisjonell medisin, søker vi videre på egen hånd. Vi googler etter helsetips og råd på nett, vi lever i et flerkulturelt samfunn, reiser jorden rundt og kommer i kontakt med andre behandlingsalternativer.

Jan de Miranda underviser i treningsformen gyrotonic. Her med kollega Nina Lill Svendsen. -Mange med revmatisme, ME, kroniske ryggsmerter og benskjørhet har stort utbytte av Gyrotonic.
Monica Srømdahl

«Sirkeltrening»På Majorstuen i Oslo trener Jan de Miranda kvinner og menn i alle aldersgrupper, fra studenter til svigermor på 87 år.

Den pensjonerte ballettdanseren driver Norges eneste gyrotonic-studio, en alternativ treningsform som er svært populær. Gyro betyr sirkel – rotasjon – som er det sentrale i treningsformen. Den skal gi «økt bevegelighet, følelse av flyt, opplevelse av mestring, økt kroppsbevisst og dessuten fjerne mentale og fysiske blokkeringer i kroppen».

Danseren, koreografen og pedagogen Nina Lill Svendsen underviser i gyrokinesis. Hun bekrefter at hun har flest kvinner blant sine kunder og forklarer det slik:— Mitt inntrykk er at flere kvinner er åpne for alternative treningsformer og behandlingsformer.

Innehaver Jan de Miranda understreker at han ikke har medisinsk kompetanse, men sier at mange med revmatisme, ME, kroniske ryggsmerter og benskjørhet kommer til studioet.

— Vi kurerer ikke, men vi hjelper folk til å leve bedre med sykdom og plager og styrker dermed deres livskvalitet. Dette er for eksempel snillere en yoga. Mange som ikke ville mestret yoga, eller tenker at de ikke mestrer det, trener hos oss og har stort utbytte av det.

- Kvinner har god kompetanse

— Mange kvinner føler seg nok mer sett som et helt menneske hos alternative behandlere, sier professor Ulla-Britt Lilleaas.

Hun er professor i helsevitenskap og har i mange år forsket på kjønn og helse.

— Kvinner har ofte sammensatte lidelser. Får de ikke den hjelp de trenger innenfor tradisjonell medisin, søker de videre. Kvinnen er ofte den i familien med mest helsekompetanse både på egen, barnas og mannens helse, og den som får resten av familien til å søke helsehjelp, sier Lilleaas.

Hun mener noe av forklaringen er at vitenskapelig medisin har hatt mannens kropp som modell.

— Mange kvinner føler seg nok mer sett som et helt menneske hos alternative behandlere.

— Men slik behandling er jo ofte kostbar, så jeg synes absolutt noen alternative behandlingsmetoder, for eksempel akupunktur, bør innlemmes i det offentlige helsevesen, sier kjønnsforskeren og legger til:

— Ettersom menn nå tar større ansvar for barna, vil vi kanskje se en endring i retning av at de også vil ta mer ansvar både for egen helse og familiens.

Les de øvrige artiklene i Aftenpostens serie om alternativ behandling:

Nesten annenhver nordmann bruker urter, nåler og varme hender

Se Agenda-debatten der overlege Audun Myskja reiser seg og går: