Norske ungdommer er ikke lenger blant verdens høyeste

Norske 19-åringer er blitt en knapp centimeter høyere siden 1985. Det er lite i forhold til ungdommer i andre land.

I 1985 var norske 19-årige gutter på 8. plass blant verdens høyeste. Nå har vi falt til 17. plass på den samme listen.

Det viser en undersøkelse publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Forskning.no har også omtalt undersøkelsen.

Sverige viser samme tendens som Norge, mens Danmark og Island troner høyt på listene. Nederlenderne er aller høyest.

Også norske jenter er blitt lavere i forhold til jenter i andre land. Fra 11. plass i 1985 til 24. plass i 2019.

Siden 1985 er norske jenter blitt en halv centimeter høyere til 166,4 centimeter, mens guttene ble nesten 1 centimeter høyere og er nå 180,5 centimeter.

Undersøkelsen er utført av forskergruppen NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). De har analysert informasjon om høyden og kroppsmasseindeksen (BMI) til hele 65 millioner barn og unge mellom 5 og 19 år fra 200 land.

Barnelege og forsker Pétur Benedikt Juliusson ved Folkehelseinstituttet synes ikke tallene er overraskende.

– At norsk ungdom ikke har vokst så mye siste tiårene sammenlignet med mange andre, betyr at de har hatt gode vilkår hele denne tiden – mens vilkårene er blitt bedre i andre land, forklarer han.

Undersøkelsen bekrefter at europeiske innbyggere har en god utvikling, mener Juliusson. Variasjonene mellom de nordiske landene tror han kan skyldes forskjeller i hvordan tallmaterialet er innhentet.

Juliusson understreker at 80 prosent av veksten sies å være genetisk bestemt.

– Samtidig kan vekst gjenspeile forhold i samfunnet. God ernæring og fravær av sykdommer optimaliserer veksten, sier han.

Lavest i Sørøst-Asia

Verdens laveste folk befinner seg ifølge vekstundersøkelsen i Sørøst-Asia, Latin-Amerika og Øst-Afrika. I Øst-Timor er de lavest med et gjennomsnitt på 160 centimeter for 19-årige gutter.

Landet er etterfulgt av Laos, Salomonøyene og Papua New Guinea på listen over de laveste guttene.

De gjennomsnittlig laveste jentene befinner seg i Guatemala (150 centimeter), Bangladesh, Nepal og Øst-Timor.

I likhet med barnelege Pétur Benedikt Juliusson understreker forskerne at genetiske faktorer står for mye av forklaringen. Men de skriver også at ernæring og oppvekstmiljø hjemme og på skolen påvirker høyde og BMI.

Dette kan igjen ha betydning for folks helse senere i livet.

Et eksempel som trekkes frem, er kinesiske gutter. Siden 1985 er de i gjennomsnitt blitt hele 8 centimeter høyere. Kinesiske jenter er blitt seks centimeter høyere.

Alle blir tykkere

Undersøkelsen viser også at vekten hos barn og unge i nesten alle land har gått opp. Det er positivt at det er blitt mindre undervektige. Men forskerne er bekymret over at andelen med overvekt og fedme stiger.

Ungdom i Norge har ifølge undersøkelsen hatt en nokså liten økning i BMI-en sammenlignet med mange andre land. Norske jenter ligger på 68. plass og gutter på 126. plass på listen over høyest BMI.

Høyest BMI har de i noen øystater i Stillehavet. Her ligger den gjennomsnittlige BMI-en til 19-åringene på grensen mellom overvekt og fedme.

Forskerne understreker at tallmaterialet er begrenset i noen land. Men de mener at studien viser hvor viktig det er med god ernæring gjennom oppveksten.