Norge

Skjærtirsdag - ikke skjærtorsdag?

Det er i dag det skjedde – på skjærtirsdag! Ny tolkning av Dødehavsrullene utfordrer våre eldgamle påsketradisjoner.

Et blad fra Dødehavsrullene fra Israel Museum i Jerusalem. Foto: BAZ RATNER

  • May Britt Brøyn

Dødehavsrullene, som ble funnet av beduiner i noen grotter ved Dødehavets vestbredd for rundt 60 år siden, fortsetter å overraske. Mesteparten av rullene er nå tolket, men likevel er det til dels motstridende teorier om hva tekstene faktisk forteller – eller skjuler.

Den norske dødehavsrullforskeren Torleif Elgvin avviser at Dødehavsrullene kan gi grunnlag for konspiratoriske teorier rundt Jesu fødsel og den spede kristendom. Men de kan medføre at Kirkens påsketradisjoner bør skrives om, erkjenner han.

I alt ble det fra 1947 til 1956 funnet rester av 900 bokruller og rundt 20 000 fragmenter i elleve forskjellige huler i landområdet som er dagens omstridte Vestbredden. Skriftene skal være gjemt der av esseerne, en strengt asketisk, religiøs gruppe som hadde dannet sitt eget samfunn i Qumran og andre steder i Judea før Jesu fødsel – trolig i opposisjon til fariseerne og prestestyret i Jerusalem.

Spektakulært

Funnet ble betegnet som det mest spektakulære tekstfunn i forrige århundre, og flere forskere fremholdt at de omhandlet konkrete personer og hendelser fra Det nye testamentet – og kaster nytt lys over den historiske Jesus og de første kristne.

Beduinenes mellommann solgte umiddelbart noen ruller til Universitetet i Jerusalem, de fleste ble solgt til Rockefellermuseet i jordansk Jerusalem, mens andre ble spredt på universiteter i andre land eller solgt til samlere gjennom antikvitetshandlere. Kappløpet om skriftene var heftig, og de første årene kom det stadig nye drypp med avsløringer om hva de kunne fortelle. Men så stanset det opp – forskergruppen i Jerusalem sluttet nærmest å publisere materialet – og kritikken uteble ikke: «Den største akademiske skandale i vårt århundre», kalte professor Geza Vermes i Oxford saken.

Konspirasjonsteorier

Dette ga også opphav til spekulasjoner og konspirasjonsteorier om at det var den katolske kirke som ønsket materialet hemmeligholdt fordi det rokket ved den etablerte kristne tro. Forfatterne Michael Baigent og Richard Leigh, som sammen med Henry Lincoln i 1982 utga bestselgeren Hellig blod, hellig gral (grunnlag for Dan Browns Da Vinci-koden) utga i 1991 The Dead Sea Scrolls Deception (Kampen om Dødehavsrullene). Her hevder de at Dødehavsrullene har avdekket ny viten om kristendommens opprinnelse og formidler en alternativ versjon til Det nye testamente.

– Spekulasjoner som er motbevist for flere år siden, sier førsteamanuensis Torleif Elgvin. Elgvin har selv besøkt grottene i Qumran og tok sin doktorgrad ved Universitetet i Jerusalem. Han ansees som Skandinavias fremste tolker av Dødehavsrullene.

Han viser til at israelerne tok affære i 1991 og fikk satt inn en ny leder for utgivelsesteamet. I løpet av tiåret 1991–2001 ble de resterende skriftene utgitt i tur og orden. Samme år ble det utført karbon-14 datering av flere ruller. Disse tyder på at de aller fleste dødehavstekstene er forfattet i løpet av de siste hundre til to hundre år før Kristi fødsel, mens derimot ingen med sikkerhet er forfattet i det første århundre etter Kristus, fremholder han.

Oppklarer

– Men skriftene er like fullt et uhyre viktig funn, og gir et genuint innblikk i jødedommen og jødisk tradisjon i tiden før og rundt Jesu fødsel. Slik bidrar de til å sette kristendommen og Jesus i et historisk perspektiv og har gitt kunnskap som kan oppklare flere uløste spørsmål, mener han. Som for eksempel i påskeevangeliet – der det alltid har vært en uforståelig «tidsklemme».

– Det har alltid vært en gåte hvordan Jesus kunne spise det siste måltidet med disiplene skjærtorsdag og så dø på korset langfredag. Det var rett og slett ikke tid til alt som skjedde mellom disse to hendelsene, sier Elgvin.

Ifølge Markusevangeliet ble Jesus tatt til fange i Getsemane hage natten etter påskefeiringen – rundt klokken 02.00 – som ifølge kirkelig kalender bør ha vært natt til fredag. Deretter var han gjennom flere avhør hos øversteprestene før han ble sendt til Pontius Pilatus og senere til kong til Herodes jr. – før det til slutt ble avgjort at han skulle henrettes fredag morgen.

– Hvis det siste måltid har noen som helst historisk kjerne, må det ha skjedd tirsdag – aller senest onsdag. Det kan i hvert fall ikke ha vært torsdag at Jesus inntok dette måltidet sammen med disiplene, sier Elgvin.

Ifølge Dødehavsrullene feiret esseerne alltid påske på en tirsdag kveld, mens Johannesevangeliet daterer påskekvelden til fredag dette året. Flere trekk i tekstene kan tyde på at Jesus hadde lånt huset til en av esseerne inne i Jerusalem, og at det var der påskemåltidet ble spist – i tråd med essenernes strenge skikker og regler.

– Dermed kan dette forklare hele tidsproblemet: Det var skjærtirsdag dette skjedde, og ikke skjærtorsdag, sier Elgvin.

«Korsfest»

Religionsforskerne har heller ikke forstått hvorfor jødene skulle ha ropt «Korsfest, korsfest!» Det var nemlig ikke denne henrettelsesmetoden jødene brukte. Men to bibelkommentarer funnet i Qumran, fikk forskerne til å søke i nye kilder. Da fant de ut at jødiske prester mente at blasfemi og landsforræderi skulle straffes ved at den skyldige ble hengt levende opp på et tre, en påle eller et kors slik at han døde der.

– I dette lys er ropet «Korsfest, korsfest» nettopp det vi skulle vente av øversteprestene, som mente Jesus hadde spottet Gud. De var jødiske fundamentalister og leste ord fra 5. Mosebok helt bokstavelig. Sannsynligvis ble de hverken støttet av de mer liberale fariseerne eller folk flest, men disse prestene må dele ansvaret for Jesu død med Pilatus og romerne, sier Elgvin.

Uløst konflikt

Historien rundt Dødehavsrullene er ikke bare full av religiøse og historiske kontroverser. Også politisk representerer de en uløst konflikt, funnet som de er midt i det omstridte Midtøsten nettopp i de årene staten Israel ble opprettet. På 1950-tallet var de fleste fragmentene på jordanske hender i Øst-Jerusalem. Både før og noen år etter 1967, da Israel besatte Vestbredden og dermed også Øst-Jerusalem, sørget den internasjonale gruppen av kristne forskere for at israelske eller jødiske forskere ikke hadde tilgang til disse skriftrullene.

Så sent som i januar i år, krevde Jordan rullene utlevert. I en klage til UNESCO hevder Jordan at Dødehavsrullene ble beslaglagt av Israel under seksdagerskrigen i 1967, og at myndighetene kan bevise at rullene tilhører Jordan.

Og ble faktisk Dødehavsrullene skrevet i Qumran? Eller ble de flyttet dit fra Jerusalem? Også her har kontroversene florert. Rachel Elior, professor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, har gått så langt som å hevde at esseerne trolig aldri har eksistert. Det var en feilobservasjon av en arkeolog i Jerusalem like etter at rullene ble funnet, som skapte teorien om esseerne i Qumran, hevder hun.

Ifølge Elgvin tar forskere flest Eliors påstander lite seriøst.

– En rekke skrifter er typisk esseiske, og skrivere fra Qumran har laget de kopiene vi kjenner i dag. Men det lå også mange bokruller fra andre jødiske grupper i grottene – bragt dit fra andre steder i Judea, sier Elgvin.

Han viser til at avanserte tester nå har påvist en tett sammenheng mellom keramikk og krukker som er funnet i hulene sammen med skriftene og keramikk fra stedet Qumran – der mange av Dødehavsrullene ble skrevet for mer enn 2000 år siden.

De berømte grottene i Qumran-fjellet, der Dødehavsrullene først ble funnet i 1947. Foto: Aslaksen, Bjørn