Norge

Forsvarssjef anbefaler et forsvar han ikke selv ønsker

For å overleve økonomisk kommer forsvarsjefen med forslag stikk i strid med det han mener er Norges militære behov.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide vil stå i sentrum for debatten som nå kommer om fremtidens forsvar. Her deltar hun på NATO-øvelsen Noble Jump i Polen med Telemark bataljon.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide rett etter at hun hadde hoppet i fallskjerm sammen med en spesialsoldat.
Det er høyst usikkert om Hæren blir større, slik flere mener det er behov for. Her Rune Jakobsen, sjef for Hæren, sammen med tidligere sjef for Krigsskolen, oberst Arne Opperud.
Disse avgjør langt på vei Forsvarets skjebne. Her er statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen samlet da Sjøforsvaret feiret 200 år.
Vernepliktige kan måtte overta oppgaver som var tiltenkt profesjonelle soldater. Denne soldaten er nettopp ferdig med siste mestringsøvele i kavaleriet.
Militær tilstedeværelse i Nordområdene er pekt ut som en av Forsvarets viktigste oppgaver. Det kan ikke Kysvakten, her representert ved KV «Svalbard» ta seg av alene. Kystvakten driver først og fremst med fiskerioppsyn.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen får oppdraget fra forsvarsminister Ine Eriksn Søreide om å utrede fremtidens forsvar, i oktober i fjor. Svaret skal foreligge i høst.
Norges største panservogner, Leopard, under NATO-øvelsen Noble Jump i Polen. Forsvarssjefen har vurdert å avvikle disse, men har gått bort fra dette forslaget.
I mange år har Forsvaret vært tilpasset deltakelsen i Afghanistan. Det passer ikke det nye trusselbildet Norge står overfor.
Å halvere Garden er ett av forslagene som ligger på bordet for å finansiere fremtidens forsvar.

Det kommer til å bli åpen krig om forsvarssjefens forslag til hvordan Forsvaret skal overleve økonomisk, og samtidig tilpasses en ny trusselsituasjon for Norge.

I et beslutningsdokument fra slutten av juni foreslår admiral Haakon Bruun-Hanssen og hans generalstab flere kontroversielle kuttforslag:

  • Vernepliktige skal spille en langt større rolle i Forsvaret, ikke mindre. De skal til og med dominere Telemark bataljon, i dag en profesjonell avdeling.
  • Bruun-Hanssen foreslår mindre seiling for marinen, ikke mer.
  • Han foreslår at kampflypiloter skal fly mindre og trene mer i simulator, ikke omvendt.
  • Han foreslår en halvering av Garden og avvikling av baser i Sortland (Kystvakten) og Skjold (Hæren).
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen foreslår endringer i Forsvaret som kolliderer med det han selv ser som militære behov.

Forslagene er hentet fra dokumenter fra Bruun-Hanssens arbeid med en rapport om Norges nye forsvar, lekket til nettstedet aldrimer.no.

  • Les om de konkrete forslagene for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet lenger ned i saken!

Nytt nettsted med fokus utelukkende på Forsvaret

Aldrimer.no er et nokså nyopprettet nettsted utelukkende med fokus på forsvar og Norges sikkerhetssituasjon. Leder er den anerkjente gravejournalisten Kjetil Stormark.

Dokumentene som aldrimer.no har fått tak på, og som er fulgt opp med muntlige kilder i Forsvaret, viser at Bruun-Hanssen har vurdert enda mer drastiske forslag. Blant annet å kvitte seg med landets fem største krigsskip, fregattene, de norskproduserte, lynraske MTB-båtene, eller Hærens tunge stridsvogner. Dette ligger imidlertid ikke inne i beslutningsdokumentet.

General: — Til dels kraftige kapasitetsreduksjoner for alle

Den eneste i generalstaben som har kommentert situasjonen offentlig er sjefen for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye.

Generalmajor Tor Rune Raabye konstaterer at hele Forsvaret står foran store kapasitetsreduksjoner.

På Facebook har han lagt ut følgende melding:

«Det jeg kan si er at HV, på lik linje med resten av Forsvaret, utsettes for til dels kraftige nedtrekk og kapasitetsreduksjoner. Ikke fordi Forsvarssjefen vil, men fordi de forutsetningene som er gitt tvinger frem slike løsninger.»

Forslagene er ifølge Bruun-Hanssen prisen for å flytte en viss slagkraft tilbake til Finnmark, gjøre Forsvaret bedre egnet for utrykning, få råd til ny våpenteknologi og i det hele tatt gjøre Forsvaret mer relevant.

Derfor kommer de dramatiske forslagene fra Bruun-Hanssen

Bruun-Hanssen foreslår disse kuttene til tross for at han til slutt i «beslutningsdokumentet» har listet opp hva han faktisk ser som militære behov.

Men med dagens — og morgendagens - forventede budsjett er det ikke penger til å holde Forsvaret vi har i drift. Og Forsvaret vil heller ikke vil være i stand til å betale kjempesummene Norge skal ut med for nye F-35 kampfly og nye ubåter.

Ifølge lekkasjer foreslår forsvarssjefen at Telemark bataljon skal dele på å stå i Finnmark med tungt materiell. Her flytter de panservogner fra Rena til Bergen høsten 2013.

I tillegg er altfor lite av dagens forsvar klart til å rykke ut og levere på kort varsel, slik dagens trusselsituasjon krever.

Dette har en lang rekke eksperter på Forsvaret har konstatert i Aftenposten, i likhet med forsvarsminister Ine Eriksen Søreides eget ekspertutvalg.

Søreide har selv konstatert at dagens Forsvar ikke holder mål.

Talsmann bekrefter gap mellom penger og oppgaver

— Utredningene i det fagmilitære rådet er basert på en strategisk grunnlagsanalyse. Denne viser et gap mellom Forsvarets evne til å løse oppgavene det er pålagt og Norges sikkerhetsmessige behov, sier major og talsmann for forsvarssjefen, Vegard Finberg til Aftenponsten.

— Det vedtatte Forsvaret vi har i dag lar seg ikke løse. Med dette som grunnlag ser man på mange ulike løsninger som man vil komme tilbake til i det endelige fagmilitære rådet, i høst, sier Finberg.

Blir politisk krig om forslagene som kommer

Det er uansett klart at blir politisk krig når Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) legges frem i høst, både i Stortinget og lokalpolitisk. Det konstaterer forsvarspolitisk talsmann for regjeringspartiet Frp, Christian Tybring-Gjedde, som denne helgen er i Paris i forbindelse med NATOs 60 års jubileum.

— Politikere kommer til å stå på barrikadene for sine interesser, sier Tybring-Gjedde.

Her er de dramatiske forslagene om Forsvaret

Dette er hovedpunktene i beslutningsdokumentet som bærer navnet «Førstelinjeforsvaret: Saksgrunnlag til FSJ LGM 22-23 juni 2015», og konklusjonene til sentrale kilder i Forsvaret:

Hæren:

I dag er Grensevakten mot Russland, som er en lett militæravdeling, eneste faste hæravdeling i Finnmark. Nå foreslås det at Telemark bataljon og Panserbataljonen i Indre Troms skal dele på å være til stede med det som kalles en «mekanisert kompanistridsgruppe» på Porsangermoen.

Men antallet profesjonelle soldater, vervede, i Hæren reduseres. Hæren skal i stedet satse stadig mer på vernepliktige.

Nå i sommer møter mange norske ungdommer til førstegangstjeneste. Som disse på Sessvollmoen nord for Oslo.
  • Telemarkbataljonen (TMBN)foreslås som vernepliktbasert, lett infanteribataljon på Rena, med mulighet for rask overføring til Nord-Norge eller i andre steder i landet.
  • Som det heter i beslutningsdokumentet: «Ambisjonen om profesjonalisering av hele avdelinger stanses».
  • Grensevakten styrkes med ett jegerkompani.
  • Finnmark skal også få en fremskutt kommandoledelse.
  • Hæren får droner (UAS-system) for å styrke etterretningskapasiteten.
  • Setermoen leir i Indre Troms beholdes, naboleiren Skjold avvikles.
  • Garden halveres, gardeskolen flyttes til Huseby.
  • Det vurderes å øke førstegangstjeneste fra 12 til 18 måneder, slik at Forsvaret får ytterligere 6 måneders effekt av de som har vært gjennom grunnleggende rekruttskole.

Sjøforsvaret:

Vedvarende, synlig militær tilstedeværelse i Nordområdene er pekt ut som en av Sjøforsvarets viktigste oppgaver. Den kan ikke Kystvakten fylle, som primært driver med fiskerioppsyn.

Militær tilstedeværelse i Nordområdene er pekt ut som en av Forsvarets viktigste oppgaver. Det kan ikke Kysvakten, her representert ved KV «Svalbard» ta seg av alene. Kystvakten driver først og fremst med fiskerioppsyn.

Uansett synes Sjøforsvaret å stå foran store kutt:

  • Antall seilingsdøgn for fregatter, MTB-båter og logistikkfartøyene kan reduseres ytterligere.
  • Besetningene på disse fartøyene kan krympes ytterligere.
  • Sjøforsvarets base i Sortland legges ned, slik at Kystvakten må operere fra Haakonsvern utenfor Bergen. Trondenes utenfor Harstad blir lagt ned. Det samme blir Kystjegerkommandoen (KJK).
  • Det etableres en bordings— og styrkebeskyttelseskapasitet til støtte for overflatefartøyene (fregatter, MTB og kystvakt) basert på soldatene som i dag utgjør Kystjegerkommandoen/Taktisk båtskvadron.
  • Sjøforsvarets mineryddingsfartøyer utfases og erstattes av «kontainerbaserte autonome systemer» og minedykkere satt sammen i fem team. Disse teamene skal kunne tas om bord på fartøyer eller operere fra land/havn.
  • Flere av dagens administrative nivåer i Sjøforsvaret slås sammen.
  • Antall eksisterende ubåter kuttes fra seks til fire. Nye skal kjøpes, slik Regjeringen har gått inn for, men bare fire.

Luftforsvaret:

Desidert mest penger de kommende årene vil Forsvaret bruke på å kjøpe nye kampfly av typen F-35 og nye ubåter. Uforutsigbarheten med valutendringer kan gi ekstrautgifter på flere milliarder i året.

NATO med Jens Stoltenberg i spissen blir avgjørende for Norges evne til å ha et troverdig forsvar, i samarbeid med koalisjonen. Her fra et møte med spesialsoldater på Rena da han var statsminister.

Å gå ned på antall F-35 fly fra 52 er ikke en del av aldrimer.nos omtale av forsvarssjefens forslag. I stedet fokuserer Bruun-Hanssen på dette, i Luftforsvaret:

  • Flytimer med F-35 og andre fly, pluss helikopter, kan reduseres med mer bruk av moderne simulatorer.
  • De maritime overvåkingsflyene Orion, med Andøya flystasjon, som base leges ned.
  • DA-20 Jet Falcon, som brukes til elektronisk krigføring i dag, utfases også. Begge deler til fordel for innføring av nye overvåkings— og etterretningsfly og et mindre antall store droner i en maritim overvåkningsskvadron som lokaliseres på Evenes.
  • Det vurderes tiltak som gjør sivile helikopter tilgjengelige til militær flyving, som innenfor sanitet og medisin.

Heimevernet:

Heimevernet har i mange år nå vært en papirtiger, der bare innsatsstyrker som utgjør en brøkdel av totalen blir skikkelig trent for moderne krigføring.

Heimevernets innsatsstyrke Derby i Oslo på vakt på Karl Johans gate. HV foreslås redusert fra 42.000 til 30.000 soldater.

Nå foreslår Bruun-Hanssen ifølge aldrimer.no å redusere totalen fra 42.000 personer i dag 30.000.

  • Det betyr at 70 HV-områder blir lagt ned.
  • Sjøheimvernet, som i dag teller rundt 1700 personer, avvikles fullstendig.
  • HV «forsterkes» med to ekstra innsatsstyrker på til sammen 250 mannskaper som ved behov kan overføres til Finnmark eller «andre prioriterte innsatsområder».
  • Enkelte av styrkene skal få nye, og tyngre, våpen, og økt evne til det som beskrives som «kommunikasjonsødeleggelser».
    Mer avanserte våpen er det HVs spesialavdeling HV-016 tidligere hadde, og som HV måtte gi fra seg da avdelingen ble lagt ned.

Dette er hva forsvarssjefen egentlig ønsker seg

Mot slutten av dokumentet aldrimer.no viser til lister Bruun-Hanssen opp kvalitet, avdelinger og materiell han faktisk ønsker seg.

Det er her det kommer frem hva slags forsvar han egentlig ser som nødvendig, uavhengig av budsjetter:

Yrkessoldater i Telemark bataljon under en demonstrasjon for Forsvarets høyskole, på Rena. Nå foreligger forslag om at vernepliktige skal overta mange av plassene i bataljonen.
  • Mer profesjonalisering av soldater, ikke mindre, i Telemark bataljon og i Hæren og Forsvaret generelt.
  • Flere spesialsoldater.
  • Flere besetninger til fregatter og andre fartøyer og mer seiling for marinen.
  • Seks nye ubåter i stedet for fire.
  • Flere timer i luften for Luftforsvarets piloter.
  • Nye overvåkingsfly til erstatning for dagens.
  • Flere øvelser, også med allierte.
  • Egne helikoptre til Hæren.
  • Flere Hercules transportfly.
  • Mer luftvern til Hæren.
  • Luftvern til fregattene.
  • Økt kapasitet til cyber-forsvar.
  • Egne tankfly.

Forsvaret: — Derfor har vi ikke kommentert lekkasjene

Aftenposten har bedt forsvarsledelsen bekrefte at det var et møte i generalstaben, og at det omtalte beslutningsdokumentet ble behandlet 22. og 23. juni.

Videre om det er korrekt at de ikke har korrigert noen av faktaopplysningene på aldrimer.no.

På dette svarer pressetalsmann for forsvarssjefen Vegard Finberg at en rekke løsninger vurderes, og at arbeidet nå er «i i ferd med å sammenstilles i et helhetlig råd som over sommeren skal drøftes med arbeidstagerorganisasjonene.

Forsvaret har ikke kommentert spekulasjoner eller lekkasjer rundt enkeltheter i dette arbeidet av hensyn til prosessen og fordi enkelthetene ikke er besluttet og at de nødvendigvis må ses i sammenheng med det helhetlige rådet.»

Finberg bekrefter at ledergruppen hadde møte den aktuelle uken, og at ett av temaene er Det fagmilitære råd.

Frp: - En veldig uheldig debatt kommer nå

Frp's Christian Tybring-Gjedde konstaterer at endringene forsvarssjefen foreslår vil få ringvirkninger for både lokalsamfunn og distrikter mange steder i Norge.

- Forsvarssjefen har tidligere hevdet at et pluss på 0,5 prosent av forsvarsbudsjettet ikke gjør at man kommer unna betydelige strukturkutt i Forsvaret, altså at hele avdelinger og våpensystemer må kuttes ut?

— Ja, det er korrekt, sier Tybring-Gjedde.

- Hva har du selv størst problemer med av forslagene som omtales?

— Dette er omfattende spekulasjoner. Lekkasjene skaper en veldig uheldig vinkling på debatten som kommer. Den vil handle om geografiske forhold, og om ulike militære kapasiteter.

— Debatten blir stykkevis og delt i stedet for å romme en helhet der også NATOs kapasitet tas med. Det er uheldig, og det er rart man ikke har mer kontroll over dem som har hatt tilgang til disse dokumentene, sier Tybring-Gjedde.

- Hva er agendaen til dem som har lekket dokumentene?

— De har kanskje en genuint ønske om å styrke Forsvaret. Men debatten ødelegges. Det vil bli betydelige endringer i Forsvaret. Men dette er komplisert, og vi må se på helheten.

- Kommer forsvarssjefen bevisst med så dramatiske forslag for å få mye mer penger?

— Nei, jeg tror ikke det. Også tidligere forsvarssjefer har vært inne på at man må kutte hele strukturelementer. Det vil skape veldig mye støy.

- Hvilke deler av dagens forsvar mener du vi må klare oss uten?

— Det er veldig vanskelig å si.

- Hvor langt er ditt parti villig til å gå for å hindre de dramatiske nedtrekkene som generalmajor Tor Rune Raabye varsler?

— Det vil være lett å si at vi vil kjempe mot dette. Vi skal være de siste til å gi oss på en slik fight. Men det kommer mange fighter i tiden som kommer, på ulike politiske områder.

- NATO har vedtatt at to prosent av medlemslandenes BNP skal gå til forsvar. Når er Norge der?

— Vedtaket fra Wales i fjor sier 2024. Alle har sluttet seg til det. Det innebærer betydelige økninger i forsvarsbudsjettet. Så må vi huske at et land som Danmark får mye mer forsvar, i forhold til størrelsen, for to prosent, sammenlignet med Norge, sier Tybring-Gjedde.

Les også

  1. Er Norge bedre forberedt i dag enn 9. april 1940?

  2. Da et norsk hvalskip skremte vannet av Tysklands høyt dekorerte ubåtkaptein

Les mer om

  1. Forsvaret