Norge

Streif av krigens skygger

«Der Hafen von Narvik», 1916. Av Gabriele Münter (1877-1962).

Kopi av afp000857833.jpg Sparebankstiftelsen DNB/Nasjonalmuseet/BONO 2015

  • Heidi Borud

KUNSTNEREN

Gabriele Münter var en av få kvinnelige kunstnere som markerte seg i avantgardemiljøet i Berlin og München tidlig på 1900-tallet. Hun hadde en økonomisk frihet de færreste kvinner hadde på den tiden. Hun mistet begge foreldrene tidlig, arvet en god slump og hadde mulighet til å gjøre hva hun ville. Hun reiste til USA, så tilbake til Tyskland, og i 1902 ble hun elev hos den russiske kunstneren Vassilij Kandinskij i München – senere ble hun også hans elskerinne frem til første verdenskrig skilte dem i 1914.

EPOKEN

Sammen med Kandinskij og flere andre var hun med på å stifte kunstnergruppen Der Blaue Reiter (Den blå rytter) . Hun leverte bidrag til flere av de viktige avantgarde-utstillingene i Tyskland før krigen. Der Blaue Reiter- medlemmene hadde alle en spontan og intuitiv tilnærming til kunsten og la særlig vekt på forholdet mellom musikk og billedkunst. De var orientert mot den samtidige, radikale kunstscenen i Paris, men interesserte seg også for middelalderen og ulike former for primitiv kunst. Formspråk og uttrykksform kjennetegnes av en kraftig koloritt, sammenhengende fargeflater og røffe, kantete konturer. Gjennom fargens assosiasjonsbærende egenskaper ønsket de å formidle subjektive og spirituelle erfaringer.

HISTORIEN BAK BILDET

Billedkunsten kan ofte vise oss hvordan kunst og politikk er flettet sammen og hvor tette forbindelser det er mellom kunstnere fra ulike europeiske land. For eksempel dette maleriet fra Narvik havn. I årene 1915-1920 bodde Münter i Skandinavia, og maleriet er interessant i en norsk sammenheng. Der Hafen von Narvik er høyst sannsynlig laget i 1916, da hun var på reise gjennom Norge. Bildet er karakteristisk for Münters arbeider i denne perioden; hun malte ofte landskaper med sterke og klare farger og markerte konturlinjer. Maleriet er innkjøpt av Sparebankstiftelsen DNB og kan sees i Nasjonalgalleriet.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kunstverket», som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Livskraft og lengsel (Eline Medbøe)

Livsbejaende og rødt i atelieret (Johannes Rian)

Kunsten å være kvinne (Liv Ørnvall)

Detaljert i bøkenes rom — fotoutstilling (Candida Höfer)

Skrekken for å bli lik sin mor(Lena Croqvist)

Mot lysere tider(Irma Salo Jæger)

Vinterstemning på Sagene (Harald Sohlberg)

Lidelser på lerret (Henrik Sørensen)

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kunstverket

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nasjonalmuseet får tidenes gave av Sparebankstiftelsen. Blar opp 187 millioner kroner for verdensberømt kunstverk.

  2. KULTUR

    Den første store Dada-utstillingen i Norge: – En taktikk for å overvinne undertrykkelse

  3. A-MAGASINET

    Alle trodde bildet var falskt. Så begynte denne mannen detektivarbeidet.

  4. KULTUR

    Seks kunsthøydepunkter å få med seg i sommer

  5. KULTUR

    Munchmuseet bygger forventninger til det nye museet og vil vise andre kunstnere enn Edvard Munch

  6. KULTUR

    Seks kunstutstillinger du bør få med deg i vår