Norge

Nå kommer USAs versjon av #jegharopplevd

Først fikk #jegharopplevd-kampanjen en dansk avlegger. Nå tvitrer også amerikanerne om seksuell trakassering.

Medieviter Ida Aalen tror Twitter-kampanjer er av det gode, blant annet fordi folket lettere kan sette agendaen. Foto: Privat/Øyvind Bjørkum

  • Helle Aarnes
    Helle Aarnes
    Journalist

I vår har den store Twitter-snakkisen vært #jegharopplevd, emneknaggen der tusener deler personlige erfaringer med seksuell trakassering. Til nå er hashtaggen delt og diskutert hele 27.000 ganger, bare på Twitter.

Nå tar en amerikansk versjon av i USA: Hashtaggen #FirstHarassed ble torsdag opprettet av Mikki Kendall, som ba Twitter-brukerne dele sine historier om første gangen de ble seksuelt trakassert. "Jeg var ti år gammel da jeg ble trakassert første gang, og det var en mye eldre mann", skriver Kendall selv. Hun beskriver ham som en hvithåret mann, gammel nok til å være hennes bestefar.

Var barn da det skjedde

De siste to dagene har flere og flere amerikanere delt på Twitter sine historier om uønsket seksuell oppmerksomhet. Flere av forteller om trakassering som skjedde allerede da de var barn.

Responsen på den nye emneknaggen omtales blant annet av Huffington Post, som forteller om en undersøkelse gjort av blant annet Cornell University, som undersøker forekomsten av trakassering verden over, fordelt på 16.000 deltakere fra 21 land. Denne viser at de fleste kvinner var mellom 11 og 17 da de første gang ble ropt eller plystret på på gaten.

27 000 #jegharopplevd

I Norge brukes emneknaggen #jegharopplevd fremdeles, både på Twitter, Facebook og Instagram. Det var det feministiske tidsskriftet Fett som ba folk dele sine historier om uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering under hashtaggen.

Redaktør Hilde Sofie Pettersen sier det var urovekkende at også #jegharopplevd viste hvor tidlig noen unge utsettes for seksuell trakassering.— Folk fortalte om overgrep som skjedde med dem, helt ned til 11-årsalderen. Vi vet jo at ungdoms- og barnekulturen også påvirkes av seksualisering, men dette var urovekkende å se. Jeg har snakket med ungdomskolejenter i Oslo som forteller at de hver eneste dag ropes etter og plystres etter på skoleveien, sier Pettersen.

Fett har ikke politianmeldt det som kom frem om trakassering av barn.

— Men jeg var veldig glad for å se at Dixi ressurssenter for voldtekt raskt gikk ut og sa at "vi er her", sier Pettersen.

De 27.000 tilfellene inkluderer også innlegg i debatten rundt #jegharopplevd og det som startet debatten: kronikken «Et slags svar til Thomas Seltzer», som Cathrin Svanevik Frøyen skrev i Aftenposten. Det ble sådd tvil om innholdet, og Dagbladet-spaltist Kjetil Rolness skrev "Bør vi ta inn over oss denne virkeligheten?" på Facebook og omtalte det som "paranoide generaliseringer om menn".

Danmark og Sverige

Den norske kampanjen fikk etter hvert også en dansk avlegger: emneknaggen #jegharoplevet, som har hatt stor trafikk.

— Det er positivt at kampanjen fungerer også i Danmark. Debatten der viste virkelig behovet for oppmerksomhet rundt dette. Ordskiftet var mye hardere enn i Norge. Jeg vet at flere av dem som ytret seg i kampanjen, ble utsatt for ganske grov seksualisert hets, sier Pettersen.

I Sverige ble kampanjen #prataomdet, som startet i 2010, først blogg, deretter bok og teaterstykke.

Projectunbreakable

Internasjonalt tar flere andre hashtagger også tak i temaet, for eksempel #yesallwomen og #notallmenn, i tillegg til nettsteder som everydaysexism.

Fotoprosjektet Projectunbreakable, der personer viser frem plakater med det som sies i forbindelse med overgrep, og hvem som sa det, har som mål å gi stemme til overlevende for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner og barnemishandling. Prosjektet har til nå vært omtalt i blant annet TIME Magazine, Buzzfeed og The Guardian.

Ønsker oppmerksomhet

— Dette er en form for motoffentlighet. Når folk mener noe er underrepresentert i debatten, vil det alltid nå lettere gjennom i et fellesskap, sier Ida Aalen, som i august utgir boken "Sosiale medier", om blant annet aktivisme på nettet.

— Det handler ikke nødvendigvis om at folk ønsker lovendringer, men ofte mer om holdninger og oppmerksomhet rundt en sak. Da er det logiske å prate om det, og målet er nådd i det du for eksempel skriver om det. Dette er ofte ikke store nok hendelser til at Aftenposten ellers ville skrevet om det, men summen er nok til at dere gjør det, forklarer Aalen.

Mediene påvirkes

Aalen tror mer tradisjonelle medier påvirkes av denne ytringsformen.

— Redaksjonelle medier følger nøye med på hva som skjer på sosiale medier. Bare at vi har denne samtalen er jo et tegn på det. Jeg tror det er av det gode. Det gir blant annet et bredere tilfang av saker. Folket kan lettere enn før sette agendaen. Problemet oppstår når de redaksjonelle mediene prøver å konkurrere med de sosiale mediene.

Sammen er de sterkere

— Det er lettere å sette seg inn i en enkelthistorie, enn i upersonlig statistikk. Det blir en slags "Sammen er vi sterkere"-effekt. Når en person sier at han/hun har opplevd dette, er det vanskeligere å bortforklare, og lettere å se hva trakassering faktisk handler om. Det er kanskje nettopp styrken i enkelthistoriene, og spesielt siden det er så mange av dem, sier Ida Aalen.

Hun mener at målet er nådd i det folk snakker om det, når det handler om holdningskampanjer.

Oppmerksomhet er målet

— Oppmerksomheten er målet, til forskjell fra for eksempel den sosiale debatten rundt reservasjonsretten, der man ønsket seg en helt konkret ting: en reversering av lovforslaget, forklarer Aalen, som mener at de som bruker en slik kanal, må tåle andres motforestillinger.

Hun er ikke så bekymret over at folk deler veldig intime ting på nettet, eller at det kan fremsettes usannheter.

— Vi vet ikke alt om folk, selv om de skriver 140 tegn. Og vi vet at det blant 27.000 tweets trolig også vil finnes usannheter og falske identiteter. Men dette er ikke forskning, dette er det denne personen forteller. Når så mange velger å fortelle, må man lytte.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Millioner deler i sosiale medier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering

  2. KOMMENTAR

    Se i skyggen av #metoo. Der står seksuelt trakasserte menn og kvinnelige overgripere

  3. VERDEN

    Kvinner bryter tausheten om seksuell trakassering. Nå er #metoo kommet til Iran.

  4. NORGE

    #metoo samlet hundrevis i Oslo

  5. VERDEN

    Weinstein ber retten om å avvise søksmål mot ham

  6. KULTUR

    Marte Michelet: – Det er ikke nødvendig å navngi folk som trakasserer