Alle lærere vet at det er forskjell på vårbarn og høstbarn. Størst er forskjellen i 1. klasse når et helt års livserfaring kan skille de små tannløse i elevflokken.
Nå har skoleforskere ved stiftelsen NifuStep gjort funn som viser at fødselsdatoen har en selvstendig effekt på karakterene ved avslutningen av 10. klasse. Forskerne fant denne sammenhengen da de evaluerte læreplanen Kunnskapsløftet, tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring.
–Vi ble overrasket over at alder har så stor effekt når vi undersøkte hvilke forhold som påvirker karakterene elevene oppnår når de går ut av grunnskolen, sier Nils Vibe ved NifuStep.
–Selv etter ti års skolegang har januarbarna et forsprang på skolekameratene som er født i desember.
Yngstemann Martin Thørnquist rager et hode over Anders Barstad Gjeruldsen i skolegården ved Hovin ungdomsskole i Oslo. Martin fylte 15 år for en måned siden, den 11. desember, mens Anders kan feire 16 år på onsdag, den 14. januar. Det er vanskelig å forstille seg at Martin var minst i flokken høsten 1999.
–Bestevennen min var også født i desember, og vi ville bare leke, vi. Men jeg tror vi kjempet for å virke litt større enn vi var da vi begynte på skolen.
Anders kan ikke huske at han følte seg hverken større eller mindre enn andre barn.
–I barnehagen hadde jeg en bestevenninne som var født 24. desember. Vi hadde det veldig gøy sammen. Når jeg ser på bilder av oss i dag, så er det helt tydelig at jeg var et år eldre enn henne.
Anders ble lest mye for da han var liten og han kunne lese da han begynte på skolen. Det kunne ikke Martin.
–Det gikk greit å lære å lese, skolen har aldri vært noe problem for meg og jeg har ikke hatt behov for hjelp hjemmefra. Men jeg husker at jeg brukte å tenke på at jeg syntes at det var dumt å ha bursdag så sent på året.
Antall skoleår.
Den svenske professoren Christina Cliffordson ved Göteborgs Universitet har forsket på alder og elevens prestasjoner i matematikk.
–Antall år elevene har gått i skolen har størst utslag, så resultatforskjellene i forhold til alder er større for årskullene i 6. og 7. klasse enn i 7. og 8. klasse.
Hun understreker at det store individuelle forskjeller, men det er helt entydig at jo eldre barna blir, dess større blir kapasiteten til å lære. I forhold til normalutviklingen kan dette avleses måned for måned.
Store tall.
Det er også erfaringen til Ragnar Gees Solheim, leder ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Han har flere ganger vært ansvarlig for den norske delen av den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS som undersøker leseferdigheter i 4. klasse.
–Når på året du er født har stor betydning for leseferdighetene. I PIRLS undersøkelsen kan vi faktisk se poengene endre seg om eleven er 10 år og to måneder eller ti år og seks måneder. Det kan gi opptil tre-fire poeng i forskjell.
Ved Hovin ungdomsskole har ikke sosiallærer Torbjørn Grimstad observert de store forskjellene i karakterer med hensyn til når på året elevene er født.
–Jeg har ikke reflektert over dette så sent som på 10. trinn, man ser nok dette tydeligere på de lavere klassetrinnene. Hver høst blir vi overrasket over hvor små elevene i åttende klasse er og hver vår er vi stolte over hvor modne og flotte elever vi tar farvel med i 10. klasse. Vi har alltid godtatt at jentene er tidligere modne enn guttene. Jeg tror dette må være de store talls lov, slikt som statistikere kan hygge seg med. Det er ikke lett å finne slik karakterstatistikk på en liten ungdomsskole som Hovin.
Karakterene.
Den karakterstatistikken grubler forsker Nils Vibe ved NifuStep over. Forskningsrapporten viser at de yngste guttene, 15 år og seks måneder i juni 2006 og 2007 har et karaktergjennomsnitt (10 karakterer) på 3,75. Guttene som har fylt 16 år i løpet av vårhalvåret nærmer seg en gjennomsnittskarakter på 3,90. Det er større forskjell i karaktersnittet mellom jenter og gutter, men alderen gir seg også utslag blant jentene. De yngste har en gjennomsnittskarakter på 4,13, så øker det til 4,25 for dem som er født om våren.
Når forskerne lar datamaskinene kna karakterene til hele årskull ned i den minste detalj, finner de ytterpunktene:
En gutt, som fyller 16 år i desember, som søker videregående opplæring på særskilt grunnlag og som ikke har norskspråklig bakgrunn, vil når man legger sammen alle negative effekter få en gjennomsnittskarakter på 2,62.
En pike, som fylte 16 år i januar, som søker videregående opplæring på ordinært grunnlag og har norske foreldre, får en gjennomsnittskarakter på 4,33.
Både Martin og Anders tenker på at det nærmer seg søknadsfrist til videregående skole.
–Det blir studiespesialisering og jeg tror seg satser på realfag, sier Anders.
Martins planer er klare.
–Jeg er veldig interessert i historie og jeg håper på latinlinjen ved Oslo katedralskole. Det vil være så fantastisk å lære et språk som mennesker kommuniserte med for to tusen år siden.