Ikke lenger fylleslag i bystyret

Borte er krangel om åpningstider og skjenkeregler i hovedstaden. Hva skjedde?

Pilene peker rett vei.

Det er mindre bråk og vold enn før, sier både politiet og rusforskere. Det drikkes mer vin, mindre sprit. Mange utesteder er blitt strengere med kontrollen, flere utesteder enn før får inndratt bevillingen. Samtidig er åpningstidene samlet sett mer liberale enn noen gang, og Oslo får stadig flere skjenkesteder.

Et paradoks? Nei, mener næringsbyråd Hallstein Bjercke (V). Ordførerkandidat Tone Tellevik Dahl i Ap er enig.

Det store skiftet kom for fire år siden. Da ble bystyret enige om en rusmiddelpolitisk handlingsplan.

— Det kom en politisk dreining da. Konfliktlinjene ble dempet litt, sier Dahl.

— I mange år hadde vi hatt en situasjon der alkoholpolitikk var et stridstema. Frp ville gi bevillinger til alle, KrF ikke til noen. Men for fire år siden ble planen for første gang vedtatt enstemmig. Det la et helt annet grunnlag enn før. Hovedinnretningen var ikke å liberalisere eller stramme inn, men å jobbe målrettet og faglig godt. Vi ville rydde opp i utelivet, sier Bjercke.

Et sentralt virkemiddel har vært Salutt-prosjektet. I området fra Karl Johans gate til Rådhuset har en kombinasjon av hyppige kontroller, synlig politi, tett dialog og opplæring av utestedene hatt suksess.

I år ble Salutt-området doblet i størrelse.

Regjeringen vil ha prikker

Helseminister Bent Høie (H) ønsker å innføre et nasjonalt prikksystem for skjenkekontroll, som flere kommuner allerede har.

En gjennomgang gjort av Næringsetaten i Oslo viser at kommunens praksis er langt strengere enn den foreslåtte ordningen:

• I 2014 ble 36 skjenkebevillinger inndratt midlertidig i Oslo etter regelbrudd.
• Om det nye prikksystemet hadde vært gjeldende for Oslo, ville bare 2 av de 36 inndragningene vært gjennomført.
  Høies prikker er blant annet mindre strenge for skjenking av mindreårige, for diskriminering og for økonomisk kriminalitet. Bjercke ønsker derfor at det nasjonale prikkesystemet bare skal være en minstestandard.

Han fryktet også at et prikksystem ville sette en stopper for Salutt-prosjektet. Men både ministeren og Stortinget har bekreftet at det må få fortsette.

Forskjellsbehandling?

Både Ap og SV går til valg på å beholde skjenketidene som de er.

Hva er Ap egentlig uenig med byrådspartiene om? Ikke så mye.

Men Dahl stiller spørsmål ved hvordan politikken settes ut i live.

— Vi er veldig gode på dialog, vi er sånn passe gode på kontroll, men vi er ikke gode nok på sanksjoner. Vi hører fra utesteder utenfor Salutt at de opplever en forskjellsbehandling. Vi kan ikke risikere at seriøse aktører får dårligere behandling fordi de ikke er med i prosjektet. Oslo må ha én alkoholpolitikk, sier hun.

Bjercke viser til at målet på sikt er å utvide Salutt til hele byen.

Enige om øl til kl. 03

Loven setter maksimumsgrenser for hva kommunene kan tillate. Kl. 03 er siste servering. En svært liberal praksis i Oslo, med åpningstider til utpå morgenkvisten enkelte steder, var en viktig årsak til at Stortinget i sin tid innførte loven.

— Det var den gang Frp i byråd styrte skjenkepolitikken. Det var litt bananas, sier Bjercke.

Den rødgrønne regjeringen foreslo i 2009 å innskrenke loven til kl. 02. Forslaget fikk støtte fra politiet, men partier både til høyre og venstre i hovedstaden protesterte.

— Ap på Stortinget vurderte en reduksjon, noe vi i Oslo var helt uenige i. Hovedutfordringen på natten er når store grupper forlater utestedene samtidig, sier Dahl.

Hun ønsker seg mer differensierte åpningstider i sentrum enn hva byrådet har tillatt i dag. Bjercke mener det har vært viktig å vise at man kan oppnå gode resultater - uten å redusere åpningstidene generelt.

— Det har vi bevist. Summen av alle de små tiltakene i Oslo virker bedre enn det ene store, sier han.