To mennesker mistet livet i masseskytingen. Slik knyttes Arfan Bhatti til angrepet i Oslo.

Først to måneder etter terrorangrepet i Oslo i fjor fikk politiet avgjørende opplysninger som gjorde at de kunne sikte Arfan Bhatti for medvirkning til terror og drap. Informasjonen kom fra uventet hold.

Den 25. august hadde Oslo-politiet etterforsket angrepet ved utestedene London pub og Per på hjørnet i to måneder. To personer ble drept i masseskytingen. Over 20 personer ble skadet. Denne torsdagen fikk etterforskerne i Oslo-politiet ny, viktig informasjon. Den kom fra Etterretningstjenesten, som er en del av Forsvaret.

Informasjonen ga grunnlag for å sikte den selverklærte islamisten Arfan Bhatti (45) for medvirkning til angrepet. Den ga også grunnlag for å sikte ham for medvirkning til drap, drapsforsøk, terrorforbund og drapsforbund.

Politiadvokat Ingvild Myrold bekrefter til Aftenposten at E-tjenesten utleverte informasjonen. E-tjenesten opplyser til Aftenposten at de har utlevert informasjon i saken og at den inngår i grunnlaget for siktelsen av Bhatti. Ingen av dem vil kommentere innholdet.

Opplysningene politiet nå satt på, gjorde at saken raskt eskalerte. Mandag 29. august ble Bhatti formelt siktet av politimesteren i Oslo. Strafferammen for siktelsene er fengsel i inntil 30 år.

Gikk til retten

Allerede samme dag gikk politiadvokat Børge Enoksen til Oslo tingrett. Han ønsket å få rettens godkjenning til å pågripe Bhatti, som da oppholdt seg i Pakistan, og senere få ham utlevert til Norge. Politiet ba også om å få medhold til ransaking.

I kjennelsen, som Aftenposten har sett, får politiet medhold i pågripelse, utlevering og ransaking. Retten mener det er skjellig grunn til å mistenke Bhatti for medvirkning til masseskytingen, som politiet mener er en grov terrorhandling.

Dommeren mener, basert på politiets opplysninger, at det er en «klar tilknytning» mellom Bhatti og mannen som politiet mener utførte angrepet, norsk-iranske Zaniar Matapour. Dommeren viser til digitale samtaler politiet har fått tilgang til. Der kan den ene brukernavnet etter rettens syn knyttes til Bhatti:

Ifølge Oslo tingrett skal samtalene vise at Bhatti i meldinger sendt kort tid etter terrorhandlingen, aktivt knytter seg til denne. Han uttaler seg blant annet om motiv, mål og opprinnelige planer for handlingen.

Angrepet i Oslo fant sted nesten tre uker etter at Bhatti reiste til Pakistan. Retten mener medvirkingen blant annet består i deltagelse i planleggingen og tilretteleggelse.

Elden: Bestrider mistanken

Politiadvokat Myrold bekrefter at det ble sendt to rettsanmodninger til Pakistan kort tid etter at Bhatti ble siktet.

– Oslo tingrett hadde i forkant av rettsanmodningene konkludert med at Bhatti med skjellig grunn kunne mistenkes for straffebudene i siktelsen, sier Myrold.

Hun vil ikke kommentere innholdet i kjennelsen eller om de har samme oppfatning som retten av hva meldingene viser.

Bhattis forsvarer John Christian Elden kommenterer rettens påstander slik:

– Det er uheldig at medier har tilgang til en kjennelse som diskuterer bevis som det ikke er klart at kan brukes, eller legges frem i det offentlige rom, blant annet på grunn av usikkerhet om bevisverdien og norske straffeprosessregler, sier han.

– Når Aftenposten har den, må jeg imidlertid presisere at dette er noe retten fant sannsynlig ut fra det delvise materialet som ble fremlagt, og uten å ha hørt Bhattis versjon. Det er ikke noe retten har funnet bevist, og Bhatti bestrider mistanken, sier han.

Ba om hjelp til ransaking

Etter at kjennelsen var klar, sendte påtalemyndigheten raskt et brev til pakistanske myndigheter der de ba om hjelp. Aftenposten har sett brevet, som er sendt av førstestatsadvokat Jens Olav Sæther i Oslo.

Nå ba påtalemyndigheten i Norge om hjelp til å finne og pågripe Bhatti. Dersom han ble pågrepet, ba de om at han ikke kunne kommunisere ut av fengselet.

De ba også om at pakistansk politi gjorde ransaking og beslag hos Bhatti, både i hus og biler, for å sikre bevis. De er særlig opptatt av Bhattis telefoner, datamaskiner og alt annet elektronisk utstyr Bhatti kan kommunisere med.

Påtalemyndigheten i Norge ba også om en fullstendig utskrift av elektroniske trafikkdata. Det betyr alle inn- og utgående samtaler, med oversikt over basestasjoner med oppgitt adresse, telefonens IMEI-nummerIMEI-nummerIMEI er et globalt ID-nummer for blant annet mobiltelefoner., registrerte abonnenter.

Vil løslates mot kausjon

Oslo-politiet dro selv til Pakistan etter henvendelsen til pakistanske myndigheter.

– Vi registrerer at det nå skjer en utvikling i saken. Politiet opplever at det er et godt samarbeid mellom norske og pakistanske myndigheter, sier Myrold.

Fredag 23. september ble Arfan Bhatti internasjonalt etterlyst av Oslo-politiet. Kort tid senere ble han tatt av en antiterrorenhet i pakistansk politi. Da hadde han oppholdt seg i en landsby like utenfor Gujrat i Pakistan. Bhatti nekter for å ha noe som helst med saken å gjøre.

Tirsdag ble han fremstilt for retten i Islamabad. Han er nå fengslet til 9. mai.