Studenter fortviler over høyere matpriser: – Vil gå enda mer i minus

Studentene sier de går nesten 6000 kroner i minus hver eneste måned. Med dyrere mat blir det enda verre. – Regnestykket går ikke opp.

Når matvareprisene nå i februar går kraftig opp, kanskje med så mye som 10 prosent, er studentene bekymret for sin situasjon.

Med studiestøtten studenter får utbetalt våren 2023, går studenter nesten 6000 kroner i minus, hver eneste måned, ifølge et regnestykke fra Norsk studentorganisasjon (NSO). Med økte matvarepriser vil dette budsjettet bli enda strammere.

– Det er et regnestykke som allerede ikke går opp i dagens studentbudsjett. Med fortsatt økende priser oppå høye levekostnader, er jeg bekymret for konsekvensene dette kan ha for norske studenter, sier leder av NSO, Maika Marie Godal Dam.

For å få endene til å møtes, jobber åtte av ti studenter ved siden av studiene.

– Vi mener ikke at det er et problem i seg selv at studenter jobber, men vi er nå bekymret for at man må jobbe så mye at man ikke lenger har tid til å prioritere det å studere, sier Dam.

Med kraftig prisstigning det siste året, mener hun studentene må velge mellom to-tre alternativer.

• Jobbe enda mer ved siden av studiene. Det gir mindre tid til å prioritere det å lære.
• Spare enda mer enn de allerede har gjort. Det frykter hun kan gå på bekostning av helt fundamentale ting, som å ta seg råd til å spise god sunn mat eller gå til legen eller tannlegen.
• Sette studiene på pause eller avslutte studiene fordi man ikke får den økonomiske situasjonen sin til å gå opp.

Tror ikke det går rundt uten deltidsjobb

Liv Grøthe (24) studerer historie på Blindern. Aftenposten møter henne i køen på Kiwi Kringsjå, et område der det bor mange studenter.

Hun er en av dem som har fått kjenne på hvordan deltidsjobbing går utover studiet.

– Jeg har to jobber ved siden av studiet. Og jeg har hatt tre, forteller hun.

24-åringer forteller at hun på én og samme tid jobbet som både læringsassistent på universitetet, guide på folkemuseet og skuespiller på Tusenfryd. I tillegg til å studere på heltid.

– Man får jo veldig lite tid generelt. Det blir å lese på ettermiddagen og når man har tid. Det er mulig å opprettholde karakterene, men det er jo ikke lett. Det blir mindre tid til det sosiale og fritid generelt, sier hun.

Lenger inn i butikken møter Aftenposten en annen student som er avhengig av deltidsjobb for å få endene til å møtes. Mastergradsstudent Emilie Simonsen (23) jobber rundt 40 prosent. Hun sier at hun merker at ting blir dyrere.

– Før kunne jeg sette mer på sparing, men det klarer jeg ikke nå. Nå må det brukes, sier hun og plukker en pakke kylling fra kjøledisken

Simonsen forteller at er hun er heldig og bor i studentbolig der strømmen er inkludert, men at hun har venner som har en husleie som alene overstiger det som utbetales i studielån.

– Kjenner du noen som ikke jobber i det hele tatt?

–Nei, jeg tror ikke jeg kjenner noen som gjør det. Jeg tror ikke det går. Kanskje noen får det til, men jeg har ikke hørt om det blant noen jeg kjenner.

Studentene har sakket akterut økonomisk

Studentorganisasjonen er kritiske til at støtten til studentene ikke holder følge med prisutviklingen i samfunnet.

De mener studiestøtten må knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, det som kalles 1,5 G.

Som grafen under viser, så har studentene i løpet av de siste tiårene stadig sakket akterut i forhold til grunnbeløpet i folketrygden.

– Også studiestøtte må følge den prisutviklingen som er i resten av samfunnet. Det ser vi at den ikke gjør. Studentene får stadig mindre å rutte med når prisene øker mer enn det studiestøtten gjør.

Studentene etterlyser også økonomisk hjelp på kort sikt. SV og regjeringspartiene har sørget for økt studiestøtte i 2023, men den trer ikke i kraft før høstsemesteret.

NSO etterlyser derfor løsninger for studenter våren 2023.

– Vi krever at politikerne leverer løsninger som står seg over tid, men også løsninger som treffer her og nå, slik at studenter denne våren, og i fremtiden, kan klare å betale for helt grunnleggende utgifter som strøm, mat, husleie og det å gå til legen, sier Dam.

– Viktigst å få ned inflasjonen

Aftenposten har spurt regjeringen hva de vil gjøre for å bedre studentenes økonomi. De har svart skriftlig.

– Den nye økonomiske virkeligheten som det siste året har truffet hele samfunnet, har også rammet studentene hardt. Nå er det inflasjon og renten er på vei opp. Det er dyrtid, og det ødelegger kjøpekraften for oss alle sammen. Derfor er noe av den viktigste jobben for regjeringen nå å få ned inflasjonen, få kontroll på renten og sørge for at vi igjen får kjøpekraftvekst, svarer statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet i en e-post til Aftenposten.

Han hevder at de har prioritert studentene og viser til følgende:

• Neste år øker studiestøtten mer over ett enkelt budsjett enn på 15 år.
• Studentene har fått ekstra strømstøtte på 4500 kroner.
• Regjeringen øker tempoet på studentboligbyggingen. Målet er 3000 nye boliger i året.

Han svarer ikke direkte på Aftenpostens spørsmål om hvorvidt det er aktuelt for regjeringen å knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, slik studentene krever.