- Vi bor alle i samme by, men ikke i samme verden

En kommune utenfor Stockholm er Oslo-politiets skrekkeksempel på integrering som går skeis.

— Ja, det er klart vi har segregering her, sier Södertäljes rådmann, Martin Andreae.

— Vi bor alle i samme by, men ikke i samme verden. På fotballkampene ser du bare innvandrere, ingen etniske svensker. På ishockey-kamper er det bare svensker, ingen innvandrere, sier han.

Den svenske kommunen som ligger sørvest for Stockholm har tatt imot mange flyktninger, særlig kristenortodokse fra Midt-Østen.

Derfor er Södertälje blitt Sveriges mest kristne kommune:

Voldsom endring

Her går 9 prosent av befolkningen i kirken hver søndag, men de går ikke i samme kirke. En tredel av befolkningen er assyrere, ortodokse kristne fra Midt-Østen. Mange av dem har bosatt seg i Ronna, en bydel som etterpå har opplevd en kriminell hverdag som har lite med nestekjærlighet å gjøre.— Jeg vokste opp i Ronna. Det var fint den gang, forteller kriminalinspektør Ove Nilsson når han viser oss rundt i bydelen. Vi ser ikke snurten av noen som ligner på "Medelsvensson" i gatebildet.

— Her i Ronna bor både gjerningsmennene og ofrene deres. Her ligger kirkene deres, som også er innblandet i kriminalitet. Det er kirkene som knytter dem sammen.

Massemigrasjon

Den kristenortodokse gruppen begynte etableringen på slutten av 1960-tallet. Først kom tre-fire slekter. Så ble det familiegjenforening, og så kom det enda flere flyktninger fra det samme området. Etter Irak-krigen kom det mange.

Alle assyrere på flukt ville til Södertälje. Det var jo der de hadde sine slektninger og venner fra før. De søkte mot den kjente tryggheten. Nå er de 30.000 i den lille byen.

Fastlåst i kuleregnet

Nilsson svinger innom Ronna sentrum. Stopper på baksiden, der Oasen spilleklubb holdt til. Åstedet for tre drap i bandekrigen for fem år siden.

— Hei, Roger, roper politimannen til en mann i rullestol. - Står til?

Roger Ishak snur hodet og oppdager Nilsson. Han triller bort til bilen, hilser og småprater. Han var i spilleklubben den fatale dagen under dobbeltdrapet i juli 2010. Folk hoppet ut av vinduene fra annen etasje da skytingen begynte.— Jeg satt sammen med dem som ble skutt. En av dem var fullstendig sønderskutt. Truffet av 36 kuler. Bord og stoler veltet. Jeg kom ingen steder med rullestolen, og hadde en Kalasjnikov på tre meters hold. Fikk sjokk, forteller Ishak og sukker.

— Det verste var når politiet banket på døren dagen etter. Det var forferdelig. Jeg hadde gått på skole med ofrene og kjente også en av gjerningsmennene, sier Ishak, som også måtte vitne i saken.

Herreklubb med grønn filt

Et frynsete svensk flagg henger fra en balkong. Hele den grå bygningsmassen i Ronna sentrum bærer preg av manglende vedlikehold. I kjelleren holder herreklubben til.

Elyas (67) står og støtter seg til disken og betrakter de andre mennene som befinner seg i betongrommet. Alle bordene er runde og duket med grønn filt. Vervet går på rundgang, nå er det Elyas som er sjef i klubben. Han kom fra Beirut til Sverige som turist i 1973 og møtte en svensk kvinne han giftet seg med. De er skilt nå.

— Det er blitt mye bedre å være utlending i Sverige nå. Tidligere var det vanskelig å bli akseptert, sier han.

Menn i moden alder sitter ved filtbordene og spiller kort.

— Om penger? spør vi. De rister på hodet. Likevel blir resultatene sirlig ført inn på blokker. Politiet er ikke i tvil om at spillegjeld ofte er veien inn i kriminell avhengighet.- Politiet lyver. De ser på alle i Ronna som kriminelle. Lager lister over alt og alle, også våre barn havner i registeret. Svensker hadde aldri funnet seg i dette. De rammer hele vår befolkning, og avlytter alle. Det finnes ikke mafia her. Det er skittsnakk, sier en mann som krever å få være anonym.

- Svake svensker

Rundt bordene faller det bemerkninger om muslimer, grove fornærmelser som at "Koranen tilhører djevelen" og at "profeten Muhammed var en bløff og en pedofil". Disse mennene spår en dyster fremtid for Sverige og Norge med islamsk innvandring.

— Kristne fra Midt-Østen er alltid de først ofrene. Det som hender her i Sverige og Midt-Østen er samme sak - vi kristne er ofre, sier Jakub Nuaq mens Ferit Guney nikker samtykkende.

Ved ett av bordene sitter det en yngre mann som gir inntrykk av å ha en mer åpen holdning til andre folkegrupper. Det er Rimon Melkemichel (36). Han jobber i sikkerhetsbransjen, var tidligere fotballspiller på høyt nivå, men nå trener han kampsport på fritiden. Foreldrene kom i 1975, selv er han født i Sverige og har bodd i Ronna hele sitt liv. Men også han er kritisk til utviklingen han er vitne til.

— Svensker er svake. Det er faktisk helt sant. Nordmenn og dansker er mye mer kritiske, og det skal dere være glad for. Den svenske identiteten vil være borte i løpet av 20-30 år. Folk som kommer til Sverige trenger jo ikke engang lære seg svensk, sier han.

— Ja, vi har segregering

I inngangspartiet til kommunehuset i Södertälje er det en utstilling i anledning de 100 årene som er gått siden massakren på armenerne i Tyrkia i 1915. Det var ikke bare armenere som ble utryddet. Også rundt en halv million kristne assyrere ble massakrert. Det er folk fra denne gruppen som i dag befolker Södertälje.

Södertäljes rådmann, Martin Andreae, er klar på at det er stor oppslutning om flyktningepolitikken. Den kommunale toppsjefen stiller seg imidlertid kritisk til bosettingen av dem.

— De som kommer, får velge bosted. Södertälje trekker til seg kristne fra Midt-Østen. Her har de slekt og åndsfrender. Et stort problem for et lite samfunn. På ti år har vi tatt imot 9000 flyktninger, blant annet etter Irak-krigen. Hvis man regner på dette i forhold til folketallet, ville det vært som om Sverige som nasjon hadde tatt imot en million i det samme tidsrommet, sier Andreae.

- Har dere et parallellsamfunn her i Södertälje, på siden av det svenske samfunnet?

— Det finnes en klikk som vi bekjemper på samme måte som andre kriminelle. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd hvis vi ikke hadde fått hjelp. Drapene og alt som kom til syne i 2010 var som en vekkerklokke.

- Vi satser alt på barna

I år har Sverige sagt ja til å ta imot 95.000 flyktninger. Over halvparten kommer fra Syria som et resultat av krigen. Det er grunn til å tro at mange av de kristne, syriske flyktningene vil søke seg til nettopp Södertälje. Det er en utbredt oppfatning at kommunen er befolkningsgruppens nye hovedsete. Men ordfører Boel Godner fra Sosialdemokratene frykter ikke situasjonen.

- Vi er vant til å takle dette, forsikrer hun:

- Hvor mange kan dere ta imot?

— Det kommer an på hvor mange kriger som finnes i verden. Jeg skulle ønske flere land gjorde som oss i Sverige, sier Godner.

- Tror du det kan øke segregeringen?

— Det er uten tvil veldig segregert her i Södertälje. Det er vanskelig å lære seg svensk når man bor i et segregert område. Men vi satser på barna. Vi satser alt på barna og skolesystemet, slik at de kan komme seg videre i utdanningssystemet. Der ligger deres fremtid.

Må ses i sammenheng

På politihuset på Kungsholmen i Stockholm sitter Johan Thornberg. Han leder aksjonsgruppen på 30 personer som har spesialprosjektet "Tore II" i Södertälje. Han viser stolt frem resultater som er summert opp til en fasit som sier 164 fengselsår og millioner av kroner i inndragning.

— Det vi ser i Södertälje er omfattende og komplisert kriminalitet. For å forstå den må man se kriminaliteten i en sammenheng, sier Thornberg.

Les også:

Kriminalitetens pyramide

Han viser frem politiets modell for en kriminell parallellstruktur. En pyramide delt i tre. Nederst finner han dem han kaller "voldskapitalen", de som utfører volden i gatene. Over den ligger ekspertnivået. På toppen finner vi dem som virkelig drar nytte av den kriminelle strukturen.— Dette er ingen fast mafiaorganisasjon, slik vi kjenner til fra Italia, men vi kan kalle den mafialignende. Det er ikke sikkert at de på toppen kjenner dem i bunnen, og motsatt, sier Thornberg.

Politiet har startet i bunnen, for å redde liv.

— De siste sakene, der stønadsordninger er tappet for penger, er på et høyere nivå. Der finner vi folk som har jobbet i kommunen, en av dem har drevet lederutvikling for politiet, en er til og med blitt utnevnt til årets gründer. Dette er personer som er flinke til å bygge troverdighet. Vi går ikke nødvendigvis etter saker som kan gi størst beslag av narkotika, penger eller annetgods, men kanskje heller for å ramme strategisk plasserte personer, sier Thornberg.

Patriarken kommer

En av de siste pågrepne, en 65-åring, har vært et sentralt styremedlem i den syrianske kirken. Han er mistenkt som hovedmann for omfattende svindel med trygd og ledighetsstønader, men nekter straffskyld.

22 andre er innblandet i saken hvor det er tatt beslag i over fem millioner kroner:

Nylig sendte erkebiskop Benjamin Atas i den syrianske kirken et brev til statsadvokaten hvor han ber om at 65-åringen må løslates. Begrunnelsen er at 65-åringen er sentral organisator foran besøket til Den syrisk ortodokse kirkens overhode, patriark Ignatius Afrem II. Han kommer til Sverige for første gang neste uke.

En hellig finger

I St.Thomas menighet møter vi formannen for sentralstyret i den syrianske kirken i Sverige, Jalaz H. Beshik. Han viser oss en relikvie menigheten nylig har sikret seg. Det er det som hevdes å være en bit fra apostelen Thomas' finger som de kristne påstår å ha reddet fra IS' herjinger. Beinbiten har nå fått sin plass i glass og ramme i Södertälje. 65-åringen som nå er pågrepet, var en nær medarbeider av Beshik før pågripelsen.

— Jeg kjenner ham som dyktig og aktiv, en gentleman som hjelper andre når de trenger hjelp. Han ringte meg rett før han ble fengslet. Jeg fikk sjokk, sier Beshik.

- Adskilt fra svenskene

Han snakker engasjert om segregering hos de ortodokse kristne i Södertälje.

— Vi har levd adskilt fra det svenske samfunnet i for lang tid. Samtidig er det frykt og redsel som gjør at man holder sammen med mennesker man kjenner når man flykter til et nytt land. Nå vokser det opp en ny generasjon. Jeg har en datter som er lærer i svensk skole. Hun skal gifte seg med en etnisk svensk mann.

- Hva tenker du om kriminaliteten i byen?

— Feil er feil. Det finnes ikke aksept for dette. Det finnes bra mennesker og mindre bra mennesker. I fremtiden vil slik kriminalitet aldri bli akseptert. Jeg tenker på mine barnebarn. Vi jobber mye med unge. 1 prosent av våre folk kan ikke ramme alle, sier Beshik.

Han føler at de ortodokse kristne i Södertälje blir stemplet.

— Men husk én ting. Vi kommer fra land med nød og forfølgelse. Plutselig er vi her i Sverige - i frihet og trygghet. Det er som å åpne lokket på en kasserolle full av kokende vann. Først koker det over, men så roer det seg.

Kostbart

I ærverdige Svea Hovrätt på Riddarholmen i Stockholm pågår ankesaken mot 36 personer tiltalt for storstilt svindel knyttet til bruk av personlige assistenter for funksjonshemmede i Södertälje. Bare hovedtiltalte, som føres ut og inn iført håndjern, har plass i hovedsalen. Dommer Bertil Ahnborg administrerer saken via storskjerm til to andre rettssaler. Den krevende rettsprossen har så langt kostet 250 millioner kroner.

Under sin prosedyre redegjør aktor Martina Winslow for omfanget i tiltalen, svindel for rundt 30 millioner kroner.

- En trussel mot systemet

— Handlingene utgjør en trussel mot systemet og velferdsstaten. Vi snakker om hensynsløs utnyttelse av svake grupper, sier Winslow.

Medaktor Martin Bresman ber retten løfte blikket, og se saken i et samfunnsmessig perspektiv.

— Tre og et halvt års etterforskning har vært kostbart, men det har blottlagt hvordan systemet kan utnyttes av organiserte kriminelle. Dette har ført til endringer i et system som er bygget på tillit. Dette er alvorlig. Vi snakker om penger som er avsatt til de svakeste i samfunnet. Vil folk betale skatt når de ser dette? spør Bresman.

- Alt kan gå til helvete

I gågaten i Södertälje sentrum skal man være tidlig ute for å finne en ledig sitteplass på en godværsdag. Én av dem som går mellom benkeradene ved lekeplassen og butikkvinduene er Adam Björkman (32). Han triller på sønnen Vincent. Både far og sønn er født og oppvokst i området. Adam Björkman er, som de fleste foreldre, bekymret for sønnens fremtid. Hans bekymring er om sønnen vil bli nødt til å vokse opp i et samfunn som virker å bli stadig mer segregert, der det tidligere åpne, svenske samfunnet endres til å bestå av lukkede enklaver med interne stridigheter som utkjempes med grov vold, omfattende kriminalitet og mafiastyrte tilstander.

— Problemet er at svenske politikere ikke tør ta tak i situasjonen, bortsett fra Sverigedemokratene da, men dem liker vi jo ikke. Andre politikere tør ikke ta tak i problemet fordi de frykter et rasiststempel, sier han.På benkene og rundt i området er det i all hovedsak mennesker som er første, annen og kanskje tredje generasjon med opprinnelse fra andre steder i verden.

— Jeg mener at vi i Sverige kan ta i mot flere, men ikke før vi har tatt oss av dem som allerede er kommet. Vi kan ikke bare åpne grensene for flere før vi er i stand til å ta folk imot på en ordentlig måte. I motsatt fall kan alt gå til helvete om et par tiår. Det er dette som bekymrer meg mest, når jeg tenker på min sønns fremtid, sier Björkman.

- Tatt fullstendig på sengen

Tilbake til kjøreturen med kriminalinspektør Ove Nilsson. Nå kjører vi gjennom sentrum av Södertälje:

— Det er så å si ingen svenske butikker igjen her. Klaner krever beskyttelsespenger. Vi vet ikke hvem disse er, men de som kjenner miljøet, vet det nok. Konkurrenter trakasseres vekk ved at de for eksempel rammes av branner. Det er ikke lenger fri etableringsrett i Södertälje.

Nilsson titter bort på det gamle, fraflyttede politihuset som ble beskutt med Kalasjnikov i 2005.

— Vi i politiet skjønte ikke hva vi sto overfor den gang. Hele Södertälje ble tatt fullstendig på sengen.