Norge

Et nødvendig onde

Hver arbeidsdag året rundt blir det utført 53 provoserte aborter ved norske sykehus. To skoleklasser om dagen. Det er ikke greit å snakke om.

  • Forf>
  • <forf>inger Anne Olsen<

Abortkampen er i gang igjen. Snart har Ludvig Nessa fått ferdig kassebilen sin, den som har plass til to ganger seks meter store bilder av fostre som er skåret i småbiter, bilen han skal sørge for å ha på veiene langs kysten helt frem til valget. For Ludvig Nessa og Børre Knudsen vil på Stortinget, og der vil de forby alle former for abort.Tyngre krefter er i sving. Forrige helg sa Arbeiderpartiets landsmøte nei, grensen for selvbestemt abort skal ikke utvides fra 12 til 16 uker. Helgen før sa SVs landsmøte det motsatte. Snart er Dagfinn Høybråten på veien også, når bare valgkampen kommer i gang. Han vil gjøre "det ufødte livs rettigheter" til en kjernesak i valgkampen. For Kristelig Folkeparti er livet hellig og ukrenkelig. Høybråten gjør et unntak for liv som er resultat av en voldtekt. De kan krenkes og aborteres."Jeg gråt både da jeg sovnet av narkosen, og da jeg våknet av den. Jeg vet ikke hvorfor, jeg var helt sikker på at jeg ville ta abort. Men tårene rant og rant. Etterpå tenkte jeg: Nå har jeg mistet uskylden som menneske. Dette kan aldri gjøres ugjort."Kvinnen som snakker, er 46 år nå. Da hun fikk utført abort, var hun 35. Hun hadde mann, jobb og en ti år gammel sønn. Hun sier vi kan kalle henne Merete.

Vil ikke pleie.

På sykehusene har abortkampen enda en gang kommet helt inn til sengene der kvinnene ligger. Ved Stavanger Universitetssjukehus nekter jordmødre å dele ut pillen som skal fremkalle abort. Ved St. Olavs Hospital i Trondheim vegrer sykepleiere seg for å pleie kvinnene som venter på at pillen skal virke. Men ved landets største "abortklinikk" — en avdeling ved Kvinnesenteret på Ullevål universitetssykehus - ansetter man ikke personale som har slike anfektelser. "Før den dagen pleide jeg å se på meg selv som en helt vanlig kvinne. Litt snill og litt slem. Prøvde å gjøre det som var godt og riktig, og fikk det til noen ganger. Etterpå har jeg tenkt at frem til den dagen var hjertet mitt rent. Den dagen trådte jeg over en grense. Jeg ble faktisk et annet menneske. Ikke verre eller ondere, bare forandret."Merete vokste opp i en strengt kristen bygd i Nord-Norge. Hun sier hun har mistet gudstroen, men ikke troen på rett og galt.

Lovlig, men umoralsk?

Alle ønsker lavere aborttall. Men svangerskapsavbrudd er lovlig, og mindre farlig for kvinnen enn en fødsel. Spiller det da noen rolle om vi utfører fem eller ti eller femten tusen i året? Leser vi abortloven, ser det ut som om fosteret ikke har noen verdi de første 12 ukene, fordi det mangler rettsbeskyttelse. Men filosof og medisinsk etiker Lars Johan Materstvedt mener at lovverket gir oss doble signaler. For samtidig har vi et forbud mot å forske på befruktede egg.- Så da har vel fosteret en verdi, likevel? Jeg tror at hvis du går folk på klingen, så vil mange si: Egentlig er abort galt. Mange har en mistanke om at det ikke er greit, fra en etisk synsvinkel. Men alternativet til lovlig abort er strikkepinner, det vet vi, sier Materstvedt, som arbeider ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim.- Jeg vet ikke hva som er løsningen. Men vi må kalle en spade for en spade. Vi må gjerne si at ja, jeg er for selvbestemt abort, men vi kan ikke vri oss unna at det innebærer å drepe et annet menneske. Det er mulig å si "Ja, jeg er klar over at vi gjør noe som er betenkelig, og kanskje etisk vanskelig å forsvare, men alt i alt mener jeg vi bør ha rett til det", sier Materstvedt.- Hjelper det, dersom resultatet blir det samme?- Ja, for da ligger det en seriøs overveielse bak. Da har man forholdt seg til provosert abort som et etisk problem man ikke har funnet noen løsning på.Han kaller abortloven en politisk håndtering av et moralsk uløselig problem. Et minste felles multiplum, det beste vi kan få til, men som vi moralsk sett ikke er glade for.- Jeg ville ikke ønske et forbud, som i Irland. Det ville skape kolossale problemer, og abort-turisme. Situasjonen der er helt fortvilet og håpløs for mange unge kvinner. Det virker som om loven har fungert bra her i Norge. Men det er mest et inntrykk, jeg har ikke noen vitenskap å vise til her, sier Lars Johan Materstvedt."Men livet stoppet ikke opp, eller noe. Jeg har aldri angret. Det har ikke blitt sånn at jeg har blitt gravid flere ganger, men jeg har aldri vært deprimert på grunn av denne aborten, og jeg har aldri sett på andre barn og tenkt "så gammel ville sønnen min vært nå". Jeg tror det var en sønn. Men jeg har ikke tenkt på det som et drap."Sier Merete.

Stopp folkemordet.

Ved Fredrikstad er Ludvig Nessa travelt opptatt med å forberede valgkampen til Abortmotstandernes Liste. Han håper å få listene godkjent i Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Oslo, Akershus, Østfold og Hordaland. - Vi vil ha vekk hele abortloven. Vi vil ha likhet for loven fra unnfangelsen av. Statistisk sentralbyrå sier at Norge trenger 14 000-15 000 flere mennesker i året. Hvis vi stoppet dette folkemordet, hadde vi alle vi trengte, sier Nessa.- Men bør ikke mennesker helst være ønsket? - Retten til liv og død må være fundert i noe helt annet enn i at andre ønsker om man skal leve.- Er dere opptatt av å forebygge uønskede svangerskap?- Nei, det styrer vi lite med. Folk må ta ansvar for det de gjør, og alle vet at seksuell kontakt kan føre til barn.- Hvordan stiller du deg til prevensjon?- Spiral må uten tvil forbys. Det er tidligabort. Og for oss spiller det ingen rolle om man driver kjemisk krigføring mot et ufødt liv, eller om man skraper det ut kirurgisk.- Hva med kondom?- Vi har ikke tatt offentlig stilling til det. I valgkampen kjører vi på abort, sier Ludvig Nessa. For 17 år siden mistet han stillingen som kapellan i Den norske kirke og måtte forlate Borge menighet i Østfold."Jeg var aldri i tvil om at jeg måtte ta abort. Jeg kunne ikke føde barnet og late som om mannen min var faren - det var han nemlig ikke. Samtidig visste jeg hva som ville skje om jeg fortalte sannheten, at jeg hadde vær utro: Tiåringen vår ville miste faren sin. Barnet jeg bar, truet familien jeg allerede hadde. Jeg måtte velge mellom det som var født, og det som var ufødt"Merete sier at hun ville gjort det samme i dag, hvis hun måtte.

SS-kommandanter.

Forrige fredag fortalte dominikanerpateren Kjell Arild Pollestad i Dagbladet at leger som utfører abort, var å sammenligne med Hitlers SS-kommandanter: De forsvarte seg også med å si at de bare gjorde som de ble bedt om. Pollestad støtter Ludvig Nessa og Børre Knudsen.Kjell Å. Salvesen er gynekolog og seksjonsoverlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim. I tillegg leder han Norsk gynekologisk forening. Salvesen gleder seg ikke til sommeren:- Jeg er redd for at Ludvig Nessa og Børre Knudsen igjen skal stå foran sykehus med blodige dukker og trakassere både kvinner og ansatte. Vi har en velfungerende abortlov i Norge. Beviset på det er at Høybråten og Bondevik, som er sterkt imot loven, likevel kan sitte og administrere den.Men hva føler legen som utfører en abort?- Hva jeg sitter og føler når jeg gjør det? Hva skal jeg svare på det i avisen? Ingen av oss liker vel å gjøre slike inngrep, men det er en del av jobben min. Dette tilbudet bør kvinner i det norske samfunnet ha, og jeg mener tross alt at det må være kvinnen som bestemmer. Så jeg setter meg ikke til doms over kvinnen og har ikke så sterke kvaler at jeg sier nei til å gjøre det. Jeg vet ikke om jeg svarte på spørsmålet nå?- Kjennes det å utføre en abort vesensforskjellig fra andre inngrep?- Du mener for meg personlig, om jeg har andre følelser? Det vil jeg helst slippe å svare på . . . Nå går vi jo mer og mer over til medisinsk abort, der kvinnen får en pille. Det er bedre for kvinnen, hun slipper narkose og operativt inngrep. Det er nok også bedre for legen, jeg tror ikke det føles likedan for legen å gi en pille som å foreta et kirurgisk inngrep, sier Kjell Salvesen."Den gangen snakket jeg ikke med et eneste menneske om det som skjedde, bortsett fra sosionomen på sykehuset. Jeg hadde aldri vært utro før, og hvis jeg hadde spurt venner om råd, ville det påført mannen min en skam i vennekretsen vår. Slik så jeg det. Denne byrden måtte jeg bære selv.".Merete sier at det først og fremst var en veldig ensom opplevelse.

Kureres av moderskap?

Flere jordmødre sier til Aftenposten at kvinner sjelden snakker med andre om sine egne aborter. Ved Kvinnesenteret på Ullevål er det faste personer som tar imot kvinnene og snakker med dem i selve abortsituasjonen. Ingen blir tvunget til å snakke, men de som spesielt ber om en samtale, får snakke med en sosionom. Professor og avdelingsoverlege Britt-Ingjerd Nesheim sier det er like mange holdninger og oppfatninger som det er kvinner.- Alle som ønsker å få utført en provosert abort, er kommet i en uønsket situasjon og er lei seg for det. Da kommer tanker man vanligvis ikke tenker: Hvorfor er livssituasjonen min nå slik at jeg ikke kan få barn? Tankene rundt det er ofte preget av sorg og konflikter, sier Nesheim.Hun har knapt møtt noen som bruker abort som prevensjon.- Det finnes selvfølgelig noen kvinner som har gjentatte aborter. Noen av dem har problemer med å bruke prevensjon, andre med å forholde seg til sin egen seksualitet. Det kan også være kvinner med psykiske problemer, der dette er symptomer. Og spør du meg, kunne de neppe kureres ved å bli mor, sier Nesheim.For abortdebatten har to nokså adskilte arenaer: En der vi kan diskutere moral og etikk og filosofi. Og en pragmatisk: Hvordan skal vi håndtere situasjonen her og nå?- Min hverdag er jo den pragmatiske, sier Britt-Ingjerd Nesheim.

Kunne vært 20 000 aborter.

I 2003 utførte norske sykehus 13 888 provoserte aborter. Slumser vi med prevensjon, eller tar vi abort i hytt og vær?- Ansvarsbevisstheten rundt prevensjon hos norske kvinner og menn er veldig høy. En tredjedel bruker hormonbasert prevensjon, mest pillen. En tredjedel bruker spiral. Og den siste tredjedelen er sterilisert, bruker samleieavhengige metoder eller ingenting, sier Finn Egil Skjelde-stad, forskningssjef ved SINTEF (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning) og professor ved NTNU.Det første året abort var selvbestemt, i 1979, var tallet 14 457. Skjeldestad sier at justerer man aborttallet for endringer i samlivsmønster og seksualvaner, tilsvarer tallet i -79 nesten 20 000 i 2003.- Fra 1979 til nå har vi fått flere fruktbare kvinner, flere enslige kvinner, vi har endret samlivsmønster og seksualvaner - men uten at noe av dette har ført til høyere aborttall. Endringene i samlivsmønsteret har usynliggjort effekten av arbeidet for å forebygge svangerskapsavbrudd, sier Skjeldestad.Også Helsedepartementet er enig i det. "Sett på denne bakgrunn kunne ein ha forventa ein auke i dei absolutte aborttala", skriver de i handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2004-2008.

Verst med sjelden sex.

Vi kan uansett ikke skylde på ungdommen. Stadig færre tenåringer tar abort, og stadig færre av dem blir gravide.- Siden 1970 har vi hatt en reduksjon i tenåringssvangerskap på 75 prosent!! Det skyldes ene og alene bedre prevensjonsbruk, sier Skjelde-stad.Han vet i hvilke faser i livet vi har størst risiko for å bli uønsket gravide: Når vi nettopp har innledet et forhold og når vi er i ferd med å avslutte det. I starten har vi ikke kommet skikkelig i gang med prevensjonen, samtidig som vi skal vise at vi hverken har AIDS eller klamydia og derfor ikke behøver bruke kondom. På slutten av forholdet tror vi kanskje vi har sluttet å ligge med hverandre, men så har vi ikke det likevel.- En annen problemgruppe er menn og kvinner som sjelden har sex. De bruker ikke prevensjon regelmessig og vil ikke være forberedt på å bruke prevensjon når anledningen plutselig dukker opp. Folk som sjelden har sex, bør alltid ha kondomer i vesken! sier Finn Egil Skjeldestad."På en måte ble jeg sterkere etterpå, og modigere. Jeg visste mer om livet, på godt og ondt.Men det tok flere år før jeg snakket om det til noen andre. Ikke før jeg var skilt. Såpass skylder jeg ham jeg var gift med."

70 000 døde kvinner.

I mange land er uønskede svangerskap livsfarlige. Britt-Ingjerd Nesheim spør om noen har fortalt hva som skjer i et land når abortlovene blir strammet inn? At det ikke fører til flere fødsler, men derimot til økt mødredødelighet? Som eksempel bruker hun Romania, som hadde en svært liberal abortlov frem til 1966. Så ble loven strammet kraftig inn. Det førte ikke til flere fødsler. Men det førte til at nesten dobbelt så mange kvinner døde.- Det eneste som skjedde, var at de legale abortene ble konvertert til illegale. Romania reverserte igjen lovene sine i 1990, i mer liberal retning. Da gikk mødredødeligheten igjen ned. Fødselstallet forble uendret, sier Nesheim.Kvinner dør både av fødsler og av aborter. Verdens Helseorganisasjon anslår at 530 000 kvinner dør hvert år i tilknytning til svangerskapet. 70 000 av disse dør av det FN kaller "utrygge aborter" - foretatt av ukyndig personale under utrygge forhold i land med streng lovgivning.

Lav inntekt = mange aborter.

Aftenposten har vektet aborttallene mot antall kvinner i alderen 16-49 år for alle bydeler i Oslo. Beregningene Aftenposten har gjort, viser at bydelene i Oslo Øst har nesten dobbelt så høy abortforekomst som gjennomsnittet for hele landet. Abortraten for hele Norge er 12,9. Det vil si at for hver 1000. kvinne mellom 15 og 49 år, er det 12,9 aborter i året. Men for bydel Gamle Oslo er raten 23,6. På Romsås er den 23,3 og i Grünerløkka-Sofienberg 22,3. På bunn i Oslo fant Aftenposten høystatusbydelene Ullern (9,5), Vinderen (9,6) og Ekeberg-Bekkelaget (9,8).Det er slike tall som får forsker og lege Anne Eskild på Folkehelseinstituttet til å spørre om vi har selvbestemt abort i Norge. I en stor undersøkelse som ennå ikke er publisert har hun sammenlignet abortsøkende pakistanske og norske kvinner i Oslo.- Ja, jeg stiller spørsmål ved om vi har selvbestemt abort. Kanskje er det ikke kvinnen selv, men de ytre omstendighetene som bestemmer. Vi vet jo at det er enorme lønnsforskjeller i Oslo, opp til 150 000 kroners forskjell - pr. person pr. år - mellom forskjellige bydeler. Kan det være sånn at mange av dem som velger abort, mer eller mindre tvinges av sosiale grunner? At de har liten utdannelse, dårlig bolig, lav inntekt, mangler partner? Og er det sånn at de som velger å føde, har høyest utdannelse, høyest lønn, bedre bolig og fast partner? Hvis det er tilfellet - hvor selvbestemt er valget mellom fødsel og abort da? spør Anne Eskild. Studien er gjort for Kvinnesenteret ved Ullevål universitetssykehus og legges frem på Nasjonal abortnemdkonferanse 29. april. Kanskje supplerer den undersøkelser som er gjort i USA. Der har den hvite befolkning litt høyere abortrater enn Norge. Blant svarte og andre etniske grupper opptrer provosert aborter dobbelt så hyppig.Men i Norge føder vi, først og fremst. 56 000 barn i 2003. Flere barn pr. kvinne enn nesten noen andre i Europa.

&quot;En lavmælt beskrivelse av et menneskelig drama, der fotografen går inn i en svært privat og ømtålig situasjon på en respektfull og redelig måte&quot;. Slik beskrev juryen Årets Bilde av Irina Sjeviljovas svangerskapsavbrudd i 1992. Den unge russiske kvinnens private opplevelse ble fotografert av Aftenpostens nå avdøde fotograf Karina Jensen. KARINA JENSEN

Børre Knudsen (t.h.) og Ludvig Nessa skapte sorg og harme da de med drastiske virkemidler demonstrerte både i og utenfor gynekologiske avdelinger. Her står de utenfor Røde Kors-klinikken i 1991 med små dukke-fostre og bilder av aborterte fostre. ARKIV: GØRIL KLEMETSEN/SCANPIX

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hva skal stå i denne lovteksten? Det er stridens kjerne i den betente abortdebatten

  2. A-MAGASINET

    Han ble far mot sin vilje

  3. NORGE

    - Ordet drap husker jeg veldig godt

  4. NORGE

    Ap må tære på fond for å dekke underskudd

  5. NORGE

    Politiet om Lørenskog-forsvinningen: Sannsynligheten for å finne Anne-Elisabeth Hagen i live er liten

  6. NORGE

    Brann i Kolsås leir - flere ansatte evakuert