Russiske fiskebåter får kun legge til kai ved tre norske havner

Det er kun havnene i Kirkenes, Tromsø og Båtsfjord russiske fiskebåter nå får anløpe. Det sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) torsdag.

Fra venstre: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og Anniken Huitfeldt deltok sammen med fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) på den hasteinnkalte pressekonferansen torsdag.

Russland mistenkes for å ha stått bak den storstilte sabotasjen av rørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen. Torsdag hasteinnkalte regjeringen til pressekonferanse om sikkerheten ved norske havner.

Der sa utenriksminister Anniken Huitfeldt at Norge skjerper kontrollen med russiske fiskebåter. De får heretter bare levere fisk i Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord.

– Den alvorlige utviklingen den siste tiden gjør at regjeringen skjerper beredskapen ytterligere. Vi har fulgt nøye med på russisk aktivitet i norske farvann og norske havner for å unngå at Norge blir et transittland, sa Huitfeldt.

– Vi har fått informasjon som gjør at vi må stramme inn tilgangen for russiske fiskefartøy til å anløpe norske havner og også øke kontrollen, la hun til.

Illustrasjonsbilde. En russisk fiskebåt lå til kai i Kirkenes 1. oktober i år. Havna i Kirkenes er én av tre havner som russiske fiskebåter nå fortsatt får anløpe.

Nøyere kontroll

Utenriksministeren nevnte Russlands angrepskrig i Ukraina, gasslekkasjen i Østersjøen og droneaktivitet ved norsk infrastruktur som bakgrunn for avgjørelsen.

Også fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) deltok på pressekonferansen.

Mehl understreket at Regjeringens mål er at alle russiske fiskefartøy skal kontrolleres i norske havner.

– Det skal bli vanskeligere å bruke fiskefartøy til ulovlige formål, sa Mehl.

Både Tolletaten og politiet skal jobbe med å kontrollere de russiske fartøyene.

Justisministeren avviser ikke at russiske fiskefartøy kan ha blitt brukt til etterretning i norsk farvann.

– I et åpent samfunn som Norge må vi ta høyde for at ulike typer av lovlig aktivitet kan misbrukes blant annet til etterretningsformål, sa Mehl.

Sabotasje

Hasteinnkallelsen skjedde etter at det oppsto en voldsom lekkasje på rørledningene Nord Stream 1 og 2 utenfor kysten av Sverige og Danmark i Østersjøen. Rørledningene frakter gass fra Russland til Tyskland. Nord Stream 2 er imidlertid aldri satt i drift.

I helgen har lekkasjene blitt gransket av Sveriges Säkerhetspolis, kystvakten og forsvaret. Torsdag la de frem sin konklusjon.

– Etter en samlet vurdering kan vi nå konstatere at det har skjedd detonasjoner ved Nord Stream 1 og 2. De har forårsaket omfattende skader, sa Nina Odermalm-Schei. Hun er kommunikasjonssjef hos Säkerhetspolisen.

Gassen boblet opp i Østersjøen 30. september.

Mange har anklaget Russland for å stå bak sabotasjeangrepet. Russland nekter for å ha skylden. De har rettet pekefingeren mot blant annet USA og Norge.

Etter angrepet har Norge skjerpet beredskapen og økt sikkerheten for norske rørledninger og sjøkabler.

Unntak fra sanksjoner

I forbindelse med den russiske invasjonen av Ukraina har Norge, som eneste land, fortsatt et unntak som gir russiske fiskefartøy fri tilgang til norske havner. Venstre-leder Guri Melby er blant dem som har krevd at fartøyene stenges fullstendig ut, mens Høyre-leder Erna Solberg har bedt om en rask avklaring av spørsmålet.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran understreket torsdag viktigheten av at Norge og Russland fortsetter samarbeidet om å forvalte fiskeressursene.

– Vi deler Barentshavet og fiskebestanden med Russland. Vi lever i en verden som trenger mer og mer bærekraftig mat, ikke minst fisk, sa han.

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG, sier det er på høy tid at de fleste havnene nå stenges, men mener det ikke er nok.

– Så lenge Norge i motsetning til de fleste andre europeiske land lar russiske fiskefartøy lande fisken i norske havner, bidrar regjeringen til å finansiere Russlands krig mot Ukraina.

Høyres Ine Eriksen Søreide sier regjeringens avgjørelse er «riktig og helt nødvendig», men synes den kommer sent.

– Samtidig ber jeg regjeringen fortsette å løpende vurdere om russiske fiskefartøy i det hele tatt skal få anløpe norske havner i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i.

Pressekonferansen torsdag skjer rundt to uker før norske og russiske myndigheter etter planen skal møtes for fiskeriforhandlinger. Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland strekker seg tilbake til midten av 70-tallet. Samarbeidet innebærer at landene blir enige om fiskekvoter. I avtalen ligger det også at russiske fiskere kan fiske i norske områder.