40 prosent færre har fått hjerteinfarkt de siste ti årene

Mindre røyking, mer trim og riktig medisinering har effekt: Stadig færre får den dødelige tilstanden hjerteinfarkt.

Overvåking av hjertefunksjonen hos en pasient på Rikshospitalet. Det er stadig færre som får hjerteinfarkt.

De siste ti årene er det registrert en nedgang i hjerteinfarkt på 40 prosent. En sunnere livsstil forklarer en stor del av nedgangen. Og hjertesykdom er ikke lengre den største dødsårsaken.

– Positive endringer i risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol og røyking forklarer en stor del av nedgangen i hjerte og karsykdommer.

Det sier overlege Rune Kvåle i Hjerte -og karregisteret.

Han sier FHI ikke kan si noe helt konkret om hva som er viktigst for nedgangen. Den totale endringen i livsstilsfaktorer har betydning. Det har også effekter av behandling mot høyt blodtrykk og kolesterol.

Mer fokus på sunn mat, mindre røyk og mer medisin. Det er forklaringen på den store nedgangen.

De nye tallene fra FHI viser at den formidable nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdom fortsetter. Dødeligheten ligger nå på under en fjerdedel av hva den var i 1971.

Særlig for akutt hjerteinfarkt og for karsykdommer i hjernen har dødeligheten blitt redusert.

Brystsmerter og kvalme

Akutte brystsmerter, uvelhet eller kvalme er vanlige symptomer på et truende eller oppstått hjerteinfarkt. I mange tilfeller føles det som et bånd som strammer rundt brystet. Men slik er det ikke alltid.

Bortimot en tredjedel blant kvinner og en fjerdedel blant menn har beskjedne eller ingen smerter ved hjerteinfarkt.

Gjennomsnittsalderen for hjerteinfarkt er 69 år for menn og 78 år for kvinner.

Hjerte- og karsykdom var den vanligste dødsårsaken frem til 2017. Nå har kreft overtatt.

Færre fikk hjertesykdom under pandemien

Slik har nedgangen vært de siste fem årene, fra 2017:

  • 5 prosent nedgang i førstegangstilfeller pr. 100.000 med påvist hjerteinfarkt
  • 2 prosent nedgang i førstegangstilfeller pr. 100.000 registrert med diagnosene akutt hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt

I pandemiåret 2020 ble det registrert færre pasienter enn ventet med diagnosene akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt. I 2021 var antallet personer registrert med hjerte- og karsykdommer tilbake til forventet nivå.

– Nedgangen var størst i mars og april 2020. Det var da strenge tiltak for å bekjempe covid i samfunnet. I denne perioden var det færre totalt innlagt på sykehusene, sier Kvåle.

Han mener det også er mulig at personer med mildere symptomer på hjerte- og karsykdom ikke ble lagt inn på sykehus i denne perioden.

-Men hva tror man om fremtiden?

– Det er vanskelig å spå om fremtiden, men vi tror nedgangen vil bli mindre eller flate ut, sier Kvåle.