Alle voksne får tilbud om en fjerde vaksinedose. Vaksineforsker mener det er unødvendig
– Er man over 65 år, bør man ta både koronavaksine og influensavaksine. Vi andre må akseptere å bli syke av og til, mener immunolog Gunnveig Grødeland ved UiO.
Fredag kom helsemyndighetene med råd om at alle over 18 år skal få tilbud om en fjerde vaksinedose mot koronasykdom.
Ved å tilby vaksine til flere kan noe av smitten stanses i vinter, skriver helsedepartementet. Regjeringens beslutning baserer seg på anbefalinger fra FHI.
– At det nå åpnes opp for at flere kan få en ny oppfriskningsdose, betyr ikke at vi mener at alle i denne målgruppen bør ta en ny dose, men at det er mulighet for de som selv ønsker det, sier avdelingsdirektør Are Stuwitz Berg i FHI i en pressemelding.
Vaksineforsker og immunolog Gunnveig Grødeland ved UiO mener det virker som avgjørelsen om å tilby en fjerde dose til alle over 18 år, ikke er faglig motivert.
– Det er ikke er noen faglig grunn til å tilby en fjerde vaksinedose til aldersgruppen 18 til 64 år, ut fra kunnskapen man har om mRNA-vaksiner mot covid-19, sier Grødeland.
Man må velge selv om man vil ta en fjerde dose
Grødeland mener hensikten med å ta en fjerde vaksinedose av Pfizer eller Moderna må stå i forhold til den ekstra verdien det er å ta en vaksinedose til.
– Det er ingen ekstra verdi i å ta en fjerde vaksinedose for folk under 65 år, mener hun.
Hun sier også det stemmer at muligheten for bivirkninger er større jo flere vaksinedoser man tar.
– Men helsen kan variere hos personer for eksempel over 60 år?
– De fleste som blir alvorlig syke av covid-19, er over 75 år, så det er lagt inn en sikkerhet der allerede med å sette grensen ved 65 år, sier Gunnveig Grødeland.
Beskytter mot alvorlig sykdom, ikke smitte
Grødeland sier at den tredje dosen (booster med Pfizer eller Moderna) allerede har gitt en god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Vaksinene beskytter ikke mot å bli smittet. Det har ikke vaksinene gjort siden omikron kom i fjor.
– Selv om vaksinene inneholder omikronvarianter, er de så forskjellige fra virusvariantene som sirkulerer, at vaksinene har lite å si for beskyttelse mot smitte.
Men vaksinene beskytter svært godt mot alvorlig covid-19, understreker hun.
Immunsystemet rydder stort sett opp
Ifølge Grødeland er 85 prosent av sykehuspasienter innlagt med luftveisinfeksjoner og de som testes hos leger, syke med adenovirus, rhinovirus, parainfluensa og andre virus.
– Vi utsettes hele tiden for smitte av forskjellige virus. Immunsystemet rydder stort sett opp uten at vi merker det. Risikoen for å bli smittet av sars-cov-2 må vi leve med, som med influensa og de andre virusene som sirkulerer, mener hun.
Vi kan bli smittet igjen og igjen med ulike varianter
Koronaviruset har sirkulert gjennom sommeren i år.
– Det har medført at immuniteten er strålende på befolkningsnivå, sier Grødeland.
Hun mener derfor vi bør være godt forberedt til å møte vinteren om vi får satt nok boosterdoser hos de eldste og mest utsatte.
– Det blir sikkert mye sykdom i samfunnet. Vi må lære oss å leve med en viss risiko for smitte og sykdom igjen. Vi ser at vi kan bli smittet igjen og igjen med ulike varianter av sars-cov-2.
– Hva betyr det i praksis?
– At det betyr lite for enkeltpersoners beskyttelse at mange har vært både vaksinerte og smittet. Vi er ikke i nærheten av flokkimmunitet.
– Det er derfor viktig at personer med økt risiko for alvorlig sykdom tar vaksiner mot influensa og sars-cov-2. Det øker sannsynligheten for at hver enkelt er beskyttet. Og det bidrar til å holde presset i helsevesenet nede.
Nå er hensikten med vaksinene å beskytte enkeltindividet mot alvorlig sykdom av covid-19. Yngre mennesker har i utgangspunktet lav risiko for det. Med grunnvaksinering, to eller tre doser, er de godt dekket, sier vaksineforskeren.
Grødeland sier at det ikke er noen grunn til å sette koronavaksinene hyppigere.
– De eldste og mest utsatte kan få tilbud om jevnlige boosterdoser. Etter hvert vil det nok holde med årlige vaksiner som for influensa. Data viser entydig at det er viktig med boosterdosene for folk over 65 år, for å gi enkeltpersoner økt beskyttelse mot alvorlig sykdom.
– For dem som nylig har vært smittet av covid, teller det som en booster, sier Grødeland.