Lette etter spor i håndavtrykk på låret til Birgitte Tengs

Nye undersøkelser av strømpebuksa til Birgitte Tengs viser at en kraftig blodtilsølt hånd satte et avtrykk på låret hennes.

Krimtekniker Kristin Løland redegjorde tirsdag for de nye tekniske undersøkelsene under rettssaken mot mannen som er tiltalt for å ha drept 17 år gamle Birgitte Tengs i mai 1995.
  • NTB-Peter Tálos og Anders R. Christensen

Dette kom frem da kriminaltekniker Kristin Løland vitnet i rettssaken om drapet på Birgitte Tengs i Haugaland og Sunnhordland tingrett tirsdag. Det har imidlertid ikke vært mulig å fastslå hvem som avsatte avtrykket, hverken gjennom DNA-prøver eller undersøkelse etter mulige identifiserende avtrykk fra fingrene eller håndflaten.

Løland har gjennomgått den kriminaltekniske undersøkelsen som ble foretatt på funnstedet der Birgitte Tengs ble funnet 6. mai 1995. Spesielt forhold knyttet til strømpebuksen til 17-åringen, hvor det nye DNA-sporet påtalemyndigheten kobler til den tiltalte er funnet, var viet ekstra oppmerksomhet.

Krimtekniker Arvid Bjelkåsen i Kripos har analysert blodsporene i Tengs-saken.

Kriminalteknikeren mener at fotografiene av strømpebuksen fra den gamle etterforskningen er byttet om, slik at det som var markert som forsiden av plagget egentlig er baksiden, og i den forbindelse fant Løland at det var samsvar mellom et mulig håndavtrykk avsatt i blod som også var funnet på låret til den drepte jenta.

– Dette forteller oss at strømpebuksen har vært mer blodtilsølt enn antatt, og blodet har trukket gjennom og inn på huden til Birgitte, sa Løland.

Blodsporene

Birgitte Tengs ble funnet drept inne på en beitemark, dratt om lag 17 meter vekk fra grusveien Gamle Sundsveg og lagt bak noen busker. Hun hadde omfattende hodeskader og det ble funnet en 23 kilo blodig stein ved henne på funnstedet. Det ble også funnet en stor blodansamling på veien og blodige slepespor.

Politioverbetjent Arvid Bjelkåsen i Kripos har gjort en analyse av blodsporene i den 27 år gamle drapssaken. I retten bekreftet han Lølands funn og sa at hånden som hadde avsatt avtrykket måtte ha hatt mye blod på seg. Bjelkåsen sa i retten at blodet hadde trukket helt gjennom stoffet og inn på huden hvor det hadde tørket før strømpebuksen ble dratt ned, slik den var da hun ble funnet.

– Ut fra de betydelige skadene på Birgitte så må gjerningsmannen ha fått blod på seg, refererte Løland til da hun vitnet.

Bjelkåsen sa også at sjansen for at en gjerningsperson avsetter sitt eget DNA i en flekk med noen andres blod er større jo mindre blod det er snakk om.

– Hvis man har mye vått blod på hendene, så er sjansen mindre for at man avsetter eget DNA i en blodflekk, sier Bjelkåsen.

I saken er det eneste tekniske beviset som kobler tiltalte til drapet en ørliten del av hans DNA, et Y-kromosom med en unik mutasjon, er avsatt i en dråpe av Tengs' eget blod på strømpebuksen hennes.

Fant sko

Under den nye tekniske etterforskningen av Tengs-saken fant politiet 300 par med damesko hjemme hos den tiltalte 52-åringen. Det var i forbindelse med en ranssaking av den tiltaltes eiendommer at de kom over det omfattende funnet. Skoene befant seg i skuffer og skap.

– Vi fant over 300 par kvinnesko, sa Løland og viste fram bilder som var tatt i forbindelse med etterforskningen.

Den tiltalte har tidligere under rettssaken at han i nyere tid har kjøpt dameklær blant annet på internett, men har tidligere blitt domfelt for å ha stjålet damesko og -klær.

– Jeg har hatt en greie med damesko og kvinneklær i mange år, sa den tiltalte under sin forklaring.