Norge er versting: Vi må kutte fotavtrykket i naturen med 75 prosent

Naturen blir fattigere hver dag. Norges store forbruk gjør at vårt negative fotavtrykk i naturen er større enn de fleste andre land.

Ulik nedbygging – fra hytter og industri til vindkraft og motorveier – er en viktig årsak til Norges overforbruk av natur.

Fredag offentliggjør WWF – Verdens naturfond en rapport. Den heter «Redusere Norges fotavtrykk». Den forklarer i detalj hva det skyhøye norske forbruket og produksjon av naturressurser fører til.

– Norge må slutte å bruke opp natur. Skulle alle forbrukt som oss, ville vi trengt 3,6 jordkloder, sier generalsekretær Karoline Andaur.

Nylig publiserte WWF rapporten Living Planet Report. Den viste at 69 prosent av alle virveldyr har forsvunnet siden 1970. Antall fugler og ville dyr har altså rast, selv om ikke så mange foreløpig er utryddet.

Nå påviser WWF at hele 90 prosent av dette naturtapet og 50 prosent av verdens klimagassutslipp skyldes overforbruk av naturressurser. For å bremse og stanse denne utviklingen, må klodens samlede fotavtrykk i naturen minst halveres.

Fordi Norge har et svært stort forbruk – både av egne og andre lands naturressurser – må vi redusere med to tredjedeler.

Skal forsøke å lage en naturavtale

WWFs konklusjoner baseres på en rekke indikatorer. De måler vårt forbruk av Jordens ressurser. Det økologiske fotavtrykket er en samleindikator. Det viser det samlede forbruket på tvers av alt fra fiskeri, landbruk, nedbygging og klimagassutslipp.

Om tre uker møtes verdens land i Montreal i Canada. Der skal de forsøke å bli enige om en global avtale for å redde restene av verdens natur. Naturvern har fått en boost etter at klimaforskerne slo fast at det er umulig å stanse klimakrisen uten å stoppe ødeleggelsen av natur.

For å få oversikt over fotavtrykket, definerer WWF en rekke indikatorer. Det kan være materialer, biomasse, fosfat, nitrogen, og klimagassutslipp. For hver av disse defineres det en grense. Disse er utviklet av forskere (Rockstrøm et al) som har funnet ut hvor stort press vi kan legge på artsmangfold, ferskvann eller atmosfære før det oppstår permanent skade og kollaps.

Karoline Andaur i WWF sier rapporten er ment som en veiledning til politikere og næringsliv.

– Heldigvis har advarslene nå begynt å synke inn hos politikere og i næringslivet. I forkant av naturtoppmøtet i Canada har Norge lovet å redusere fotavtrykket til å komme innenfor planetens tålegrenser. Og i næringslivet har naturrisiko kommet på agendaen, fordi virksomheter forstår at tap av natur påvirker også dem, sier hun.

Andaur understreker:

– Det første politikerne må gjøre når de har undertegnet naturavtalen, er å få satt et overordnet mål om å redusere Norges fotavtrykk.

Norsk kjøttproduksjon er i stor grad avhengig av importert soya. Det gir et stort fotavtrykk der soya produseres, i transporten og i selve forbruket.

Rapporten: Dette må Norge gjøre

Hun sier vi må snakke mye mer om årsakene til klima- og naturkrisen, nemlig produksjon av forbruksvarer fra naturressurser.

Ifølge rapporten er dette eksempler på hva Norge må gjøre:

Fotavtrykket fra forbruk av materialer i byggeindustrien i Norge er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i EU. Norge importerer for eksempel store mengder sand og stein som har et stort natur- og klimafotavtrykk. Dette avtrykket må reduseres med tre fjerdedeler.

Norge bruker også svært mye fosfor og nitrogen til gjødsel. Det gir store naturødeleggelser lokalt og der ressursene hentes fra. Oslofjorden er for eksempel i krise blant annet på grunn av avrenning. Forbruket må kuttes med henholdsvis 90 og 40 prosent.

Norge importerer mye soya til kjøttproduksjon. Det utgjør til sammen hele 36 prosent av Norges biomasseforbruk.

WWF ber om at det vedtas målsetninger og indikatorer for å styre naturens tålegrenser og at disse snarest inkluderes i statsbudsjettets «grønne bok».