Er Norge bedre forberedt i dag enn 9. april 1940?

Er Norges forsvar bedre forberedt i dag enn da Tyskland angrep landet i april 1940? Og hva er det vi skal forberede oss på? Ni eksperter gir deg svarene.

Da det smalt 9. april 1940

Klokken er 03.58. på Oscarsborg festning. En ordonnans kommer løpende til festningskommandant Birger Eriksen på vegne av torpedobatteriet på Nordre Kaholmen i Oslofjorden ved Drøbak.

Anmodningen fra kommandørkaptein Andreas Andersen lyder slik:

«Jeg vil ha en kategorisk ordre om de ankommende fartøyer skal beskytes med torpedoer.»

Det Andersen i praksis spurte om var: Ville Eriksen for første gang i Norges unge historie beordre ild mot skipene som var observert på vei inn Oslofjorden denne morgenen, mørklagte og ikke identifiserte — med alt det innebar?

Hadde stukket hodet i sanden

Som forfatter Alf R. Jacobsen formulerer det i boken Blücher :

«Skulle Eriksen på egen hånd ta ansvaret for å stå opp — ikke bare mot en høyst sannsynlig overmektig, tungt bevæpnet og brutal fiende, men mot vekten av hjemlig pasifistisk og antimilitær tradisjon som gjennom tyve år hadde undergravd forsvarsviljen - psykologisk og materielt?»

Eriksens folk besto av en blanding av befal, soldater som så vidt var opplært på kanoene, blodferske rekrutter, kokker og sanitetsmenn som aldri før hadde hørt eller sett en kanon bli avfyrt.

Han hadde der og da intet samband med den militære eller politiske ledelsen i Oslo.

De hadde ifølge Alf R. Jacobsen stukket hodet i sanden.

«Visst fanden skal der skytes med skarpt!»

Eriksens svar til ordonnansen ble likevel tindrende klart: «Visst fanden skal der skytes med skarpt!».

04.21 avga festningen ild, både med kanoer og torpedobatterier mot det første skipet som var på vei.

Et av de stolteste øyeblikk i norsk militær historie var et faktum, det som sørget for at Konge og Regjering kunne flykte. Den tyske krysseren «Blücher» ble senket, flåtestyrken den ledet måtte for noen timer trekke seg tilbake.

Senere på dagen regnet bombene over Oscarsborg. Festningen oppga kampen. Fornebu flyplass ble et lettere mål. Den senere motstanden mot tysk overmakt var innbitt og heroisk, men ikke ytt av et samlet, norsk forsvar.

Slik beskriver Store norske leksikon bakgrunnen for 2. verdenskrig og det tyske angrepetpå Norge.

Hvor avskrekkende er forsvaret vårt i dag?

Hva så med dagens norske forsvar? Er Norges væpnede styrker bedre forberedt på å takle de vanskeligste oppgavene det er tillagt, av Stortinget?

Som handler om avskrekking, evne til å stanse en angripende makt, eventuelt en begrenset styrke, og holde ut til NATO kommer til hjelp?

Og hva med det politiske beslutningsapparatet?

Tidlig i mars ba Aftenposten ni utvalgte nøkkelpersoner i og rundt Forsvaret komme med sine vurderinger. Her er svarene de ga:

Dette sier Aftenpostens ni eksperter om Norges evne til forsvar:

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen:

«Problem med å forsvare oss mot væpnet angrep»

• Russland.
• Grobunn for ekstreme terrororganisasjoner i Nord-Afrika og Midtøsten.
• At det europeiske NATO må være forberedt på å håndtere mer av Europas sikkerhetsutfordringer på egen hånd.
  Det er tre nøkkelord for admiral og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen når han vurderer Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

— Hva må vi være forberedt på?

— Det er flere forhold vi må være særlig oppmerksomme på. Det første er den ulovlige russiske militære maktbruken og annekteringen av Krim. Dette demonstrerer at Russland både har evne og vilje til å bruke militærmakt mot land i sine nære omgivelser for å oppnå politiske mål.

Varslingstid for Norge på bare noen dager

— Særlig legger jeg vekt på den modernisering vi har sett innenfor det russiske Forsvaret det siste tiåret. Langs Ukrainas grense ble store militære styrker flyttet over store avstander på overraskende kort tid.

— Denne militære evnen viser at vi ikke lenger kan basere oss på varslingstider på uker og måneder, men snarere dager. Russland utgjør ikke en direkte trussel mot Norge. Vi må likevel erkjenne at vi har gjøre med et annet og mer selvhevdende Russland og dette må vi ta høyde for i vår planlegging.

— Asias utvikling mot et økonomisk og etter hvert også sikkerhetspolitisk tyngdepunkt gjør det til et svært viktig område, ikke minst vår viktigste allierte, USA. Da må den europeiske delen av NATO være forberedt på å håndtere en større andel av europeiske sikkerhetsutfordringer på egen hånd.

Problem: Å forsvare oss mot et væpnet angrep

— Hvor godt forberedt er vi?

— NATO gir Norge sikkerhet gjennom at alliansen betrakter et angrep på et medlem som et angrep på alle.

— Hva angår vår nasjonale forsvarsevne: Vi har et moderne forsvar, med høyteknologisk materiell og godt trente mannskaper som løser internasjonale oppdrag og fredsoperative oppgaver på en meget god måte.

— Men vi har utfordringer knyttet til vår evne til å håndtere de mest krevende oppgavene, å forsvare oss mot et væpnet angrep mot Norge. Deler av Forsvaret har en for svak reaksjonsevne og ikke tilstrekkelig utholdenhet.

Varsler et enda mindre og mer sårbart Forsvar

— Det blir samtidig umulig å videreføre det Forsvaret vi har i dag inn i fremtiden med dagens budsjetter. Dette truer ytterligere Forsvarets evne til å produsere tilstrekkelig kampkraft.

— Uten tilstrekkelig ressurstilgang tvinges jeg til å anbefale reduksjoner i Forsvarets størrelse. Bedre reaksjonsevne og utholdenhet er en forutsetning for å ha relevant militær evne i fremtiden. En slik forbedring krever tilførsel av ressurser, uten ressurser tvinger ytterligere reduksjoner seg frem.

— Reduksjoner i fremtiden vil skape huller i vår forsvarsevne. I det fagmilitære rådet må jeg gjøre mange tøffe prioriteringer for å sikre Forsvarets relevans. En tydelig beskrivelse av dagens og morgendagens utfordringer er et viktig steg for å sikre vår relevans i fremtiden, sier Bruun-Hanssen.

Generalløytnant og forsvarssjefens mann hos NATO i Brussel Robert Mood:

«Vår frihet og verdier er truet»

Vi er i en situasjon som truer våre verdier og vår frihet til å forme våre samfunn som vi vil gjennom demokratiske prosesser. Vi har en jobb å gjøre hvis vi vil sikre fremtidige generasjoner muligheten til å forme Norges fremtid på trygt selvstendig grunnlag.

Dette uttaler en av Norges mest respekterte offiserer, tidligere hærsjef og FN-utsending og nå forsvarssjefens representant i NATO, Robert Mood.

I Aftenposten og i en kronikk i VG har generalløytnanten i vår servert knallhard kritikk av hvordan det står til med det norske forsvaret. Her er noen av hans poenger:

Kan forsvare én bydel — hvis...

Forsvaret er så svakt at det ikke kan gjennomføre operasjoner hjemme og ute samtidig. Hæren og Heimevernet må legges om, og avdelinger som ikke kan rykke ut på kort varsel, bør avvikles.

Det er optimistisk å tro at hvis vi samler hele den norske Hæren så kunne vi - i et klassisk scenario - maksimalt forsvare en bydel i Oslo. Det er dessuten bare mulig dersom:

• Hæren er hjemme uten viktige avdelinger på oppdrag i utlandet.
• Hvis vi aksepterer at nesten alle avdelingene i Nord forlater landsdelen.
• Hvis vi har fly å flytte avdelingene med og hvis de ikke blir angrepet eller sabotert på veien nedover.

Har kvalitet og god etterretning, men...

Slik vurderer Robert Mood dagens forsvar:

Generelt: Land-, sjø-, luft-, og spesialstyrker holder høy kvalitet og vi er dyktige på etterretning. Vi har kompetente og dyktige medarbeidere og vi rekrutterer godt. Vinnerkulturen i de skarpeste avdelingene våre handler om at de smiler bredest når de har løst vanskelige oppdrag uten å løsne så mye som et skudd! De kan også være dødelig effektive når det er nødvendig.

Sjøforsvaret. Sjøforsvaret, som har en av alliansens minste mariner i forhold til havområdene som skal dekkes med myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, mangler mannskap og reservedeler for å være tilstede som de kunne og burde.

Luftforsvaret. Luftforsvaret, vår viktigste reaksjonsevne, har store utfordringer med gamle fly, innfasing av nye jagerfly og ny basestruktur.

Et forsvar som gir stor usikkerhet

Reaksjon handler om å kunne samle, forflytte og utgruppere militære styrker på kort varsel. Et tydelig signal om «hit, men ikke lenger», og samtidig beroligende for landsdelen eller landet som er truet.

Et forsvar som ikke er kontinuerlig tilstede og ikke klarer å reagere meget raskt, bidrar til ustabilitet og usikkerhet. I dagens forsvar trenger mange avdelinger trenger uker og måneder på å bli klar, vi har store problemer med utholdenheten og vi har meget begrenset evne til å løse krevende oppdrag ute og hjemme samtidig.

Tilstedeværelse handler om baser, og om å seile, fly, og øve så ofte og så mye at vi tydelig forteller at dette er vårt område. Forutsigbart og trygt uten å provosere, avskrekkende mot press og aggresjon. Ved manglende kontinuerlig tilstedeværelse vil tilførsel av militære enheter eskalere situasjonen og bli tolket som provokasjon.

Slik avskrekkes de som måtte ønske å sette oss under press

De som leter etter våre svakheter og vurderer press avskrekkes ikke av planer på papir eller nye statiske hovedkvarter.

De avskrekkes av å se og oppleve kontinuerlig tilstedeværelse av fly fartøyer og avdelinger, jevnlige nasjonale og multinasjonale deployeringsøvelser, og kontinuerlig fornyelse. Også her er det behov for milliardbeløp i årene som kommer.

Våre verdier er truet, mener Mood

— Vi er i en situasjon som truer våre verdier og vår frihet til å forme våre samfunn som vi vil gjennom demokratiske prosesser. Militær maktanvendelse som tidløs realitet var farlig å avskrive. Dette angår også Norge, som ikke befinner seg i sentrum for begivenhetene, men som kan bli dradd inn og samtidig forventes å bidra mer til de allierte som føler seg truet.

— Dette angår faktisk deg og meg, våre barn og våre barnebarn. Vi har en jobb å gjøre hvis vi vil sikre fremtidige generasjoner muligheten til å forme Norges fremtid på trygt selvstendig grunnlag, sier Mood.

Eks marinetopp og uavhengig ekspert Jacob Børresen:

«Norge har avviklet Forsvaret»

Han er av Norges ledende, uavhengige eksperter. Han er tidligere flaggkommandør i marinen. Jacob Børresen er knallhard i sin dom over dagens Norges forsvar.

Tross noen lyspunkter frykter han at Norge vil være bortimot hjelpeløse om vi handler i en stor konflikt.

Her er Børresens vurderinger:

Så godt forberedt er vi:

Sjøforsvaret. Det står det meget godt til med Sjøforsvarets/Kystvaktens evne til å håndheve norsk jurisdiksjon og suverenitet til sjøs. Men Marinens evne til, i påkommende tilfelle, å støtte Kystvakten, er begrenset.

Etterretning. Norge er en etterretningsstormakt, og vi har etablert satellittbasert havovervåkning, supplert med overvåkning fra fly, av meget høy kvalitet. Evnen til rettidig analyse av etterretningene og til å formidle dem oppover i systemet til beslutningstakere på politisk nivå, og disses kompetanse i å forstå og handle på grunnlag av etterretningene, er jeg derimot sterkt skeptisk til.

Luftforsvaret. Luftforsvarets evne til å håndheve suverenitet i luftrommet er marginal. Flyvåpenet kan maksimalt holde rundt 20 av våre 72 F-16 i lufta i litt over to uker, grunnet manglende piloter, manglende teknikere og dårlig teknisk tilstand på mange av flyene.

Hæren. Hærens grensevaktstyrkene gjør en god jobb, men har ingen oppbakning i Hæren, som befinner seg langt unna, i indre Troms. Den norske hær eksisterer i praksis ikke lenger, i ordets rette betydning. Vi har tre bataljoner av varierende kvalitet, hvorav bare én er stående, og de tre har aldri øvet sammen som én enhet.

Vi har egentlig ikke noe militært forsvar

— Evnen til krisehåndtering er marginal. Vi har i realiteten ikke noen forsvarsterskel. Det norske militære forsvaret er avviklet. Vi har væpnede styrker, som hver for seg holder svært høy kvalitet, men som på grunn av sin ringe størrelse og lave utholdenhet ikke er noe verdt i en stridssituasjon annet enn som ledd i større allierte oppsetninger.

— Vi bare har stillinger til å bemanne en del av alt det moderne materiellet som er blitt anskaffet for flere titalls milliarder på 2000-tallet. Forsvaret er bemannet ut fra særdeles nøkternt fredstidsbehov.

— Med de varslingstidene Regjeringen opererer med vil dette materiellet aldri komme til anvendelse fordi det vil ta måneder og år å rekruttere, utdanne, trene og øve personellet som skal ta det i bruk, slik at det kan omsettes i stridsevne.

— Støtteapparatet - logistikkorganisasjonen er drastisk underbemannet. Det samme er det operative hovedkvarteret på Reitan utenfor Bodø.

Vil trolig kollapse om det skulle oppstå en konflikt

— Forsvaret er en organisasjon hvis eneste eksistensberettigelse er at det skal fungere i krise og krig. Alle som har erfaring fra krises- og krigssituasjoner vet at i slike situasjoner får du et statistisk frafall av folk på grunn av stress, sykdom, angst og utmattelse.

— Når jeg ser hva det koster av anstrengelser å holde den andelen av Forsvaret understøttet som faktisk er bemannet og operativ, frykter jeg at den dagen Forsvaret av en eller annen grunn må settes på krigsfot, vil organisasjonen rett og slett kollapse.

Slik har noe blitt bedre de siste årene:

— Lite har skjedd siden eksforsvarssjef Sverre Diesen i september 2013 fyrte løs mot daværende forsvarssjef Anne-Grete Strøm-Erichsen i Aftenposten.

— Vi har fått noe høyere helikopterberedskap, vi har fått en egen organisasjon for spesialstyrker, som i realiteten neppe gjør noe fra eller til og marinejegerne er satt på beredskap. Det disse tiltakene har til felles er at de er rettet inn på å gjøre Forsvarets støtte til politiet ved terroranslag mer effektiv og hurtig. Det har de i noen grad bidratt til. Men de har overhodet ingen effekt på Forsvarets evne til å løse sitt primæroppdrag, snarere tvert imot.

Dette er Forsvarets oppdrag:

— Hovedoppdraget er å ivareta Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Den viktigste trusselen mot hver av disse tre enkeltmålsettingene er faren for at Norge skal bli angrepet eller truet militært. Sagt med andre ord er derfor hovedmålet med norsk sikkerhetspolitikk å forhindre krig i vår del av verden.

— Effektiv håndhevelse av sjø, land- og luftterritorium bidrar til nettopp dette. Det forebygger spenningsskapende misforståelser om norske myndigheters evne og vilje til å ivareta landets sikkerhetsinteresser.

— Det gjør også overvåking og systematisk innhenting av etterretninger om fremmed militær aktivitet i våre nærområder. Det skaper et presist bilde av normalsituasjonen, som i sin tur gir grunnlag for tidlig varsel om endringer i normalsituasjonen.

— Overvåking til sjøs og i lufta er en nødvendig forutsetning for innsats av sjø- og luftstridskrefter der det til enhver tid er mest behov for dem. Overvåking av Kolahalvøya kan gi et forhåndsvarsel i tide til at bakkestyrker kan settes inn før en situasjon blir akutt.

Skal drive nasjonal avskrekking

— Forsvaret har ett hovedformål i fredstid: avskrekking. I den forstand at en potensiell aggressor vil anse at kostnadene og risikoen ved å legge Norge under militært press eller angripe Norge ikke vil stå i forhold til gevinsten.

— Dette skjer ved rutinemessig tilstedeværelse og øvelser med allierte. Ved rutinemessig tilstedeværelse i utsatte deler av landet og i tilstøtende havområder og luftrom - med stridsklare enheter og avdelinger - og gjennom regelmessige øvelser med norsk og internasjonal deltakelse, signaliserer norske myndigheter vilje og evne til å forsvare Norge, alene eller sammen med allierte.

— Dette øker også sannsynligheten for at Norge faktisk vil få militær støtte i krise og krig.

Hva bør vi forberede oss på?

— Det eksisterer ikke noe konfliktstoff mellom Norge og Russland som har potensial for å bli omsatt i væpnet konflikt. Når Norge og Russland aldri har vært i krig, og gjerne har vært allierte når det var krig i vår del av verden, har det geopolitiske årsaker som er gyldige også i vår tid.

— NATO har i sin visdom tatt opp som medlemmer tre tidligere sovjetrepublikker i Baltikum. Det betyr at dersom Russland og de baltiske land kommer i konflikt, er Norge solidarisk forpliktet til å stille seg på de baltiske lands side mot Russland. Da kan vi befinne oss i krig med Russland.

Frykter russisk innmarsj i Kirkenes

- I en krisesituasjon f.eks. i Baltikum, kan det være fristende for Russland å legge press på Norge for ikke å involvere seg. Slik situasjonen er i Øst Finnmark kan russerne stille og rolig marsjere inn i Kirkenes med børsa på ryggen, som under påskudd av at russere i byen blir behandlet dårlig av norske myndigheter, og si: Her er vi. Hva har dere tenkt å gjøre med det? Vi har ingen interesse av Kirkenes, men blir her så lenge det er nødvendig.

— Dette er det enkeltscenario som bekymrer meg mest, akkurat nå. Det aller første som må gjøres er derfor å reetablere GSV med en infanteribataljon.

Lav pris for å innlede en begrenset krig

— Etter den kalde krigens slutt er verden blitt et mer ustabilt og utrygt sted. Risikoen ved å starte en begrenset krig for et eller annet begrenset formål er blitt drastisk redusert. De forsterkningene vi setter vår lit til eksisterer i stor grad ikke, i alle fall ikke dersom vi antar at en væpnet konflikt hvor Norge vil trenge forsterkninger ikke vil skje i isolasjon, men vil angå Europa generelt. Er det da noen grunn til å anta at de Europeiske stormaktene ville prioritere å sende sine sparsomme styrker til Norge?, spør Børresen.

Eks-general og sjef for landstridskreftene i Sør-Norge Gullow Gjeseth:

«Mye er bedre forberedt enn i 1940»

— Den norske militære ledelsen er på en helt annen måte forberedt enn i 1940. Den gang fantes heller ingen etterretningstjeneste, sier eksgeneral Gullow Gjeseth.

I fire år var han sjef for landstridskreftene i Sør-Norge, sjef for Hærens stabsskole og militærrådgiver tilknyttet Konferansen for sikkerhet i og samarbeid i Europa.

I dag sier Gullow Gjeseth at både militære ledere og politiske myndigheter står langt bedre rustet enn under aprildagene i 1940. Men det er flere store MEN, sier Gjeseth:

- Hvor godt forberedt er vi i dag?

— Den norske militære ledelsen er på en helt annen måte forberedt. I dag har vi et apparat som fungerer døgnet rundt. Situasjonen ved en konflikt vil bli en annen enn i 1940, og beslutningstakerne vil være andre, men dagens apparat er langt bedre egnet til å ta beslutninger.

— Vi har også en godt utbygget og effektiv etterretningstjeneste. I 1940 var den ikkeeksisterende.

900 km fra hæren i Troms til russergrensen

- Hva har Norge å fare med militært i dag?

— Spørsmålet er, i forhold til hva, og til hvem. Vi har rustet ned de siste 25 år, det gjelder også Russland. Styrkene er mye mindre, konfliktscenariene også. De styrkene vi har er nok ikke så dårlige. Personellet, og materiellet, er regnet for holde høy kvalitet. Spørsmålet er hvor «klare» avdelingene er, sammenlignet med 1940. Når det gjelder utholdenhet, har man et adskillig mindre potensial med et lite antall hoder. Vi har mindre av alt i dag, det er ikke til å komme forbi. Så er det plasseringen av Forsvaret. Problemet er størst for hæren. Den holder til i Troms og på Rena, mens brennpunktet kan være i Finnmark. Det er 900 km bare fra hæren i Troms til russergrensen.

Tviler på at Russland er interessert i norsk territorium

- Hva er det i så fall vi bør være forberede på?

-Som tidligere er Norges eneste mulige fiende i dag Russland. Det er vanskelig å se for seg hvorfor Russland skulle være interessert i norsk territorium, på samme måte som nazistene var det. Da gjenstår det at vi kan komme i en begrenset konflikt med denne stormakten, sier Gjeseth.

Forsker Sigurd Glærum ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI):

«Forsvaret var mer råttent i 1940»

Forsvaret var mer råttent i 1940 enn i 2015. Men dagens er bekymringsfullt lite. Det har problemer med å takle flere av oppgavene det har, sier FFI-forsker Sigurd Glærum.

Sigurd Glærum er en av forskerne ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som følger Forsvarets militære kvaliteter tettest.

Ifølge ham er FFI spesielt opptatt av Forsvaret er i ubalanse, både med tanke på økonomi og kampkraft, og at dette ligger an til å forverre seg utover på 20-tallet. Dersom intet blir gjort.

— Hva er det Norge i april 2015 må forberede oss på?

— Det mest alvorlige scenariet vi opererer med er et «strategisk» overfall på Norge. Fra en annen stat. Når vi ser i krystallkulen for 10-20 år fremover kan vi ikke utelukke at en slik situasjon kan oppstå, men da trolig i begrensede geografiske områder.

— Vi holder det ikke for sannsynlig at det vil skje, men vi kan heller ikke se helt bort fra.

— I utgangspunktet ser vi ikke Russland som en militær trussel mot oss, sier Glærum.

Noen forsterkninger vil komme fort - andre senere

- Hvor godt forberedt er vi?

— Slik status er nå, er vi relativt dårlig rustet til å håndtere et strategisk overfall.

- Hvor lenge kan Norge holde stand mot en betydelig militær styrke?

— Det vil avhenge veldig av situasjonen.

- Hvor lenge må vi regne med å måtte holde stand?

— Vi baserer alle konseptene vi ser på, på NATO. Hvor lang tid NATO vil bruke på å bestemme seg for hva man skal gjøre. Noen forsterkninger vil komme tidlig, andre senere.

- Hva med varslingstider i fremtiden?

— Med all sannsynlighet vil konfliktsituasjoner komme fort og overraskende. Vi får neppe den varslingstiden som store deler av Forsvaret i dag er basert på.

- Forsvaret var mer råttent i 1940

- Hva om vi sammenligner med situasjonen i 1940?

— Da var nok strukturen enda mer råtten enn i dag. I dag har vi tross alt en del avdelinger med god kampkraft og god beredskap.

- Men utholdenheten i dag er svak?

— Det er nok riktig å si det. Volumet er bekymringsfullt lite. Samtidig var scenariet den gang annerledes. Det har vært en utvikling av forsvar i alle land som har medført mer teknologi og mindre utholdenhet og dybde.

- Snur denne utviklingen nå?

— Nei. Så lenge de store landene er tjent med å satse på teknologi i stedet for volum, må alle land være med. Men de små landene, som vårt, kommer ned på kritisk masse for materiell og kompetanse lenge før de store landene.

En verdi at Forsvaret har vært i kamp gjennom flere år, men..

- Hvilken effekt har det at Norge har vært i strid gjennom flere år, at befal og avdelinger har reell kamperfaring?

— Det har stor verdi. Men her i Norge kan det bli snakk om andre utfordringer enn den erfaring man har bygget opp på de siste års utenlandsoppdrag, sier Glærum.

FFI opererer med følgende utfordringer for Forsvaret:

Strategisk overfall – begrenset angrep – tvangsdiplomati – terrorangrep – kriminalitet – militære fredsoppgaver.

Hva kan Forsvaret i dag takle av dette, og ikke?

— Vi har store utfordringer med å håndtere flere av disse. Også slik Forsvaret er planlagt for årene som kommer. Vi vil mangle flere kritiske kapasiteter. I tillegg har vi for dårlig beredskap ved en god del av enhetene i Forsvaret. Hæren har noen avdelinger med god beredskap, andre mangler dette. Luftvern har til dels for dårlig beredskap, og begrenset med utstyr.

- Vil den militære evnen øke frem mot 2030?

— Det vil være noen variasjoner, men det store bildet er det samme, med mindre man gjør noe.

Hele enheter i Forsvaret må kuttes vekk

- Hva er den store svakheten ved dagens forsvar?

— At det ikke lar seg opprettholde, av økonomiske grunner. Det må tas grep. I dag har vi et Forsvar med alle typer kapasiteter, som skal kunne utkjempe luftkrig, krig til sjøs og til lands. Det er veldig krevende å opprettholde denne bredden. Man må se på hva Forsvaret skal være.

- Det må kuttes i hele enheter?

— Ja, det må det nok. Forsvarssjefen skal se på den fundamentale innretningen av Forsvaret.

- Er det aktuelt å samarbeide nærere med andre land, slik at landene har ulike militære enheter som kan dekke opp for hverandre?

— Det er helt klart oppe til vurdering, men Norge må også kunne stå på egne ben.

Har vi for mye sjøforsvar?

- Hva med andre svakheter?

— Vi ser en ubalanse mellom hær, sjø og luft. Kritiske gap på en del områder, mindre kritiske, og overskudd noen steder. Vi mener det er grunn til å endre på noe på tvers av forsvaret.

- Hvor er det overskudd av kapasitet?

— Vi stiller spørsmål ved noen av kapasitetene i Forsvaret.

- For mange fregatter og MTB-fartøy?

— Det har vært oppe som tema, sier Glærum.

Leder for Utenriks— og forsvarskomiteen på Stortinget Anniken Huitfeldt:

«Vil gi Forsvaret mer penger»

Med et vanskeligere sikkerhetspolitisk bilde vil Arbeiderpartiet bruke mer penger på Forsvaret. Det sier Anniken Huitfeldt, leder for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Hvor godt forberedt er vi i dag?

— Mens de fleste land har kuttet i sine forsvarsbudsjetter, har Norge relativt sett økt våre budsjetter. Vi har investert mye i materiell, og var tidlig ute med å omstille Forsvaret. Vårt innkjøp av nye F-35 kampfly til Forsvaret er en betydelig investering. Våre Land-, sjø-, luft-, og spesialstyrker holder høy kvalitet og vi er dyktige på etterretning. Forsvaret har kompetente og dyktige medarbeidere og vi rekrutterer godt.

— Arbeiderpartiet vil være åpne for å finne brede løsninger i forsvarspolitikken og finansiere oppfølgingen av økte ambisjonen i langtidsplanen på grunn av et endret sikkerhetspolitisk bilde. Vi må fortsette moderniseringen av Forsvaret for å styrke vår evne til suverenitetshevdelse dersom den skulle trues.

- I realiteten kuttes budsjettet med 100 millioner

— Det er bekymringsfullt at forsvarsbudsjettet for 2015 kun dekker investering i nye Kampfly og missilet JSM. Det doble kravet til interneffektivisering er realiteten er et kutt på over 100 millioner kroner i Forsvaret.

— Det går ut over øving og trening, og investeringer i forsvaret. Ikke-planlagte internasjonale operasjoner må tilleggs-finansieres slik at disse ikke belaster Forsvarets ordinære driftsbudsjett. Vi må fortsette å øke budsjettene og finansiere Forsvaret i tråd med langtidsplanen.

— Regjeringen må velge om de vil prioritere sikkerhet eller skattekutt, sier Huitfeldt.

Tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Paul Narum:

«Forsvaret bygges trolig ned»

Det ligger an til en kontinuerlig nedbygging av Forsvaret. Storkjøpet av kampflyet F-35 kan bli norgeshistoriens største investeringsskandale, sier tidligere toppsjef ved Forsvarets forskningsinstitutt Paul Narum.

Paul Narums vurderinger er hentet fra et innlegg nylig i Dagens Næringsliv:

Tvilsomt om Norge kan håndtere en alvorlig sikkerhetspolitisk krise

«Forsvarets viktigste oppgave er å kunne håndtere en alvorlig sikkerhetspolitisk krise i våre nærområder, med egne midler.

Det er i beste fall tvilsomt om Forsvaret klarer det i dag.

Årsaken er at det er vedtatt og planlagt et forsvar som er langt større enn det man har vært villig til å finansiere. Vi har kontinuerlig investert i materiell, enheter og infrastruktur som det senere har vist seg umulig å drifte på forsvarlig måte.

Distriktspolitikk og det kjente og kjære

I Forsvaret har man hatt liten vilje til å kvitte seg med noe kjent og kjært. Og man håpet på at budsjettene kanskje ble bedre i fremtiden. Politisk har man ikke hatt ryggrad til å fronte den nedbyggingen av Forsvaret som de reelle budsjettene la opp til.

Distriktspolitiske hensyn og særinteresse i Forsvaret med god politisk kontakt har ofte også spilt en rolle. Dette har kunnet pågå over lang tid, uten at konsekvensene er blitt for synlige. Som alle andre har man utad ønsket å fremstå som vellykket og effektiv, og det har ikke har vært noen krig hvor Forsvaret som helhet har vært satt på prøve.

Ligger an til kontinuerlig nedbygging av Forsvaret

Forsvarssjefens kommende plan vil – om budsjettene blir som i 2015 — innebære en kontinuerlig nedbygging av Forsvaret. Dagens planlagte kjøp av 52 F-35 kampfly vil måtte reduseres, og de bebudede nye undervannsbåtene blir det ikke noe av. Ambisjonene om et nasjonalt forsvar vil måtte oppgis, og vi vil ikke lenger kunne håndtere alvorlige sikkerhetspolitiske kriser med egne midler.

Sammen med nære samarbeidspartnere og allierte kan vi fortsatt ha et bra og relevant forsvar. Men det vil være svært forskjellig av dagens, og mye av vår nasjonale handlefrihet vil forsvinne.

Norgeshistoriens største investeringsskandale?

Det verste som kan skje er at man, som tidligere, viker tilbake for å ta de tunge politiske beslutningene, og vedtar et forsvar som ikke er økonomisk bærekraftig. Da vil forsvarets operative evne stadig bli dårligere. Kampflykjøpet vil fremstå som norgeshistoriens største investeringsskandale og vi vil meget snart ha et Forsvar helt ute av stand til å løse de oppgavene det egentlig er til for.»

Sjef for offisersforeningen BFO Jens B. Jahren:

«Forsvarets svakheter er blitt veldig synlige»

Forsvarets svakheter er blitt veldig synlig. Men det er godt i stand til å gi god støtte under nasjonale kriser som flom og 22. juli, sier offiserslederen Jens B. Jahren.

I en årrekke har Jens B. Jahren sittet i ledelsen i Befalets fellesorganisasjon. De har ikke tilgang til gradert materiale. Men gjennom sine tillitsvalgte kjenner de Forsvaret svært godt.

— Hvor godt forberedt er Forsvaret i dag?

— Jeg opplever at Forsvaret er i god stand. Vi kan levere raskt og godt til internasjonale operasjoner, og til oppgaver som Garden og Kystvakten. Forsvaret er også i stand til å gi støtte under nasjonale kriser, som flom og 22. juli.

- Det Forsvaret har mye dårligere kapasitet for er de store, militære krisene, som vi ser at nærmer seg som realistiske scenarier. Jeg tenker da på Ukraina.

- Når Telemark bataljon er utenlands...

- Hva er Forsvarets svakheter?

— Det handler om manglende utholdenhet, manglende robusthet, for dårlig reaksjonsevne. Vi klarer ikke samtidig å levere bidrag til internasjonale operasjoner og øve nok og ha god beredskap hjemme. Denne svakheten er blitt veldig synlig.

- Når halve Telemark bataljon jevnlig er utenlands, og hele styrken teller 450-500 soldater, svekkes vi. Da Bell-helikoptrene fikk oppdrag i Afghanistan i 2009 ble Bell-beredskapen hjemme lagt ned.

— Vi er glad for at man nå debatterer terskelforsvaret, med tanke på sikkerhetsbildet rundt oss som er i endring. Russland ruster opp og bedriver det de gjør i Ukraina. NATO har mer fokus på østlige områder.

Alternativet er å fjerne deler av Forsvaret

- Hvordan fungerer egentlig forsvaret vårt i dag?

— Det er et særlig fokus på det grunnleggende, med et Forsvar som kan løse korte kriser, være en god beredskapsorganisasjon, stille gode bidrag til ulike internasjonale oppdrag og løse grensevakter, kystvakt, redningstjenesten og kongevakt.

— Men det er nå påkrevd med fokus også på å ha en reell kvalitet også for det virkelige oppdraget, altså manglende robusthet, utholdenhet og reaksjonsevne.

— Den økonomiske rammen som er skissert for fremtidens forsvar betyr fortsatt nedbygging. Jeg har liten tro på at vi når målet om to prosent av BNP til Forsvaret. Alternativet er å redusere struktur, ta ut kapasiteter og redusere baser, en ikke ukjent måte å gjøre det på, sier Jahren.

Etterretningssjef Kjell Grandhagen

«Russland ingen militær trussel i dag

Dette trakk E-sjefen frem som det mest truende for Norge den 12. februar i år:

• Utviklingen i Russland i lys av annekteringen av Krim og støtten til separatister i Øst-Ukraina.
• Utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika der militante islamistgrupper har tatt kontroll over store landområder. Dette har endret trusselbildet i vestlige land.
• Utviklingen i det digitale rom. Etterretningsvirksomhet fra utlandet fremstår som en stadig større trussel mot norske interesser.
  Kjell Grandhagen sa at Russland fortsatt vil definere NATO som en mulig trussel — et fiendebilde som underbygges av massiv, statlig propaganda. Han ventet også at den høye militære aktiviteten Russland hadde i 2014 vil fortsette.

- Russlands militærstrategi defensiv

Samtidig uttalte Grandhagen nylig til Aftenposten:

«Vi oppfatter fortsatt Russlands grunnleggende militærstrategien som defensiv. Forsvaret av fedrelandet er hovedoppgaven. Men de plusser på noen ting i ordbruken, som «å forsvare russiske interesser i det nære utland», og «forsvare russere utenfor landets grenser». Det er en diffus definisjon. Vi ser noe av dette demonstrert i Ukraina, og vi er bekymret for at det skal skje i andre områder.

Men vi har aldri sett på Norge som «det nære utland», som en del av den russiske definisjonen.»

- Ingen militær trussel mot Norge

Til tross for de betydelige militære og sikkerhetspolitiske endringene i 2014 fastholder E-tjenesten vurderingen av at Russland i dagens situasjon ikke utgjør noen militær trussel mot Norge. Grandhagen sier det er vanskelig å se noen rasjonell grunn til russisk militær aktivitet mot Norge i et kort og mellomlangt perspektiv.

E-sjefen er også usikker på om Russland vil klare å finansiere de planlagte utgiftene til forsvaret frem mot 2020. Dette på grunn av kraftig rubelfall, fall i oljeprisene og uunngåelige, og store konsekvenser for velferdsordninger for det russiske folk.