Norge

Pressekonferanse om Tengs-saken: Feil grunnlag for etterforskningen det første året

En feil med en hårprøve førte politiet på villspor i Birgitte Tengs-saken tidlig i etterforskningen i 1995, fortalte Cold case-gruppen i Kripos på en pressekonferansen onsdag. Først høsten 1996 ble feilen rettet opp.

  • Hans Olav Torgersen

Cold case-gruppen anbefaler at politiet starter ny etterforskning av drapet på Birgitte Tengs.

Birgitte Tengs ble funnet drept nær hjemmet sitt på Karmøy 6. mai 1995. Hun ble 17 år gammel. Onsdag ble det kjent at cold case-enheten i Kripos mener det bør iverksettes en ny etterforskning i saken.

– Jeg vet denne saken påvirker og berører veldig mange. Vårt mål har hele tiden vært å oppklare den, sier politimester Hans Vik i Sørvest politidistrikt på pressekonferansen.

Base i Stavanger

Vik har bestemt at det skal settes ned en etterforskningsgruppe med base i Stavanger. Gruppen skal bestå både av etterforskere fra Sørvest politidistrikt og Kripos.

Espen Erdal i Kripos' spesialgruppe for gamle, uoppklarte saker, den såkalte Cold case-gruppen, sier at man har gått gjennom saken og anbefaler at man starter ny etterforskning.

– Det må imidlertid ikke forstås dithen at man kan vente et nært forestående gjennombrudd. Det er ikke slik at vi for eksempel har et DNA-treff eller en mistenkt som etterforskningen nå vil bli rettet mot. Vi mener det er konkrete etterforskningsskritt som bør følges opp, som vi tror kan lede til en oppklaring, sier Erdal.

Etterforskning i feil retning

Politioverbetjent Torbjørn Aasbø, hovedetterforsker i Cold case-gruppen, fortalte om det som førte etterforskningen i feil retning i 1995:

– Allerede etter en uke fikk politiet beskjed fra Rettsmedisinsk institutt om at noen lange, lyse hår som var sikret fra hånden til Birgitte Tengs ikke tilhørte henne. Politiet la da til grunn at hårene tilhørte gjerningspersonen og etterforskningen videre ble lagt opp med dette som utgangspunkt.

Aktuelle kandidater i saken ble deretter sjekket ut av saken på grunnlag av dette hårbeviset, men høsten 1996 kom kontrabeskjeden, etter at hårprøvene hadde vært i England til nye undersøkelser.

Den nye konklusjonen var at hårene likevel tilhørte Birgitte Tengs.

– 16 måneder etter gjerningen oppsummerte politiet selv situasjonen med at mesteparten av etterforskningen så langt var bygget på feil grunnlag. Politiet besluttet derfor at man måtte gjennomgå tidligere etterforskningsmateriale på ny for å se nærmere på aktuelle personer som tidligere var utelukket på bakgrunn av hårmaterialet. Det var flere man ønsket å se nærmere på. Fetteren var en av disse, sa Aasbø.

Fetteren er lettet

Fetteren til Birgitte Tengs har lenge vært kritisk til politiets etterforskning.

– Saken har ikke vært etterforsket tilstrekkelig noen gang. Det har vært fullt av løse tråder hele tiden, sier advokat Arvid Sjødin til NRK.

Sjødin er advokaten til fetteren til Birgitte Tengs. Fetteren ble først funnet skyldig i tingretten, før han ble frifunnet i Gulating lagmannsrett.

– Det er klart han er lettet, det er første gang noen skal se seriøst på saken hans, sier Sjødin til NRK.

Bygger ikke videre på gammel tilståelse

Fetteren tilsto først drapet, før han senere trakk tilståelsen.

Politiet sier nå at den gamle tilståelsen ikke vil være del av etterforskningsgrunnlaget.

Politiadvokat Tone Aase i den nyopprettede cold case-gruppa sa at tilståelsen fetteren kom med, ikke må legge føringer for den nye etterforskningen. Hun gikk gjennom avhøret i detalj og pekte på en rekke svakheter ved måten det ble gjennomført på.

– Det er blitt stilt spørsmål ved om tilståelsen kunne være falsk og rettet kritikk mot avhørene og mengden av dem, sa hun.

Gruppa mener det er tre hovedutfordringer med tilståelsen. Ett av dem er at fetteren fikk både innsyn og tilgang til saksopplysninger slik at han kunne avgi en full tilståelse enten han var skyldig eller ei.

Videre påpeker de at det er umulig å vite hvordan opplysningene kom fram i avhør fordi de ble nedtegnet etterpå basert på notater som avhører gjorde.
Det tredje punktet gjelder fremgangsmåten i avhørene. De viser til at fetteren etter å ha nektet lenge, ble bedt om å gi en hypotetisk beskrivelse av hvordan drapet kan ha skjedd.

– Etterpå sa politiet at det var han som var gjerningspersonen i historien. Fetteren gjettet på de ulike alternativene og derigjennom fant han det hendelsesforløpet politiet mente var riktig, sa Aase og la til at også Høyesterett har kritisert avhørsmetoden.

Flere andre spor

Også journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr er overbevist om at fetteren er uskyldig. Til NRK sier han at han etter den nye utviklingen i saken, sitter med en klar fornemmelse av at politiet deler hans oppfatning.

Jahr ga i 2015 ut boken «Hvem drepte Birgitte Tengs» og har gått gjennom samtlige dokumenter i saken. Han sier det er mulig å finne Birgittes drapsmann selv om det er over 20 år siden drapet fant sted.

Familien er fornøyd

– Vi er glade for gjenopptagelsen. Jeg har et håp om at vi endelig kan komme i mål nå, sier faren til Birgitte Tengs til Stavanger Aftenblad.

– Det blir selvfølgelig tøft å få rippet opp i saken igjen, men for oss har sorgen vært vedvarende i 20 år. Vi får ta det som det kommer, sier Tengs.

  • Bakgrunn: Kripos: Drapet på Birgitte Tengs må etterforskes på nytt
  1. Les også

    Birgitte Tengs-bok slakter politiets arbeid med drapssaken

  2. Les også

    Birgitte Tengs-saken blir første sak for cold case-enheten

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Karmøy
  2. Drap
  3. Kripos

Relevante artikler

  1. NORGE

    Kripos: Drapet på Birgitte Tengs må etterforskes på nytt

  2. NORGE

    Haugesunds Avis: Nye DNA-spor i Tengs-saken

  3. NORGE

    Faren til Birgitte Tengs fetter: «Tilståelsen er plukket i fillebiter. Vi er uendelig lettet»

  4. NORGE

    Birgitte Tengs’ fetter får ikke prøvd saken sin på ny

  5. NORGE

    Politiet har fått inn 130 tips i Tengs-saken

  6. NORGE

    Birgitte Tengs’ fetter klager Norge inn for FN