Norge

Mobbeoffer (65): «Etter snart 60 år er episoden like levende og brennende.»

Det er brukt minst 209 millioner kroner på manifester, programmer og andre satsinger mot mobbing i norsk skole de siste ti årene. Fortsatt mobbes over 30.000 elever.

«Ingen kom til hjelp, selv lærerne som satt med matpakken sin bak en lukket dør til lærerværelset kom ikke, selv om de helt sikkert hørte rabalderet og skrikene. Etter snart 60 år er episoden like levende og brennende», skriver mann (65) fra Nord-Norge.

  • Jørgen Svarstad
  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

I denne saken har Aftenposten intervjuet tre tidligere mobbeofre. Mobbingen har på ulike måter preget deres voksenliv.

En 65 år gammel mann fra Nord-Norge vil være anonym, men forteller gjerne sin historie for å vise at mobbing ikke er noe nytt.

«Ingen kom til hjelp, selv lærerne som satt med matpakken sin bak en lukket dør til lærerværelset kom ikke, selv om de helt sikkert hørte rabalderet og skrikene. Etter snart 60 år er episoden like levende og brennende», skriver mannen.

Som en beskjeden og liten syvåring – han målte 112 cm og veide under 20 kg – begynte han på skolen i et lite fiskevær.

En episode fra 1. klasse har brent seg fast hos 65-åringen fra Nord-Norge. 1.-klassingene hadde akkurat lært om en som het Pastor Storjohan. Det skulle bli guttens nye navn. De grep fatt i ham og holdt en «dåpsseremoni»i ved vasken i gangen. Foto: Ludvig Killingberg

De andre barna skulle stadig løfte ham og sammenligne høyde og vekt. Etter hvert begynte de yngre elevene, med solid støtte og oppmuntring fra de eldre, å måle krefter med ham.

— Det ble nederlag på nederlag, sier han til Aftenposten.

  • Stian hadde blitt mobbet siden barnehagen. Så kom Facebook.- De skrev at jeg var stygg og ikke fortjente å leve.

Mobbetallene stabile over tid

Fra 2005 til 2015 er det brukt minst 209 millioner kroner på manifester, programmer og andre satsinger som skal bekjempe og gi et bedre læringsmiljø, viser en oversikt Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for Aftenposten (se liste lenger ned i saken).

Men til tross for stadig nye manifester, mener sentrale forskere at mobbetallene har holdt seg stabile over tid, selv om man har sett en nedgang i Elevundersøkelsen etter omdiskuterte endringer i 2013.

— Jeg tror tallet er relativt stabilt, og mener bestemt at den sterke nedgangen ikke er reell. Om det i det hele tatt har vært en liten nedgang, er vanskelig å si, sier pedagogikkprofessor og nestor innenfor mobbeforskningen, Erling Roland.

Les også

Derfor er de nasjonale mobbetallene så usikre

30.300 elever blir mobbet på skolen

For noen uker siden troppet statsminister Erna Solberg (H) opp på Marienlyst skole for å signere en ny partnerskapsavtale mot mobbing. Hun er langt fra den første i rekken av statsministere og kunnskapsministere som har skrevet under på en slik avtale.

Og de 209 millionene som er brukt på satsinger de siste ti årene, er trolig bare bare en liten del av det totale bildet da det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for skolene.

Til tross for manifester og programmer, oppgir 3,7 prosent av elevene som svarte på Elevundersøkelsen i 2015 at de blir mobbet 2–3 ganger i måneden eller mer. Det utgjør omtrent 30.300 av det totale antallet elever i skolen, opplyser Utdanningsdirektoratet.

Husker dåpsseremonien i gangen

En episode fra 1. klasse har virkelig brent seg fast hos 65-åringen fra Nord-Norge. 7.-klassingene hadde akkurat lært om en som het Pastor Storjohan. Det skulle bli guttens nye navn. De grep fatt i ham og holdt en «dåpsseremoni»i ved vasken i gangen.

— Det husker jeg som en veldig nedverdigende opplevelse, sier han nå.

- Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjoner som jeg leser om i dag. Dette er ikke noe nytt, det er noe som har foregått i minst 60 år, sier mannen. Foto: Ludvig Killingberg

Han sa fra om mobbingen, eller «ertingen» som det het da, til lærere.

— Det skjedde veldig lite. Oppfatningen var liksom at sånt var en del av livets skole, sier han.

Han har vært preget av mobbingen hele livet.

— Det er sår der som du ikke får gjort noe med. Det er ikke noe som forsvinner. Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjoner som jeg leser om i dag. Dette er ikke noe nytt, det er noe som har foregått i minst 60 år, sier han.

Mener Bondeviks satsing hjalp

Den første norske antimobbekampanjen kom allerede i 1983, etter at to barn året før hadde begått selvmord som følge av mobbing på skolen. Så kom en ny offensiv på 1990-tallet med blant annet satsing på antimobbeprogrammer, utdeling av veiledningsmateriell til skolen, beredskapsgrupper og elevkonferanser mot mobbing.

Tidlig på 2000-tallet løftet daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) mobbing for alvor opp på den politiske dagsorden. Han hadde som mål å utrydde alle mobbing ved skoler innen høsten 2004. Det første Manifest mot mobbing ble underskrevet, lovverket mot mobbing ble strammet inn og alle skoler fikk tilbud om mobbeprogrammer.

I 2004 besøkte statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) Haugen skole i Oslo i forbindelse med kunst- og kulturkonkurransen «Sammen! Uten mobbing». Foto: Morten Holm, NTB, Scanpix

Målet om null mobbing ble selvsagt ikke nådd, men mye tyder på at Bondeviks satsing hjalp. Tall fra Senter for adferdsforskning (nå Læringsmiljøsenteret) viste at mobbingen ved norske skoler økte med 60 prosent fra 1995 til 2001. Men fra da kunne man se en nedgang på rundt 30 prosent. Dette holdt seg frem til 2004.

— Dette er et svært overbevisende grunnlag for å si at det første manifestarbeidet virkelig hadde effekt. Men så virker det som man ikke hadde så mye trykk på det etterpå, sier professor Erling Roland, som mener fokus ble flyttet til andre prosjekter, blant annet skolereformen Kunnskapsløftet.

Ble mobbet på 1980-tallet: - Man blir skadet for livet

På begynnelsen av 1980-tallet flyttet Anniken Grundt med familien til et mindre sted. De var innflyttere i et miljø som var preget av at mange hadde bodd der i generasjoner. Med få elever i klassen var det vanskelig å finne andre venner og komme seg unna utestengelsen og den daglige mobbingen.

— Jentene var verst. De later som om de er vennen din. Så henger de deg ut og ler av deg. Jeg ble mobbet fordi jeg ikke fikk pupper, hadde tennene på tørk og arvet mye klær. Jeg husker at jeg hadde fått en ny, rosa genser med skulderputer og en svart bukse og gledet meg til å gå på skolen og vise den frem. Endelig ville de kanskje synes jeg var fin. Jeg fikk beskjed om å få av meg den jævla kvalme buksen. Det er de dryppene der. Hele tiden.

Anniken Grundt (41) har fått hjelp til å jobbe med skammen i sitt voksne liv og synes det er tøft, men nødvendig, å fortelle om en vond skolehverdag på 1980-tallet. - Det farligste mobbingen skaper er skam og den skammen er farlig så lenge den ikke snakkes om, sier Grundt. Foto: Jan T. Espedal

I dag er Grundt 41 år gammel. Hun har fått hjelp til å jobbe med skammen i sitt voksne liv og synes det er tøft, men nødvendig, å fortelle om en vond skolehverdag. Nødvendig fordi hun vil hjelpe andre gjennom å fortelle.

Hvem vil være hun som ble mobbet? Vi har et samfunn hvor vi risikerer at mange voksne lever dysfunksjonelle liv.

— Det farligste mobbingen skaper er skam og den skammen er farlig så lenge den ikke snakkes om. Jeg gikk inn i en voksen ungdomsalder med veldig skjør grunnmur. Man blir skadet for livet.

«Jeg ville ikke at noen skulle oppdage det»

Som barn jobbet hun så hardt for å bli akseptert at kroppen alltid var i beredskap. Den beredskapen har hun tatt med seg, og i dag snakker Grundt om «tigeren i rommet». Hun har måttet lære seg å jobbe med de fysiske reaksjonene som fortsatt kommer. Tanker som at «jeg er feil». Mobbingen sitter fortsatt i kroppen.

— Det tok meg mange år å si at jeg ble mobbet. Og jeg ville ikke at noen skulle oppdage det. Hvem vil være hun som ble mobbet? Vi har et samfunn hvor vi risikerer at mange voksne lever dysfunksjonelle liv, sier Grundt.

Det holder med én voksenperson som tror på deg, mener hun. For henne var moren til en venninne på ungdomsskolen redningen. Denne familien tok henne under sine vinger og med datteren, en populær jente, «på sitt lag» ble hverdagen enklere.

Skoler skjønte ikke hvorfor de ble plukket ut

Det har ikke manglet på satsinger mot mobbing. Her er noen eksempler på statlige tiltak:

•Manifest mot mobbing – en serie manifester og tiltaksplaner for å forhindre mobbing. 14,6 millioner fra 2005 til 2015.

•Støtte til mobbeprogrammer: 37 millioner fra 2005 til 2015.

•Læringsmiljøprosjektet: Støtte og veiledning til skoler med vedvarende høye mobbetall: 20,3 millioner fra 2013 til 2015.

Bruk av mobbeprogrammer er ikke ukontroversielt, flere fagfolk er kritiske og mener de ikke har noen effekt.

Læringsmiljøprosjektet fikk en vanskelig start, ifølge den første evalueringen fra forskningsinstituttet NOVA i fjor. Skoler skjønte ikke hvorfor de ble plukket ut, det førte til manglende vilje motivasjon til å delta.

«Det er vanskelig å påvise at det er blitt mindre mobbing på de skolene som har vært med i pilotprosjektet», het det i rapporten, som presiserer at det er begrenset hvor mye man kan si om effekten, siden prosjektet har vart i kort tid.

Manifest mot mobbing har ikke blitt evaluert siden 2004.

Barneombud Anne Lindboe mener vi har brukt penger på ting vi ikke vet om virker.

Barneombud Anne Lindboe mener vi har brukt penger på ting vi ikke vet om virker.- Skolen er brukt litt som et forskningslaboratorium der man kan teste ut alt, sier hun. Foto: Tor Stenersen

— Skolen er brukt litt som et forskningslaboratorium der man kan teste ut alt. I helsevesenet setter man ikke i gang en masse tiltak uten at man vet om de virker. Men i skolen kan det være litt sånn at man setter i gang en masse tiltak og kampanjer uten at man vet hvilke resultater de vil gi. Det er viktig at man bruker penger på tiltak som er evidensbasert, som det er gjort forskning på, sier hun.

Erling Roland tror vi har vært litt for opptatt av å kun forebygge mobbing, fremfor å ta tak i det når det skjer.

— Det er veldig mye vekt på læringsmiljø, altså på gode forhold mellom elever, mellom elev og lærer, på gode rutiner og normer. Jeg mener at vi i Norge har hatt for stor tro på at det alene gjør at mobbetallene går ned. Et forebyggende perspektiv er bra, men ikke tilstrekkelig, sier professoren ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og legger til:

— Jeg mener vi må spisse tiltakene mot å oppdage mobbingen og stoppe den. Man kan ikke utrydde alt det vonde med det gode. Man må også ha behandling når det skjer.

Skrev stil om jenta som satt alene

Det er vinter og 7.-klassingene leker i snøen. «Leken» ender med at hun står barbeint på skøytebanen mens medelever putter snø i skoene hennes. Episoden har brent seg fast hos Julie Marie Bekkevold (20). Det er denne episoden hun trekker frem når hun skal fortelle når mobbingen startet. Kanskje fordi den er fysisk. Og førte til oppvask på skolen. Når hun ser tilbake, forstår hun ikke at barneskolen ikke varslet ungdomsskolen. Kanskje kunne det ha forhindret at ungdomsskoleårene ble så vonde?

- Jeg føler at det var en hel masse mennesker rundt meg som sto og så på at jeg hadde det vanskelig, og som gjorde absolutt ingen ting for å hjelpe meg, sier Julie Marie Bekkevold (20). Foto: Stein Bjørge

Hun hadde et håp, men ungdomsskolen ble aldri den nye starten hun ønsket seg.

I voksen alder setter hun ord på hvordan hun opplevde skolehverdagen. Hvorfor hun tok paracet for å få sove hver kveld. Hvorfor hun begynte å rispe huden med en ødelagt spenne for å flyte inn i en fysisk smerte. Hvorfor hun hatet friminuttene og forsvant inn i musikken. Hvordan blikkene sved. Hvordan de himlet med øynene og fniste når hun sa noe i timen. Hvordan det var å bli tagget som «støgga» på Facebook. Hvordan hun i 8. klasse skrev skolestil om jenta som satt alene. Hvordan kunne en 13-åring skrive så innsiktsfullt om dette?

— Jeg føler at det var en hel masse mennesker rundt meg som sto og så på at jeg hadde det vanskelig, og som gjorde absolutt ingen ting for å hjelpe meg, sier Bekkevold i dag.

Hun fikk bytte klasse etter 9. trinn, og det hjalp litt, men det var fremdeles ingen som pratet med henne om hvordan hun hadde det.

Bekkevold trives i dag med studier i Trondheim, men opplevelsene sitter fortsatt i kroppen. Hun misliker at noen avfeier hendelsene hun selv var utsatt for med at «barn er barn».

— På et tidspunkt er det ikke greit lenger.


Rektor: — Det gjør vondt

— Det gjør vondt å få høre denne elevens beskrivelse og opplevelse av skoletiden sin. Jeg har vært i kontakt med daværende rektor og den aktuelle kontaktlæreren. Skolen kan dessverre ikke gi en uttalelse om den konkrete hendelsen utover det at den ble håndtert som en alvorlig hendelse av rektor, skriver nåværende rektor ved Julie Marie Bekkevolds barneskole i en e-post til Aftenposten.

Han legger til at barneskolen og den aktuelle ungdomsskolen ellers samarbeider tett ved overføring av elever, i samråd med foresatte.

Rektor på ungdomsskolen Bekkevold gikk på kommenterer saken slik i dag:

— Vi forstår godt at det er vondt å oppleve å ikke bli sett i en vanskelig og sårbar situasjon. Som ungdom trenger man trygge voksne rundt seg som kan fange opp det som skjer uten at man behøver å si så mye. Skolen kan dessverre ikke kommentere denne saken spesielt, men vi som jobber i skolen har som oppgave å hele tiden være oppmerksomme på hvordan elevene har det. Det å gi ekstra oppfølging til elever som trenger det, er noe vi jobber med kontinuerlig.

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Ingen mirakelkur i kampen mot mobbing

  2. NORGE

    Skolene dropper programmene mot mobbing

  3. NORGE

    Elevundersøkelsen: Elever i 5. klasse opplever mest mobbing

  4. NORGE

    Forskning viser at mobbing gir like store senskader som vold

  5. FORELDRELIV

    Mistenker du at barnet ditt blir mobbet? Dette er tegnene du bør se etter.

  6. NORGE

    Forteller om mobbing i Drangedal: – Jeg var ikke typen som sladret. Kanskje det var derfor de aldri sluttet.