I fengsel eller på rømmen siden 1988: Drap, henrettelse, gisler og grove ran

Stig Millehaugen har tilbrakt nesten hele sitt voksne liv i fengsel. Nå er han nok en gang på rømmen fra politiet.

Stig Millehaugen i 1992 og 2022.

Med en bag over skulderen ruslet den tettbygde 53-åringen ut av Trondheim fengsel onsdag morgen. Han hadde permisjon i seks timer. Da han ikke var tilbake til avtalt tid klokken 15, gikk riksalarmen.

Politiet mener at mannen, som allerede for over 20 år siden hadde fått stempelet «Norges farligste mann», tok et fly fra Trondheim til Oslo i 12-tiden. Tidligere rømningsforsøk har endt med drap, gisseltagninger og ran.

Millehaugen ble første gang tatt av politiet i 1986, ifølge en Aftenposten-artikkel fra 2009. Forbrytelsen? Heleri.

Den da 17 år gamle unggutten hadde kjøpt en stjålet, dyr boblejakke.

– Tenk at noe så troskyldig som en jakke var starten. Det spesielle med Stig var at han gikk nesten direkte fra heleri til ran og siden drap, sa den pensjonerte politimannen Sverre Olstad den gangen.

Drepte gjengleder

Olstad hadde fulgt gjengmiljøet øst i Oslo i en årrekke. Det var der Millehaugen startet sin kriminelle virksomhet. I 2011 ble han dømt for noe langt mer alvorlig enn heleri.

Dommerne i Oslo tingrett mente at drapet på gjenglederen Mohammed «Jeddi» Javed bar preg av ren henrettelse med skudd i nakken fra kloss hold. De konkluderte med en betydelig fare for at Millehaugen ville begå nye, alvorlige voldsforbrytelser.

Javed var leder i gjengen Young Guns. Ahmed Shahbaz Dad fra B-gjengen ble dømt til 20 års fengsel for å ha bestilt drapet.

Da Millehaugen drepte Javed i 2009 hadde han fortsatt ikke sonet ferdig sin første drapsdom. Han bodde da i et såkalt frigangshjem på Sandaker i Oslo. Det skulle være en overgang til livet utenfor murene. Det var der han ble pågrepet for et nytt drap.

Det var på Haugerud at Millehaugen henrettet gjenglederen. Det er bare et stopp på T-banen fra Tveita hvor han selv vokste opp. På Tveita ble han med i den senere berømte gjengen som bar stedets navn.

Det første drapet

Det første drapet skjedde i desember 1992. Millehaugen satt da i Sarpsborg fengsel. Han hadde planlagt et fluktforsøk og klarte å få en pistol smuglet inn gjennom vinduet på cellen.

Våpenleveringen skapte imidlertid såpass mye bråk at fengselsbetjenten Jon Arild Martinsen kom utenfor døren og spurte hva som skjedde.

Millehaugen svarte at han måtte på toalettet. Da Martinsen åpnet døren, skjøt Millehaugen ham i brystet.

Mens fengselsbetjenten lå døende på gulvet, løp Millehaugen til vaktrommet og truet en annen betjent til å kjøre ham til Oslo. Der meldte han seg for politiet dagen etter.

Tok flere gisler

I 1992 sto Millehaugen bak et mye omtalt ran av et postkontor på Nesbru. Han hadde nylig ranet et postkontor på Svartskog. Dette skjedde mens han var på rømmen fra Berg kretsfengsel, hvor han sonet en seks år lang fengselsstraff for flere grove ran.

I flukten etter ranet på Nesbru tok Millehaugen og hans medsammensvorne to tilfeldige kunder på postkontoret som gisler. De tok seg over fjorden fra Asker til Nesodden. Der presset de en Volvo av veien, før de kjørte videre i den med sjåføren som nytt gissel.

Ransutbyttet på 740.000 kroner ble aldri funnet.

Millehaugen ble dømt til 17 års fengsel for drap og to ran.

Ny flukt – på frifot i åtte måneder

Høsten 2000 rømte Millehaugen igjen, den gangen fra permisjon. Han ble først tatt neste sommer. Da ble han siktet for et ran på en av Kreditkassens filialer i romjulen 2000. Ranerne hadde skutt mot to politimenn. Millehaugen ble dermed også tiltalt for dette.

Denne gangen ble Millehaugen imidlertid frikjent i både tingretten og lagmannsretten. Domstolene rettet kritikk mot det de mente var svak etterforskning fra politiet. Millehaugen ble «kun» dømt for ulovlig våpenbesittelse.

Da han nesten hadde sonet ferdig alle dommene, ble han altså dømt for et nytt drap.

Stig Millehaugen var Norges mest bevoktede fange i 2002. Han saksøkte da staten for behandlingen på Ringerike Kretsfengsel.

Hvorfor fikk han permisjon?

Millehaugen har en lang historie med å rømme fra soning. Likevel fikk den forvaringsdømte permisjon. Hvorfor?

Tore Råen er direktør i Kriminalomsorgen Nord. Han vil ikke gå inn i den aktuelle saken, overfor Adresseavisen.

Han har likevel noen kommentarer på mer generelt grunnlag.

– Forvaringsdømte må tilpasse seg livet i frihet. De må ha en viss kontakt med samfunnet under soning. Det er sikkerhetsmessig viktig. Når man kommer ut så skal man mestre livet i samfunnet. Permisjonssystemet er viktig for å oppnå dette, sier Råen.

Kilder: Aftenpostens og NTBs arkiver