Regjeringen vil ha beredskapslagre for korn. Ekspertene er uenige om hvorvidt det trengs.

Statlig finansiert beredskapslagring av matkorn er blitt utredet flere ganger. Ekspertene har kommet til motstridende konklusjoner om hvorvidt det er nødvendig.

Som Aftenposten tidligere har omtalt har Landbruksdirektoratet anbefalt at staten etablerer beredskapslagre for matkorn. I en rapport de nylig la frem, konkluderte de med at lagrene bør tilsvare et halvt års forbruk i Norge.

I Hurdalsplattformen, som Ap og Sp skrev før de gikk i regjering sammen, lovte de også å etablere slike beredskapslagre. Blant ekspertene er imidlertid meningene delte om hvorvidt det er en oppgave staten bør ta.

Frykter kornmangel

En av dem som har utredet beredskapslagring, er Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse. Smedhaug var statssekretær i regjeringen frem til april i år. I en rapport fra 2013 konkluderte han med at det bør innføres, og det mener han fortsatt.

– Jeg mener vi trenger kornlagre fordi verden har vist seg vanskelig å analysere. Det har vi fått to eksempler på nå, i koronakrisen og Ukraina-krisen, sier Smedshaug.

Landbruksdirektoratet har konkludert med at det ikke er noen reell risiko for at Norge vil komme i en situasjon hvor vi ikke kan importere nok korn.

Når de likevel har anbefalt at staten sørger for beredskapslagring, er det for å gjøre Norge bedre rustet til å takle prissvingninger.

Smedshaug er enig i begrunnelsen, men mener en situasjon med knapphet på korn kan oppstå i fremtiden.

– Nå mangler EU gass og Norge forbereder mulig strømrasjonering. Vi har nylig sett at mange land ikke får importert nok matolje, og dette har ført til innkjøpsbegrensninger i flere land. Intet av dette var forutsett, sier Smedshaug.

Han ser imidlertid ingen grunn til at vi skal kunne forutsi forsyningssituasjonen for korn mer presist enn for andre varer.

Klimaendringer og krig

Smedshaug mener også det er klart at risikoen for en situasjon med kornmangel vil øke fremover.

– Klimaendringene fører trolig til større avlingsvariasjon fra år til år. Etter 2030 kan vi forvente redusert produktivitet globalt, ifølge FNs klimapanel. Kombinert med politisk uro gir det en sterkere begrunnelse for beredskapslagring, sier han.

Hvis et beredskapslager skal monne i en krisesituasjon, mener Smedshaug det må tilsvare minst et halvt års forbruk av korn i Norge – i tråd med Landbruksdirektoratets utredning.

Som Aftenposten tidligere har omtalt, er det en del ledig kapasitet i eksisterende lagre. Mest ledig plass er det i Norges største kornlager, Stavanger havnesilo.

Hvis det går som eieren Felleskjøpet planlegger, vil den imidlertid bli revet om noen år. Landbruksdirektoratet har anslått at hvis den ikke lenger er tilgjengelig, vil det ta syv år å etablere lagerkapasitet for et halvår.

Vil dekke kostnader

Smedshaug mener staten bør vurdere å gå i forhandlinger med Felleskjøpet, i håp om en leieavtale frem til kapasiteten blir tilstrekkelig økt andre steder.

På lengre sikt mener han, som direktoratet, at lagrene bør ligge i tilknytning til eksisterende infrastruktur – helst på Østlandet.

Da er det aktørene i næringen som står for lagringen, men staten betaler deres kostnader.

– Det er ingen aktører som har råd til å påta seg et samfunnsansvar av dette omfanget. Det er snakk om kostnader minst i hundre millionersklassen bare for å bygge tilstrekkelig infrastruktur, sier Smedshaug.

Godt nok forberedt

Økonom og tidligere landbruksforsker Ivar Pettersen har også utredet om Norge trenger kornlagring. I 2014 skrev han, som forsker i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), en rapport for Landbruks- og matdepartementet.

I rapporten vurderte han ulike tiltak for sikker matforsyning og konkluderte med at Norge ikke vil ha nytte av statlig lagerhold av matkorn.

Pettersen anså en forsyningssvikt som varer i mer enn en måned – det vil si full stans av import, som svært usannsynlig. Og han påpekte at næringen har noe lagerhold fra før.

Solberg-regjeringen ba NILF lage en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning. Her kom Pettersen kom til den samme konklusjonen som sist.

Næringens ansvar

Pettersen tror fortsatt det er liten grunn til å tro at statlig kornlager kan hindre kraftige prisvariasjoner i Norge.

Hvis man skulle komme til at lagerholdet bør styrkes, mener han det primært må være næringens ansvar.

– Hele kornnæringen i Norge er en beskyttet næring, fordi den skal ivareta samfunnshensyn. Norge har et høyt importvern, og det omfatter ikke bare landbruket, men også møllene og kornsiloene, sier Pettersen.

Om nødvendig mener han staten kan ha hjemmel til å pålegge aktørene i næringen å ha en viss mengde korn på lager, etter Næringsbereskapsloven.

Uenig i begrunnelsen

Når Landbruksdirektoratet begrunner rådet om å etablere beredskapslagring med at det er risiko for høye priser, mener Pettersen det ikke er tilstrekkelig.

– Budsjetteffektene er ganske små, selv ved store prisvariasjoner på matkorn. De har for eksempel langt mindre virkninger enn de vi har sett for strømpriser, sier han.

I stedet mener han at staten kan vurdere å støtte husholdninger med svak økonomi, og påpeker at det har staten gjort i strømpris-krisen.