Ukrainske flyktninger fikk ikke penger de hadde krav på. UDI må etterbetale.

Utlendingsdirektoratet (UDI) jobber på spreng for å finne ut hvem de skylder penger.

I mars i år var det rekordpågang av ukrainske flyktninger ved Nasjonalt mottakssenter i Råde. Mange av asylsøkerne som flyttet inn på akuttmottak i denne perioden, kan vente seg en høstbonus fra UDI. Flere har ikke fått pengene de har krav på.

Flere tusen ukrainske flyktninger som nå er i ferd med å etablere seg i kommuner over hele landet, kan vente seg en bonusutbetaling fra UDI i løpet av høsten.

Grunnen er at mange aldri fikk de økonomiske basisytelsene de hadde krav på da de bodde i akuttmottak.

I midten av juli ble statsforvalterne informert om at UDI var kjent med at mange ukrainske flyktninger ikke har fått basisytelser for hele botiden i akuttmottak.

«Dette skyldes tidvis store ankomster, oppstart av mange nye akuttmottak og en generell mangel på betalingskort for driftsoperatører», går det frem av et informasjonsnotat Aftenposten har fått innsyn i.

UDI har de siste ukene jobbet med å kartlegge omfanget og hvem det gjelder. Disse vil få etterbetalt utestående basisbeløp, opplyser UDI.

– UDI er nå i full gang med kartlegging av beboere med utestående basis-utbetalinger. Vi kan foreløpig ikke si noe om når vi vil starte selve tilbakebetalingene, men UDI ønsker å presisere at dette er en høyt prioritert sak og at det er mange som jobber med saken, skriver presserådgiver Per-Jan Brekke i UDI.

Til Aftenposten kan ikke UDI si hvor mange det gjelder eller hvor store beløp som må etterbetales.

– Antall asylsøkere som har benyttet seg av et botilbud i regi av UDI, har gjennom året vært betydelig. Kartleggingen av hele denne beboermassen tar dermed noe tid. Gjennom de neste ukene vil behandlingen av disse sakene komme i gang, svarer Brekke.

Datachip-problemer

Den siste tiden har det kommet i overkant av 500 nye ukrainske flyktninger pr. uke til Norge. I mars og april ble det registrert opp mot 500 krigsflyktninger daglig.

Noen av flyktningene har bodd privat, men flertallet er blitt innkvartert i akuttmottak over hele landet. Disse asylsøkerne skulle etter planen få et fast månedsbeløp. De fleste som driver asylmottak deler ut kontantkort til beboerne. Disse betalingskortene brukes til å betale varer i butikker.

Da flyktningstrømmen var størst, opplevde mottaksselskapene at det var umulig å få levert slike kort. Den globale mangelen på databrikker førte til at det lenge var store problemer med å få tak i kort, får Aftenposten opplyst.

– Etterslepet på basisutbetalinger skyldes etter alt å dømme mangel på kontantkort som var en utfordring i perioden fra mars i år frem til begynnelsen av juni, skriver Per-Jan Brekke i UDI.

Det skal også i perioder ha vært problemer med datasystemet som UDI og mottakene bruker for å holde oversikt over asylsøkere og hva de skal ha av ytelser.

Dette har de krav på

Alle asylsøkere i mottak skal få utbetalt en basisytelse to ganger i måneden. Disse pengene skal dekke mottaksbeboers personlige utgifter, ifølge UDIs regelverk med faste satser:

  • Enslige voksne som bor i akuttmottak uten kantine har krav på 2044 kroner i måneden. Ektepar/samboere 3287 kroner.
  • Voksne på akuttmottak med matservering har rett på 447 kroner i måneden.
  • Barn fra 0–17 år utløser en basisytelse på 1766 kroner i akuttmottak med selvhushold, mens mindreårige i mottak med kantine får et bidrag på 402 kroner.
  • Enslige mindreårige skal få en månedlig basisytelse på 505 kroner eller 2415 kroner (selvhushold).
  • Enslige forsørgere får et tillegg på 264 kroner i mottak med kantine. 881 kroner for de som lager sin egen mat.
  • Asylsøkere som ikke bidrar til å avklare sin identitet får nesten halvert basisytelse.

Hero har inntil denne uken drevet akuttmottak på Alna i Oslo. Regionleder Ole Valen forteller at i mangel på kontaktkort fikk beboerne rekvisisjoner de kunne bruke i butikkene i nærheten.

Fikk kontanter eller rekvisisjon

Både Røde Kors og andre organisasjoner har vært bekymret for at ukrainske flyktninger har for lite penger til mat og livsopphold. Tidligere i år opplevde Fattighuset i Oslo at det var flest ukrainske flyktninger i den lange matkøen. Enkelte har også måttet ta opp forbrukslån for å klare seg i Norge.

Men Hero, som er landets største mottaksoperatør, forsikrer at beboere i akuttmottak har fått kostpenger og mat også under den mest kaotiske perioden i vår.

– Vi har et system der vi bruker bankkort. I den perioden det var stor mangel på bankkort, samtidig som UDIs datasystem var nede, løste vi problemene på ulike måter. Noen steder fikk beboerne kostpenger i kontakter, andre steder fikk vi butikker til å ta imot rekvisisjoner. Ved ett mottak opprettet vi et slags alt i ett-gavekort på et kjøpesenter i nærheten, forteller regiondirektør Ole Valen i Hero.

Han antar at etterbetalingen fra UDI kan dreie seg beboere som kun har fått utbetalt kostpenger, men ikke resten av basisytelsen de har krav på.

I brevet Statsforvalteren sendte til alle kommuner i Viken og Oslos bydeler i juli, skisseres det at de første etterbetalingene vil kunne skje fra slutten av august:

«Alle som har et ubetalt krav vil bli direkte kontaktet pr. post av UDI, med en beregning for deres tilgodehavende restbeløp og forespørsel for hvor de ønsker restbeløpet utbetalt.»