Idet arbeidsroen senker seg over landets klasserom, får kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i dag, 3. september, overlevert en utredning som spør om det elevene lærer, er tilpasset fremtidens behov.

Flere skolereformer har ikke endret innholdet i skolen, tvert imot har skolen fått i oppgave å sikre at stadig flere utenomfaglige temaer er kommet på timeplanen.

Kunnskapsministeren er sikker på at dagens ungdomsskoleelever vil ha behov for omstillingsevner når de går ut i arbeidslivet om ti år.

— Samfunnet har endret seg mye de siste ti årene når det gjelder arbeidsinnvandring og hyppigere jobbskifter. I fremtiden vil det være enda større tempo i endringene. Vestens relative dominans i verden vil trolig være svakere, Kina og andre land med fremvoksende økonomi vi gi oss mye sterkere internasjonal konkurranse. Skolens viktigste oppgave blir i enda større grad å lære elevene å lære å lære. I det 21. århundre vil man også trenge andre ferdigheter enn de som er IQ-basert, blant annet vil evne til selvkontroll, selvregulering og konsentrasjon bli viktigere.

Han legger vekt på at ungdom bombarderes av inntrykk mye mer massivt enn hva hans generasjon gjorde.— Det er ikke mulig å kontrollere eller styre denne strømmen av informasjon, vi må lære elevene å takle den. Denne utredningen dreier seg ikke om vi skal ha en kunnskapsskole eller ikke, men hvordan vi skal utvikle den.

Nytt og gammelt på Morellbakken

Uvitende om at skolestatsråd Torbjørn Røe Isaksen snart skal fordype seg i Norges offentlige utredning (NOU 7:2014), har niendeklassingene Tora Hesthammer og Mathias Karsrud funnet seg til rette i klasserommet ved Morellbakken ungdomsskole i Oslo.

Skolen, som åpnet dørene i 1921 under navnet Aker Kommunale Middelskole, har siden skiftet navn i pakt med endringer i norsk skolepolitikk: Grefsen middelskole, høyere skole, realskole, gymnas og videregående skole inntil høsten 2013, da den gjenoppsto som Morellbakken skole, oppkalt etter gårdbruker og politiker Peter Andreas Morell på Grefsen. I solhellingen utenfor har lærere og elever plantet nye morelltrær i frukthagen.

Siden 1921 har Morellbakken skole hatt syv navn som reflekterer skolepolitikken. - - Jeg bruker digitale verktøy så elevene kan repetere og gjenta fagstoffet slik at de blir trygge, for da våger de å stille nye spørsmål, sier lærer Hallgeir Vige sammen med Mathias Karsrud og Tora Hesthammer.
SIGNE DONS

Tora og Mathias er svært fornøyd med å tilhøre det første kullet på den nye skolen.— Vi får være med å påvirke hvordan vi har det og hvordan vi skal lære, sier de to, som også var med på å bestemme da skolen skulle ansette 12 nye lærere i vår. Alle søkere måtte gjennom en 90 minutters audition foran lærere og elever.

Test deg selv: Har du nettvettet i behold?

Langsom tid

Skolens ledelse, rektor Bente Borrebæk og viserektor Marit Jensen, har satt sammen nye lærerteam tilpasset ideen om at elever og lærere skal arbeide på tvers av fagene for å sikre at kompetanse og ferdigheter i lesing, skriving, regning og fremføring blir bedre i alle fag gjennom skoleåret.

— Vi legger vekt på langsom tid, at elevene skal få mulighet til å gjennomgå og repetere det de allerede har lært før de skal lære noe nytt, sier Marit Jensen, som har hatt ansvar for å utvikle kompetansemålene på de tre trinnene. - Dette må være skoleleders ansvar, vi må legge til rette for at lærerne kan skape den gode undervisningen, gjøre elevene trygge og lærelystne.

Den nye skolen henter gjerne inspirasjon hos teknologiskolen Hundsund på Fornebu. Naturfaglærer Hallgeir Vige flipper (lager korte videoinstruksjoner) når nytt fagstoff skal gjennomgås. Åpenhet og deling basert på digitalt samarbeid er viktige prinsipper for elever og lærere selv om det byr på utfordringer i de snart hundre år gamle skolebygningene.

Dette er Morellbakkens mål:

  • Utfordre:

Trene elevene i å ta egne beslutninger og forstå konsekvensene.

Trene elevene i å stille spørsmål det ikke er entydige svar på.

  • Utforske:

Trene elevene i å utforske og utfolde egne skapende krefter.

  • Utvikle:

Trene elevene i god allmennkunnskap og tillit til egne evner

For mye bredde – for lite dybde

Professor Sten Ludvigsen ved Universitetet i Oslo leder arbeidet med å utrede hva norske elever trenger å lære for å møte kravene samfunnet og arbeidslivet vil gi dem i nær fremtid. Norsk skole har vært gjennom mange læreplaner fra den første Normalplanen i 1939 til Kunnskapsløftet i 2006.

Informasjon er et klikk unna, mens kunnskap forutsetter mange timers hardt arbeid

— Men det er første gang noen ser historisk på fagene og læreplanens innhold og hvordan den er organisert i forhold til de raske teknologiske endringene som skjer i samfunnet, sier professor Ludvigsen og sukker på vegne av hele Skole-Norge:

— Hver gang det har oppstått en ny utfordring knyttet til barn og ungdom, krever politikerne at «dette må inn i skolen». Resultatet er at skolen er preget av stofftrengsel, det er så mange gode formål som skal dekkes at det går på bekostning av elevenes dybdelæring. Læreforskningen viser at slik dybdelæring blir borte i mange av de brede skolefagene. Elevene lærer ikke de grunnleggende ferdighetene knyttet til hvert fag slik at de blir i stand til å lære nytt og bygge videre på sin kompetanse på tvers av fagene.Hovedutredningen vil ta stilling til om det er behov for fagfornyelse eller om faginndelingen bør endres, delutredningen er et faktagrunnlag som skisserer blant annet disse hovedutfordringene for skolen:

• Gjennomføring av videregående opplæring

• Rekruttering til læreryrket

• Økt dybdelæring og læringsfremmende vurdering

• Systematisk arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse

Fra pensum til kompetanse

Internasjonalt har Norge fulgt pedagogikkens hovedstrøm og gått bort fra pensum- til kompetansebegrep.

— Vi er på linje med mange land som står midt i denne omstillingen i måten å tenke på for å gjøre undervisningen mer fleksibel uten å miste grepet om hvilke ferdigheter elevene må mestre og kontinuerlig utvikle gjennom hele det 13 år lange skoleløpet.

Ludvigsen legger vekt på at i dagens samfunn er informasjon et klikk unna, mens kunnskap forutsetter mange timers hardt arbeid.

— For å få elevene til å lykkes med det harde arbeidet, må de også trenes i utholdenhet og kritisk, kreativ tenking. Det gjelder alt skolearbeid, men særlig i måten de bruker de digitale verktøyene på.

Les om tre skoler som har lykkes med å satse digitalt:

Konnerud barneskole

Hundsund ungdomsskole

Sandvika videregående skole